Boris Leonidovitsj Pasternak, russisk forfatter. Han studerte musikkteori allerede som trettenåring og forsøkte seg som komponist; deretter jus- og filosofistudier. I 1914 kom hans første diktsamling, En tvilling i skyene, fulgt av bl.a. Min søster livet (skrevet 1917, utg. 1922) og Temaer og variasjoner (1923). Han var påvirket av symbolismen og dels av futurismen, men skapte en høyst personlig stil. Sentrale temaer er natur og kjærlighet, som han gjør «nye» gjennom en tilsynelatende naiv måte å oppfatte dem på, bygd på dristig billedbruk, overraskende assosiasjonssprang og utnyttelse av lydeffekter. Dette gjør Pasternaks tidlige lyrikk vanskelig tilgjengelig, og i de større episke diktene Året 1905 (1926–27), Løytnant Schmidt (1926–27) og Spektorskij (1925–30) søkte han å overvinne sin «subjektivisme» ved å ta opp emner fra revolusjonen 1905 og intelligentsiaens situasjon i tiden frem til 1917. Men også i disse verkene og i hans prosa, Fortellinger (1925) og den selvbiografiske Leidebrev (1931), er det lyrikeren Pasternak som dominerer.

Etter diktsamlingen Den annen fødsel (1932) forstummet han stort sett som dikter på grunn av kraftig kritikk fra partiideologene. I Stalins terrorperiode i 1930-årene arbeidet han vesentlig som oversetter (av bl.a. Shakespeare og Goethe). I den menneskeligere atmosfære under den annen verdenskrig fikk han utgitt to nye diktsamlinger, Med tidlige tog (1943) og Jordens vidde (1945), som viser markert forenkling i stilen, sammenlignet med de tidligere samlingene.

Allerede fra begynnelsen av 1930-årene hadde imidlertid Pasternak arbeidet med det verket som skulle bli den store romanen Dr. Zjivago (Zhivago). Hovedpersonen Jurij Zjivago er på mange måter Pasternaks selvportrett. Han hevder individets rett til å leve sitt eget liv og protesterer mot alle forsøk på å regulere livet og styre historiens gang ved forordninger og propaganda. Boken stiller individets imitatio Christi opp mot sovjetstatens ideologiske avgudsdyrking, og fremstiller 1917-revolusjonen som en serie marginale begivenheter. Romanen forkaster derved sovjetstatens ideologiske grunnlag, samtidig som den avmytologiserer revolusjonen. I 1956 innleverte Pasternak manuskriptet til tidsskriftet Novyj mir, som avviste det. I mellomtiden hadde han overlatt en kopi til agenten for den italienske forleggeren Feltrinelli, som utgav romanen på italiensk og russisk i 1957. Den vakte stor oppsikt og ble straks oversatt til en rekke språk (norsk overs. 1958).

I 1958 ble Pasternak tildelt Nobelprisen i litteratur, og dette utløste en voldsom kampanje mot ham i hjemlandet. Han ble ekskludert av forfatterforeningen og tvunget til å si fra seg prisen for å unngå å bli sendt ut av landet. Hetsen mot ham ble deretter dempet, men den hadde knekket ham og var utvilsomt medvirkende til hans død i 1960. En selvbiografisk innledning til en planlagt utgave av hans dikt i 1957 er utgitt separat (norsk overs. Forsøk på en selvbiografi, 1958). Et ikke avsluttet skuespill, Den blinde skjønnhet, ble posthumt utgitt i Storbritannia (1969). Pasternak ble «rehabilitert» i 1980-årenes SSSR, og Dr. Zjivago kom endelig ut, først i Novyj mir. Det er utgitt flere samlinger av diktene hans, bl.a. med hans siste syklus fra 1950-årene, Når det klarner, likesom av hans prosa; også essayer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.