Maxim Biller

Faktaboks

Maxim Biller
Født
25. august 1960, Praha, Tsjekkoslovakia (nå i Tsjekkia)

Artikkelstart

Maxim Biller er en tysk forfatter og journalist. Som journalist og spaltist er Biller kjent, til dels beryktet, for sin provoserende og skarpe tone, og som skjønnlitterær forfatter er han særlig kjent for romanen Sechs Koffer (2018). Som forfatter identifiserer han seg som en jødisk forfatter som skriver på tysk.

Biografi

Maxim Biller ble født i Praha. Foreldrene var russiske jøder som hadde flyttet fra Sovjetunionen til Praha på 1950-tallet. I 1970 emigrerte familien til Vest-Tyskland og bosatte seg i Hamburg. Biller studerte tysk litteratur, historie og filosofi ved universitetene i Hamburg og München, og i 1983–1984 tok han journalistutdanning.

Som journalist skrev han i tidsskriftene Der Spiegel, Die Zeit, Faces og Tempo. I Tempo (1985–1996) hadde han en fast spalte med tittelen 100 Zeilen Hass, en spalte som gjorde ham kjent for sin satiriske og provoserende penn. Disse tekstene ble i 2017 utgitt i bokform. Fram til 2019 var han fast spaltist i Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung, hvor han jevnlig skrev Moralische Geschichten (bokform 2005), han har også en spalte i Die Zeit med tittelen Über den Linden. I 2015–2016 deltok han i fjernsynssenderen ZDF (Zweites Deutsches Fernsehen) sitt litteraturprogram Literarischer Quartett.

Billers journalistiske arbeid har i stor grad bidratt til hans rykte som en satirisk og provoserende offentlig debattant. Gjennom sine mange kritiske utsagn om den tyskspråklige samtidslitteraturen, som han i 1991 mente var like kjedelig som et kart over sentrum av byen Kiel, har han satt sitt preg på litterær debatt. Biller, som definerer seg tydelig som en jødisk forfatter, er en viktig jødisk stemme i dagens Tyskland og en debattant som gjerne setter et kritisk søkelys på aktuelle samfunnstendenser.

Forfatterskap

Biller er primært en prosaforfatter. Han har skrevet flere romaner, men også en rekke fortellinger og short stories (korte fortellinger, gjerne med et overraskende poeng). Et gjennomgående tema i forfatterskapet er hva det innebærer å være jøde og leve i Tyskland i dag samt mellommenneskelige relasjoner, som ofte er selvbiografisk forankret.

Fortellinger og short stories

Biller debuterte med kortprosa og fortellinger. Hans to første samlinger var Wenn ich einmal reich und tot bin (1990) og Land der Väter und Verräter (1994). En gjennomgående holdning blant anmelderne var at Biller var en dyktigere journalist enn skjønnlitterær forfatter. Senere prosasamlinger har endret denne vurderingen, samtidig som flere av hans utgivelser, blant annet Harlem Holocaust (1998), Bernsteintage (2004), Liebe heute: Short Stories (2007) og ikke minst novellen Im Kopf von Bruno Schulz (2013), har fått oppmerksomhet utover det tyskspråklige området. Enkelte, blant annet Im Kopf von Bruno Schulz (2013), har blitt oversatt, blant annet til engelsk. I 2020, i anledning av Billers sekstiårsdag, kom Sieben Versuche zu lieben, som samler tretten av forfatterens mest kjente fortellinger.

Romaner

Det er en klar tematisk sammenheng mellom Billers kortprosa og hans romaner. Også i romanene står det å være jøde i dagens Tyskland sentralt, det samme gjør selvbiografiske erfaringer, både i kjærlighetsforhold og/eller seksuelle relasjoner og – ikke minst – som del av en jødisk familie fra Øst-Europa. Han debuterte som romanforfatter med Die Tochter i 2000.

I 2003 kom romanen Esra. Handlingen er basert på et av forfatterens kjærlighetsforhold og samboerskap samt erfaringene med denne kvinnens familie. Da boka kom ut, gikk Billers eks-partner til sak, som endte med at romanen ble inndratt og forbudt; forbudet gjelder fortsatt (2021). Rettssaken, som er enestående i tysk etterkrigstid, utløste en omfattende debatt om kunstnerisk frihet og forfatterens forhold til og bruk av levende modeller.

Selvbiografiske er også romanene Der gebrauchte Jude (2009) og Biografie (2016). En stor suksess ble romanen Sechs Koffer (2018), hvor Biller tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie: en russisk-jødisk familie som på 1950-tallet flytter fra Sovjetunionen til Praha, og som i 1970, to år etter Prahavåren, emigrerer til Vest-Tyskland.

Essayist

Biller har skrevet en rekke essayer, de fleste først publisert i ulike aviser og tidsskrift, senere utgitt i bokform. Som essayist og spaltist fører Biller en meget skarp og satirisk penn, og hans fremste virkemiddel er tabubrudd og provokasjon. Blant hans mest kjente essayer er hans oppgjør med den tyske samtidslitteraturen, blant annet i So viel Sinnlichkeit wie der Stadtplan von Kiel (1991), Ichzeit (2011) og Letzte Ausfahrt Uckermark (2014). I 2018 ga han ut sine poetikkforelesninger som han holdt ved Universitetet i Heidelberg samme år: Literatur und Politik, Heidelberger Poetikvorlesungen (2018). Han har også skrevet en rekke samfunnskritiske essayer, blant annet Die dritte Ethnie (2003), Deutsche deprimierende Republik (2009), Antisemiten sind mir egal (2014) og Sind Sie auch ein Linksrechtsdeutscher? (2019). I 2020 kom et utvalg av hans mest kjente essayer gjennom tidene: Wer nichts glaubt, schreibt. Essays über Deutschland und die Literatur.

Utmerkelser

Maxim Biller har fått en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

  • Tukan-prisen (1994)
  • Otto Stoessl-prisen (1996)
  • Else Lasker Schüler-prisen (1997)
  • Theodor Wolff-prisen (1999)
  • Brødrene Grimm-professoratet ved Universitetet i Kassel (poetikkdosentur) (2008)
  • Würth-litteraturprisen for europeisk litteratur (2012)
  • Poetikkdosenturet ved Universitetet i Heidelberg (2018)
  • Poetikkdosenturet ved Universitetet i Göttingen (2018)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg