liturgi

I kristendommen er liturgi forskriftene for gudstjenesten i kirken, særlig tjenesten ved alteret.

Faktaboks

Uttale
liturgˈi
Etymologi
av gresk ‘offentlig tjeneste’

Bakgrunn

I Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av Det gamle testamentet/Den hebraiske bibel, brukes begrepet liturgi om den jødiske tempeltjenesten. I den tidlige kristne kirke ble begrepet liturgi brukt om den vanlige nattverdgudstjenesten. Nattverdgudstjenesten inneholdt lesninger fra Bibelen, preken, forbønn, innvielse av brød og vin (nattverd), utdeling og sang.

I tidlig kristendom var det neppe noen ensartet liturgi, men utviklingen gikk i retning av stadig større enhet på dette området.

Etter reformasjonen oppstod forskjellige liturgier innenfor de ulike kirkesamfunnene, men man kan som oftest finne de samme hovedtrekkene hos dem som har en fast liturgi. De felles hovedtrekkene er å finne i rekkefølgen eller ordenen.

I Den norske kirke

Frem til 1990 ble liturgien i Den norske kirke vedtatt av Kongen i statsråd. Fra 1990 ble beslutningsmyndigheten delegert til Kirkemøtet. Den siste gjeldende liturgiske ordningen ble vedtatt i 2011. Forskrifter for gudstjenester og kirkelige handlinger i Den norske kirke finnes i Gudstjeneste for Den norske kirke 2011. Den bygger blant annet på Ny høymesseliturgi 1977, Gudstjenestebok for Den norske kirke (2 bind 1992) og Alterboken 1920.

Gudstjeneste for Den norske kirke 2011 følger den samme ordenen som i de fleste andre kirkesamfunn: Samlingsdel, orddel med lesninger fra Bibelen og preken, forbønn, nattverddel og avslutningsdel. Det er gitt en rekke valgmuligheter i liturgien fra 2011. Blant annet kan lokalmenighetene velge hvilken liturgisk musikk de ønsker å bruke i sine gudstjenester, og de kan formulere en rekke bønner selv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg