Faktaboks

Vilnius
russisk Vilna, polsk Wilno, tysk Wilna
Uttale
vˈilnius
Vilnius
Vilnius ble endelig innlemmet i Litauen og gjort til hovedstad først i forbindelse med at Litauen ble sovjetrepublikk i 1940.
Av .
 St. Stanislav-katedralen
Den romersk-katolske St. Stanislav-katedralen i nyklassisistisk stil.
St. Stanislav-katedralen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Gediminas
På slottsberget midt i byen ligger ruinene av Gediminas' borg. Porttårnet Ostra Brama er en rest av den gamle festningen
Gediminas
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vilnius. Til høyre den russisk-ortodokse Hellige Mors kirke, til venstre Sankt Johannes-kirken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vilnius er hovedstad i Litauen, på begge sider av elven Neris (Vilija). Byen har 552 787 innbyggere (2022). Storbyområdet har 718 507 innbyggere (2020).

Bybeskrivelse

Gamlebyen (Senamiestis) ligger sør for elven Neris og vest for elven Vilnia. Hjertet i gamlebyen er slottsberget (Gedimino kalnas), som er 48 meter høyt. Her er ruinene av Gediminas' borg. Porttårnet Ostra Brama er en rest av den gamle festningen. Det ble opprinnelig bygd på 1200-tallet, men er senere renovert og huser nå et museum.

Vilnius har mange vakre byggverk i en rekke ulike arkitektoniske stilarter. Nedenfor slottsberget er den romersk-katolske St. Stanislav-og St. Vladislav-katedralen som ble oppført i perioden 1777–1801 i nyklassisistisk stil. St. Anna-kirken, St. Franciskirken og St. Bernadinkirken er bygd i sengotisk stil. På rådhusplassen er det tidligere rådhuset, som ble oppført i 1432 i gotisk stil. Det ble ombygd i 1799 i neoklassisk stil og brukes nå som et turistkontor. I gamlebyen er det i alt 28 kirker, hvorav 21 er romersk-katolske og fire er russisk-ortodokse. De fleste synagogene og andre jødiske religiøse bygninger ble revet i 1950-årene. Byens historiske sentrum ble i 1994 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Den såkalte «nybyen» (Naujamiestis), som ble utbygd på 1800-tallet, er vest for gamlebyen. Nyere bydeler er vokset fram sør og nord for gamlebyen og «nybyen», samt vest for «nybyen».

Etnisk sammensetning

Den etniske sammensetningen i Vilnius er 63,2 prosent litauere, 16,5 prosent polakker, 12,0 prosent russere, 3,5 prosent belarusere, 0,4 prosent jøder og 4,4 prosent andre (2011).

Næringsliv og samferdsel

Vilnius er landets finanssenter og en viktig industriby med maskin-, elektroteknisk, tre-, beklednings- og næringsmiddelindustri med mer. Flere utenlandske banker har kontor i Vilnius. Turismen er av stor betydning. 1,4 utenlandske turister besøkte Vilnius i 2019.

Hovedstaden er et samferdselsknutepunkt med motorveier til Kaunas og Klaipeda og et godt veinett til andre byer. Det er jernbaneforbindelser til Litauens største byer. En internasjonal flyplass er fem kilometer sør for Vilnius.

Kultur og utdanning

I Vilnius er det mange museer, herunder nasjonalmuseet, museet for samtidskunst og et holocaust-museum. Museet som er viet okkupasjonen under sovjettida (The Museum of Occupations and Freedom Fights), ble etablert i 1992 og holder til i det tidligere hovedkvarteret for KGB i Litauen. St. Michael kirken fra 1594 ble i sovjettida omgjort til et museum for religiøs kunst. I byen er det blant annet også et museum for teater, musikk og film, et energi- og teknologimuseum og et ravmuseum.

Sammen med Linz var Vilnius europeisk kulturhovedstad i 2009.

Vilnius har tretten universiteter og flere høyskoler. Vilnius-universitetet, som ble etablert i 1579 av jesuitter, har vel 23 000 studenter (2022). Dette er det eldste universitet i de baltiske land.

Sammen med

Historikk

Vilnius går tilbake til 900-tallet og ble i 1323 Litauens hovedstad under storhertug Gediminas. I perioden fra 1569 til 1572 var det realunion mellom Litauen og Polen med Warszawa som hovedstad. I 1795 kom Vilnius under Russland. I 1915 ble byen inntatt av tyskerne og skiftet i 1919–1920 flere ganger eier. Russerne besatte byen i juli 1920 og avstod den til Litauen. Folkeforbundet ga sin godkjennelse under forbehold av folkeavstemming, men dagen før denne rykket polske friskarer under ledelse av Lucjan Żeligowski inn og proklamerte staten Sentral-Litauen, som i 1922 ble tilsluttet Polen. Byen hadde overveiende polsk og jødisk befolkning, mens befolkningen i omlandet var litauisk og belarusisk. Litauen fastholdt Vilnius som landets hovedstad og holdt grensen sperret inntil Polen i 1938 tvang igjennom åpning av grensen. Byen ble besatt av sovjettropper i 1939.

Forut for andre verdenskrig var byen preget av dens jødiske befolkning. I omtrent 150 år fungerte byen som et østeuropeisk senter for jødisk kultur. Det jødiske samfunnet ble ødelagt under krigen. Den jødiske befolkningen ble redusert fra 80 000 i 1941 til 6000 i 1945, i noen av de mest omfattende jødeforfølgelsene som fant sted under krigen.

Norge i Vilnius

Norge har ambassade i Vilnius.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg