Religionsfilosofi, disiplin som tar opp grunnleggende religiøse og religionsvitenskapelige fenomener og begreper, for eksempel det hellige, selvet, verdensaltet, midler til kunnskap slik som åpenbaring. Filosofi finnes innen mange religiøse tradisjoner slik at vi kan snakke om religionsfilosofi innen hinduismen, buddhismen sikhismen, islam osv.

Religionsfilosofi i de vestlige land har tidligere ofte blitt begrenset til kristen selvforståelse. Tradisjonelt regnes gudsbevisene og andre metafysisk-ontologiske refleksjoner omkring det oversanselige eller guddommelige til religionsfilosofi. I nyere tid er interessen blitt rettet mot psykologiske, sosiologiske og lingvistiske undersøkelser av religiøse opplevelser, erfaringers og prosessers natur og ikke minst mot logiske og erkjennelsesteoretiske undersøkelser av religiøse utsagns egenart og gyldighet. Mange filosofer har forsøkt å gi korte, treffende og uttømmende definisjoner av religion, for eksempel Friedrich Schleiermacher og Alfred North Whitehead, men religion er ikke noe som lar seg fange i en kort og konsis formel. Det er mange slags religioner, og de har ingen felles kjerne eller vesen som gjør dem alle til religioner. Derfor vil også religionsfilosofi være ulik fra én kultur til en annen.

Teistiske religioner (kristendom, jødedom, islam) vil naturlig være opptatt av gudsbegrepet: Guds natur, eksistens, vesen, erkjennbarhet, hans forhold til skapningen og til moralske lover og naturlover. Derav oppstår ett av religionsfilosofiens dypeste problemer: det ondes problem. Hvordan kan det være en Gud som både er allvitende, allmektig og allkjærlig, og likevel være så mye ondt og urett i den verden han har skapt og opprettholder? Se teodicé. Hinduistisk filosofi løser dette ved å skille mellom guddommen og karma som en naturlov. Ondskap kan forstås som noe som er virkelig bare på et lavere sannhetsnivå. På det høyere erkjennelsesnivå er det bare guddommen som eksisterer, og ondskap og urett viser seg da å ha vært en illusjon, slik som når man våkner opp fra en ond drøm.  

I ikke-teistiske religioner, for eksempel buddhismen, er spørsmålet om Gud irrelevant eller meningsløst. Det er derimot ikke spørsmål som angår kretsløp og gjenfødelse, utfrielse og forløsning fra kretsløpet samt de konsekvenser et slikt religiøst grunnsyn har for menneskesyn, natursyn og kultursyn. Interessen for religionsfilosofi er i dag sterk og voksende, og den er en sentral disiplin i den nye vitenskap som har vokst opp ved siden av og innenfor den tradisjonelle teologi: religionsvitenskapen. Andre disipliner her er religionssosiologi, religionspsykologi og komparativ religion.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.