Fortellingen har vært gjenstand for både legendedannelse og teologiske tolkninger i jødedommen. Både rabbinere og jødiske filosofer har søkt å forklare betydningen av fortellingen om Abraham og Isak. Ikke minst har de vært opptatt av hvorvidt Abraham handlet av frykt for Gud eller av kjærlighet.
Den jødiske filosofen Filon (Philo) av Alexandria (ca. 25 fvt. til 50 evt.) mente Aqeda skulle tjene som en advarsel mot den hedenske praksisen med å ofre barn til Molok i krisesituasjoner. Flere bibeltekster kan gi inntrykk av at slik praksis også hadde fått innpass blant israelittene i tidlig tid (2. Kongebok 3,27). For Filon var Abrahams villighet til å ofre sin egen sønn også et mål på hans lydighet og kjærlighet til Gud.
I jødisk tradisjon oppfattes Isak som en voksen mann som selv forsto hva som skulle skje. Ofringen er derfor også blitt tolket som et selvoffer, en slags rabbinsk parallell til Jesu offerdød. Innenfor den jødiske tolkningstradisjonen, midrash, ble det også utviklet en forestilling om at Guds befaling var et resultat av en utfordring fra Satan, og at denne forsøkte å overtale både Abraham og Isak til ikke å adlyde Gud. Men Abraham motsto alle Satans forsøk, og som straff skal Satan ha fortalt Sara at Isak var død, noe som førte til hennes død.
I middelalderen utviklet rabbinerne også en forestilling om at Isak faktisk ble drept og brent på bålet, men at han gjenoppsto fra asken. Middelalderens jødiske lærde diskuterte også hvorvidt Gud ombestemte seg, noe de ikke mente passet med ideen om Guds ufeilbarlighet, eller om det hele var tenkt som en prøve i utgangspunktet. Den jødiske middelalderfilosofen, Maimonides (1135–1204) mente at befalingen om å ofre sin sønn var den vanskeligste av ti tester Abraham måtte gjennom (Mishna, Pirke Avot, 5, 3–4), og at fortellingen var et av bibeltekstenes vanskeligste teologiske spørsmål.
Motivet er blitt brukt i jødisk kunst helt tilbake til oldtiden. Et vakkert eksempel er mosaikkgulvet i den gamle synagogen i Beit Alfa ved Gilboafjellet fra 500-tallet evt. Men motivet har også vært mye brukt i kirker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.