Engadin

I Unterengadin står fjellene mye tettere enn i Oberengadin
Ftan i Unterengadin
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra Celerina i Oberengadin.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Engadin er dalføret til elva Inn, lengst øst i kanton Graubünden i Sveits. Dalen strekker seg fra Malojapass (1815 meter over havet) i sørvest til grensen mot Tirol, Østerrike i nordøst (1019 meter over havet). Dalen, som er en av de høyest beliggende, bebodde daler i Europa, er 95 kilometer lang og har i alt 25 800 innbyggere (2020). Tallet inkluderer Val Müstair på sørsiden av Pass dal Fuorn (Ofenpass), et område som administrativt er en del av Engadin, men er uten Val Bregaglia (Bergell), dalen på sørsiden av Malojapass med en italienskspråklig befolkning (se Graubünden–befolkning).

Faktaboks

Uttale
engadˈin
Etymologi
Av En, det retoromanske navnet på elven Inn
Også kjent som

På retoromansk Engiadina, på italiensk Engadina

Ut fra geografiske forhold deles Engadin vanligvis i Oberengadin og Unterengadin.

Oberengadin

Oberengadin (retoromansk Engiadin'Ota) utgjør de øverste cirka 40 kilometerne av Engadin, over cirka 1600 meter over havet. Området har 16 600 innbyggere (2020) eksklusive Val Bregaglia (Bergell).

Denne delen av Engadin har et tørt og solrikt klima. Dalbunnen er bred øverst, med flere innsjøer og godt beiteland. Liene er kledd med barskog. Viktigste by er Samedan, tysk Samaden. Omkring 2/3 av befolkningen (inkludert Val Bregaglia) er tysktalende, 1/5 italiensk- og 1/8 retoromansktalende. Befolkningen i Oberengadin fordeler seg noenlunde likt på protestanter og katolikker.

Turisme er en svært viktig næringsvei i hele Oberengadin, men har klare tyngdepunkt i de meget betydelige turiststedene Sankt Moritz og Pontresina. Jordbruket preges av husdyrhold, ikke minst av klimatiske forhold og god tilgang på fjellbeiter.

Unterengadin

I Unterengadin (retoromansk Engiadina Bassa), som regnes fra og med landsbyen Zernez og ned til grensen mot Østerrike, er dalen trangere, og her ligger en stor del av bebyggelsen i liene, først og fremst på nordsiden av dalen. Unterengadin har i alt 9197 innbyggere (2020) inkludert Val Müstair.

Her er klimaet mildere, og jordbruket betyr langt mer enn i Oberengadin. Viktigst er husdyrholdet, men det dyrkes også noe korn. Også i Unterengadin er turismen av stor betydning. Viktigste by i her er Scuol (tysk Schuls) som er østligste endestasjon for jernbanenettet til Rhätische Bahn med forbindelser til blant annet Chur, Klosters, Davos og Sankt Moritz.

I Unterengadin står retoromansk sterkere enn i Oberengadin, og over halvparten av befolkningen er retoromansktalende mot knapt 4/10 tysktalende. Nesten 2/3 er protestanter, 3/10 katolikker, og også de konfesjonelle forholdene skiller seg således klart fra Oberengadins.

Administrativt, om enn ikke geografisk, utgjør også Val Müstair (tysk Münstertal) en del av Unterengadin. Dalen ligger på sørsiden av Pass dal Fuorn (Ofenpass) og gjennomløpes av elva Ram som er tilløp til Adige (Etsch). Befolkningen her, som utgjør 1545 innbyggere (2020), er som i Unterengadin for øvrig hovedsakelig retoromansktalende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg