Pasjons- eller påskespill fra middelalderen er godt dokumentert i Sveits, slik som påskespillet i Muri eller pasjonsspillet i Lausanne, 1453. Særlig kjent er påskespillet på vinmarkedet i Luzern i senmiddelalderen. Det er blitt stående som prototypen på religiøst middelalderteater i det tyskspråklige område, og representerte den rektangulære varianten med spillesteder plassert omkring på den store plassen. Karakteristisk for Sveits er folkelige Tellspiele, dramatiseringer av legendene om Wilhelm Tell. 1600-tallet var i Sveits preget av pietismen, og det var sterk motstand mot teater. Likevel fikk flere sveitsiske byer faste teatre i løpet av 1600- og 1700-tallet. Først på 1800-tallet kom det ny fart i sveitsisk teaterutvikling.

Repertoar og spillestil fulgte stort sett underholdningsteatrene i Mellom-Europa. Enkelte begivenheter skilte seg ut: Da Sveits var uten teatersensur, kunne Ibsens Gengangere bli oppført i Bern allerede 1887. I Bern ble teaterdriften offentlig støttet fra 1837, og senere i århundret forsøkte man å gjenopplive utendørsteater som folkefest. Mest kjent er kanskje Fête des Vignerons de Vevey (Vinfesten i Vevey) med røtter tilbake til 1700-tallet. Sveitsisk nasjonalfølelse kom til uttrykk i disse festene med sine utendørsforestillinger, bl.a. slik som det nevnte Tell-spillet. Vevey-spillene arrangeres hvert 25. år og koster enorme summer, men har et nedslagsfelt i forhold til 200 000 tilskuere.

Den franske regissøren George Pitoëff gjorde flere sentrale oppsettinger av moderne dramatikk i Lausanne i årene 1915–21, før han slo seg ned i Paris. Teateret i franskspråklige Sveits har i alle år vært sterkt preget av å være et underbruk av parisisk teater med mange gjestespill og turnerende grupper før det i 1970-årene ble etablert noen selvstendige kompanier. Et viktig eksempel er Théâtre de la Carouge utenfor Genève. Her har den fransk-sveitsiske regissøren François Rochaix gjort flere oppsettinger. Han er kjent i norsk teater for sine oppsettinger ved Den Nationale Scene.

Moderne tyskspråklig teater i Sveits har vært av et større omfang enn det franskspråklige, ikke minst på grunn av den viktige rollen Schauspielhaus i Zürich spilte for tyske emigranter under nazitiden. Det var her Bertolt Brechts Mutter Courage fikk sin førsteoppføring. Under Werner Düggelins sjefstid ved teateret i Basel fikk de sentrale sveitsiske dramatikerne Max Frisch og Friedrich Dürrenmatt sine førsteoppførelser, før stykkene gikk sin seiersgang rundt i hele Vest-Europa, i en tid da tyskspråklig dramatikk for øvrig lå nede. Internasjonalt kjent er også den fransk-sveitsiske regissøren Benno Besson som i mange år arbeidet ved Berliner Ensemble i Berlin, før han i 1990-årene kom tilbake til Sveits som sjef ved teateret i Genève. Theater am Neumarkt i Zürich har vist seg å være et viktig nyskapende sted for dagens sveitsiske teater. Av viktige institusjoner kan for øvrig nevnes Théâtre Populaire Romand (TPR) for det franskspråklige Sveits og Das Theater für den Kanton Zürich (TZ).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.