Departement er betegnelsen på de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk, og er en sentral del av forvaltningen.

Departementene fungerer som sekretariater for de enkelte statsråder. Statsråden er departementets øverste politiske leder. Som deler av det sentrale embetsverk er departementene ledet av departementsråder, som er profesjonelle embetsmenn/-kvinner.

Departementene har ansvaret for saksforberedelse av statsbudsjett, nasjonalbudsjett og lovforslag, og har også ansvar for iverksettelsen av Stortingets budsjett- og lovvedtak.

I blant annet Danmark og Storbritannia er departement navn på underavdeling av et ministerium, en dansk departementssjef svarer således omtrent til ekspedisjonssjef i Norge.

I 2019 er Norges sentraladministrasjon inndelt i 16 departementer – inklusiv Statsministerens kontor. I 1814 var det 6, i 1884 7 og i 1947 12 departementer.

Departementsinndelingen fastsettes av den til enhver tid sittende statsminister, normalt avhengig av hvilke politiske prioriteringer som vektlegges av vedkommende regjering.

Under de ulike departementer er det organisert faglige mer spesialiserte direktorater som ivaretar sentrale oppgaver med iverksettingen av de beslutninger som fattes av Storting og regjering. I 2019 var det samlede antall direktorater på 68.

  • For oversikt over norske departementer gjennom tidene med statsråder, se Statsråder i Norge.

Som sekretariater for den til enhver tid sittende regjering, ledes departementene av politisk oppnevnte statsråder, der det i tillegg til statsråden også blir oppnevnt statssekretærer og politiske rådgivere. I 2019 var i alt seks av departementene ledet av to statsråder, noe som innebar at regjeringens medlemstall var på 22 statsråder. Ut over den politiske ledelse er departementene i hovedsak hierarkisk bygd opp, med en departementsråd (utenriksråd, finansråd) som øverste leder. Så følger trinnvis nedover ekspedisjonssjef (avdelingsnivå), avdelingsdirektør (avdelings- eller seksjonsnivå), underdirektør (seksjonsnivå), spesialrådgivere og førstekonsulenter/konsulenter (saksbehandlernivå). I tillegg til saksbehandlere består personellet i departementene av kontorpersonell på sekretær- og fullmektignivå.

Tidligere var betegnelsen byråsjef (kontornivå) vanlig, men den er nå gått ut av bruk i tråd med omorganiseringen i enheter og seksjoner. Det er også opprettet enkelte stabspregede stillinger med spesialoppgaver for departementets politiske og administrative ledelse, særlig som (spesial)rådgivere (som lønnsmessig kan være høyt plassert) og prosjektledere.

Antallet ansatte i departementene var i 1814 60, i 1884 370, i 1947 ca. 2000, i 1990 ca. 3500 og i 2006 ca. 5000. I 2019 var tallet på ansatte i departementene 4538. På samme tidspunkt hadde direktoratene 17643 ansatte.

Tradisjonelt har departementene vært dominert av jurister og har fungert juridisk. På 1800-tallet var praktisk talt alle saksbehandlere og ledere jurister, og helt til 1960-årene var om lag halvparten av de nyansatte jurister.

Den nest største gruppen har lenge vært økonomene, med ca. 1/10 av de ansatte. Andre samfunnsvitergrupper representerer nå de raskest voksende faggrupper i departementene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.