Departement er betegnelsen på de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk, og er en sentral del av forvaltningen.

Departementene fungerer som sekretariater for de enkelte statsråder. Statsråden er departementets øverste politiske leder. Som deler av det sentrale embetsverk er departementene ledet av departementsråder, som er profesjonelle embetsmenn/-kvinner.

Departementene har ansvaret for saksforberedelse av statsbudsjettnasjonalbudsjett og lovforslag, og har også ansvar for iverksettelsen av Stortingets budsjett- og lovvedtak.

I blant annet Danmark og Storbritannia er departement navn på underavdeling av et ministerium, en dansk departementssjef svarer således omtrent til ekspedisjonssjef i Norge.

I 2013 er Norges sentraladministrasjon inndelt i 18 departementer - inklusiv Statsministerens kontor. I 1814 var det 6, i 1884 7 og i 1947 12 departementer.

Departementsinndelingen fastsettes av den til enhver tid sittende statsminister, normalt avhengig av hvilke politiske prioriteringer som vektlegges av vedkommende regjering.

  • For oversikt over norske departementer gjennom tidene med statsråder, se Statsråder i Norge.

Departementene er i hovedsak hierarkisk bygd opp, med en departementsråd (utenriksråd, finansråd) som øverste leder. Så følger trinnvis nedover ekspedisjonssjef (avdelingsnivå), avdelingsdirektør (avdelings- eller seksjonsnivå), underdirektør (seksjonsnivå) og førstekonsulenter/konsulenter (saksbehandlernivå).

Tidligere var betegnelsen byråsjef (kontornivå) vanlig, men den er nå gått ut av bruk i tråd med omorganiseringen i enheter og seksjoner. Det er også stabspregede stillinger, særlig som (spesial)rådgivere (som lønnsmessig kan være høyt plassert) og prosjektledere.

Antallet ansatte i departementene var i 1814 60, i 1884 370, i 1947 ca. 2000, i 1990 ca. 3500 og i 2006 ca. 5000.

Tradisjonelt har departementene vært dominert av jurister og har fungert juridisk. På 1800-tallet var praktisk talt alle saksbehandlere og ledere jurister, og helt til 1960-årene var om lag halvparten av de nyansatte jurister.

Den nest største gruppen har lenge vært økonomene, med ca. 1/10 av de ansatte. Andre samfunnsvitergrupper representerer nå de raskest voksende faggrupper i departementene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.