departement

Norges sentraladministrasjon er inndelt i 16 departementer – inklusiv Statsministerens kontor. I 1814 var det seks, i 1884 sju og i 1947 tolv departementer.

Departementsinndelingen fastsettes av den til enhver tid sittende statsminister, normalt avhengig av hvilke politiske prioriteringer som vektlegges av vedkommende regjering.

Under de ulike departementer er det organisert faglige mer spesialiserte direktorater som ivaretar sentrale oppgaver med iverksettingen av de beslutninger som fattes av Storting og regjering. I 2019 var det samlede antall direktorater på 68.

• For oversikt over norske departementer gjennom tidene med statsråder, se Statsråder i Norge.

Som sekretariater for den til enhver tid sittende regjering, ledes departementene av politisk oppnevnte statsråder, der det i tillegg til statsråden også blir oppnevnt statssekretærer og politiske rådgivere. I 2019 var i alt seks av departementene ledet av to statsråder, noe som innebar at regjeringens medlemstall var på 22 statsråder. Ut over den politiske ledelse er departementene i hovedsak hierarkisk bygd opp, med en departementsråd (utenriksråd, finansråd) som øverste leder. Så følger trinnvis nedover ekspedisjonssjef (avdelingsnivå), avdelingsdirektør (avdelings- eller seksjonsnivå), underdirektør (seksjonsnivå), spesialrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter/konsulenter (saksbehandlernivå). I tillegg til saksbehandlere består personellet i departementene av kontorpersonell på sekretær- og fullmektignivå.

Tidligere var betegnelsen byråsjef (kontornivå) vanlig, men den er nå gått ut av bruk i tråd med omorganiseringen i enheter og seksjoner. Det er også opprettet enkelte stabspregede stillinger med spesialoppgaver for departementets politiske og administrative ledelse, særlig som (spesial)rådgivere (som lønnsmessig kan være høyt plassert) og prosjektledere.

I 2019 var tallet på ansatte i departementene 4538. På samme tidspunkt hadde direktoratene 17 643 ansatte. Slik har utviklingen i antall ansatte vært over tid:

Tradisjonelt har departementene vært dominert av jurister og har fungert juridisk. På 1800-tallet var praktisk talt alle saksbehandlere og ledere jurister, og helt til 1960-årene var om lag halvparten av de nyansatte jurister.

Den nest største gruppen har lenge vært økonomene, med rundt ti prosent av de ansatte. Andre samfunnsvitergrupper representerer nå de raskest voksende faggrupper i departementene.

• Norges politiske system
• byråkrati