alemanner

Alemanner. Forgylt bronsefibula fra en fyrstegrav i Wittislingen, Schwaben, Tyskland (600-tallet).

Av /KF-arkiv ※.

Alemanner er et samlingsnavn for tidligere atskilte sørvest-tyske småstammer. Navnet dukker opp første gang i 213 evt. Alemannene vant på 200-tallet romernes agri decumates mellom Rhinen og Donau, herjet i Gallia og Nord-Italia, og bosatte seg på 300-tallet i Sveits og Alsace. Keiser Julianus stanset dem ved Strasbourg i 357.

Faktaboks

uttale:
alemˈanner

Tidlig på 400-tallet gikk alemannene over Rhinen og satte seg fast i Alsace og i en del av Sveits, men i 496 ble de slått og undertvunget av frankerkongen Chlodvig og utgjorde deretter en del av det merovingiske rike.

Navnet alemanner betyr 'alle menn' og brukes nå på fransk om tyskerne (allemands).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg