frøplanter

Frøet er det som skiller frøplanter fra andre planter. Frøet består av en befruktet celle (som kan kalles kime, groe eller embryo) og vanligvis litt næring (frøhvite) som er beskyttet av et skall (frøskall). Frøene har forskjellig størrelse, form og farge. Hos nakenfrøete planter og dekkfrøete planter dannes frøene, og spesielt frøhviten, på ulikt vis.

Frøplantene har historisk utviklet seg fra karsporeplantene allerede i Karbon (for ca. 350 millioner år siden). Det nye organet, frø, har gitt plantene en helt ny mulighet til å overleve vanskelige perioder som tørketid eller kuldetid. Noen typer frø kan beholde spireevne i hundrevis av år. I et tilfelle har man fått et frø fra planten Silene stenophylla til å spire etter å ha ligget i permafrost i 30 000 år.

Frøplantene( Spermatophyta) hører, sammen med moser og karsporeplanter, til landplantene (Embryophta).

Frøplantene kan deles i tre hovedgrupper:

• Frøbregner (Pteridospermer, utdødd)
• Nakenfrøete planter (gymnospermer)
• Dekkfrøete planter (angiospermer).

Det vitenskapelige navnet på frøplantene, Spermatophyta, avslører en misforståelse fra tidlige tider: at et frø og en hannlig kjønnscelle har samme funksjon og derved er gitt samme navn: sperm. Den samme misforståelsen skjuler seg bak betegnelsen sæd, som både kan bety hannlig kjønnscelle og frø (som i høstsæd, utsæd).