arkitektur i Sveits

Rester av middelaldersk byplanlegging er stadig synlige i byer som Bern og Fribourg. Fribourg er dessuten et sjeldent eksempel på en befestet by (1200–1400-tallet). De mest vanlige profane bygningene med et klart gotisk stilpreg er rådhus, som rådhusene i Bern (1406–1426) og i Fribourg (1501–1506).

Et tidlig eksempel på renessanse er katedralen San Lorenzo i Lugano (påbegynt i 1517). Maison des Halles i Neuchâtel (1569–1575) er i fransk-inspirert renessanse.

• renessansen – arkitektur

Et uttrykk for de religiøse strømningene i perioden etter reformasjonen er de mange kirkelige monumentene fra 1600- og 1700-tallet. Et eksempel på barokk er klosteret Einsiedelen (1719–1723) av Caspar Moosbrugger.

• barokken – arkitektur

Nyklassisismen gjorde sitt inntog i annen halvdel av 1700-tallet. Av byggverk kan nevnes Hôtel de Ville i Neuchâtel (1783–1790) av Pierre-Adrien Paris og Musée Rath i Genève (1824–1826) av Samuel Vaucher.

I andre halvdel av 1800-tallet ble arkitekturen preget av historisme, med forbilder fra ulike stilarter. Eksempler er Eidengenössische Technische Hochschule i Zürich (1860–1862) av Gottfried Semper og Schweizerisches Landesmuseum i Zürich (1893–1898) av Gustav Gull.

• klassisisme

Banebrytende for en moderne, saklig arkitektur var Karl Moser, som blant annet tegnet universitetet i Zürich, og Robert Maillart, hvis brokonstruksjoner fikk betydning for funksjonalismens skaper Le Corbusier, som også var fra Sveits, men vesentlig virket i Frankrike. Andre sveitsiske arkitekter som virket i utlandet var Hannes Meyer og brødrene Alfred Roth og Emil Roth, som alle tilhørte den politisk radikale og sosialt engasjerte gruppen av modernister før krigen.

I årene rundt andre verdenskrig var Max Bill en viktig overgangsfigur. Hans kino i Neuhausen (1957) viser en pragmatisk oppfatning av modernismens muligheter. Modernismen ble gradvis tilpasset de ulike regionenes særegne forutsetninger og lokale koloritt, samtidig som den var under en viss påvirkning av italiensk rasjonalisme. Mario Botta, som har virket i Ticino, vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet med sine mindre, geometrisk formede bygninger.

I de nordlige regionene vokste det i 1980-og 1990-årene frem et enklere arkitekturspråk. Hovedformene er som hos Botta gjerne geometrisk regelmessige, og henviser til Aldo Rossis typologier, men materialbruken i veggflatene gir fasadene en særegen stofflig karakter. Blant fremtredende arkitekter er Jacques Herzog og Pierre de Meuron, Peter Zumthor, Anette Gigon og Mike Guyen.

• modernisme – arkitektur

• arkitekturhistorie
• kunst i Sveits
• Sveits