Folkemusikken omfatter germanske og romanske former, beslektet med nabolandenes folkemusikk. Særlig egenartet er musikken knyttet til krøtterdrift: alpehorn, jodling og Kuhreigen (kulokk).

Benediktinerklostrene i St. Gallen og Reichenau ble allerede fra 800-tallet viktige sentra for gregoriansk sang, med musikere som Notker Balbulus, Tuotilo og Hermannus Contractus. En internasjonalt betydningsfull tradisjon innenfor orgelbygging og -spill ble utviklet fra 1300-tallet med sentrum i Zürich, der komponisten Ludwig Senfl og musikkteoretikeren Heinrich Glareanus virket på 1500-tallet.

Etter en tilbakegang som følge av reformasjonen ble det ny vekst i musikklivet på 1700-tallet, med Jean-Jacques Rousseau som en av de ledende komponister. Hans Georg Nägeli stiftet i begynnelsen av 1800-tallet i tilslutning til Pestalozzis ideer en mannskorforening i Zürich som gav støtet til opprettelsen av lignende foreninger over hele landet. På slutten av 1800-tallet gav Friedrich Hegar gjennom sine korverker viktige bidrag til den folkelige sangen. Den Brahms-påvirkede symfonikeren Hans Huber og korkomponisten Hermann Suter var aktive rundt århundreskiftet.

Ledende navn med tysk kulturtilknytning på 1900-tallet er Volkmar Andreae, Ernest Bloch, Albert Moeschinger og Otmar Schoeck, og med fransk tilknytning Arthur Honegger og Frank Martin. Samtidskomponister av internasjonalt format er Willy Burkhard, Conrad Beck, Heinrich Sutermeister, Rolf Liebermann, Armin Schibler, Klaus Huber og Heinz Holliger.

Av utøvere som har oppnådd verdensberømmelse kan nevnes dirigentene Felix Weingartner, Paul Kletzki og Paul Sacher, pianisten Edwin Fischer og sopranen Edith Mathis.

Internationale Gesellschaft für Musikwissenschaft har sekretariat i Basel, som også er kjent for Schola Cantorum Basiliensis, et viktig senter for studiet av oppførelsespraksis i eldre tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.