Lausanne, by i Sveits, hovedstad i kanton Vaud, på nordsiden av Genèvesjøen; 127 000 innb. (2011), 342 200 innb. med forsteder (i agglomerasjonen Lausanne 2012), Sveits 5. største by. Befolkningen er fransktalende og hovedsakelig protestanter. Lausanne er et viktig turistsenter og kommunikasjonsknutepunkt. Gjennom byen går jernbanene Paris–Milano over Simplon og Bern–Genève, den siste et viktig ledd i trafikken mellom Tyskland og Sør-Frankrike; flere viktige europaveier går også gjennom byen. Byen er videre et betydelig handels- og forsikringssenter, og her finner en den sveitsiske forbundsdomstolen (høyesterett).

Byen er sete for Université de Lausanne, grunnlagt som teologisk akademi 1537, universitet 1891, likeledes for en teknisk høyskole, École Polytechnique Fédérale de Lausanne fra 1853. Lausanne har flere språkskoler, en internasjonal hotellskole som er verdens eldste på sitt felt, kunstakademi m.m., og byen er sete for den internasjonale olympiske komité og det olympiske museum. Industrien er beskjeden; viktigst er grafisk industri og produksjon av instrumenter. Lausanne har derimot administrasjons- og forskningsavdelinger for flere internasjonale bedrifter som Nestlé, Alcoa, Philip Morris, Reynolds, TetraPak, mv. Atskillig vinhandel basert på en betydelig vindyrking rundt byen.

Bybeskrivelse. Byen er bygd i et svært kupert terreng, med smale, bratte gater som ofte krysser hverandre på broer. Fra forstaden Ouchy ved Genèvesjøen, rundt 370 moh. går en bratt, delvis underjordisk bergbane til sentralstasjonen og bysenteret Grand Pont nesten 300 m høyere. Blant de historiske bygningene merkes den gotiske katedralen Notre-Dame med fem tårn, innviet 1275, ved reformasjonen gått over til å bli protestantisk kirke. Nær katedralen ligger Palais de Rumine, en større nyrenessansebygning (1896-1906) med bl.a. kantonale kunst-, arkeologiske og historiske samlinger i tillegg til universitetsbibliotek.

Historikk. Lausanne var bebygd alt i keltisk tid, og ble senere det romerske Lausonium, grunnlagt på 300-tallet som en romersk bosetning. Alemannene erobret og ødela byen under folkevandringstiden (379). Byen ble så av forsvarshensyn flyttet noe opp fra sjøen til det nåværende bysenteret (Vieille Ville). Bispesete fra 590. Byen ble senere styrt av burgunderne og frankerne og tilhørte fra 1033 det tysk-romerske keiserriket. Fra 1400-tallet var byen fri riksstad. Byen inngikk 1525 en gjensidig forsvarsavtale med Bern og Fribourg, og 1536 ble reformasjonen innført, noe som ga Lausannes innbyggere anledning til å bli kvitt det upopulære bispestyret. Lausanne ble så lagt til Bern, i realiteten en okkupasjon som varte til 1798, da Napoleon opprettet République Lémanique der nåværende Vaud og Genève inngikk. I 1803 ble Lausanne hovedstad i den nye kanton Vaud, Sveits' 19. kanton. Avtalen mellom de allierte fra den første verdenskrigen og Tyrkia ble undertegnet i Lausanne 1923.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.