Kanton i Sveits, i sin helhet i Jurafjellene, nordvest for Lac de Neuchâtel og dens avløp Zihl (fransk Thièle); 803 km2 med 173 200 innb. (2012). Hovedstad: Neuchâtel.

Landskapet preges av parallelle kalkkjeder med strøkretning sørvest–nordøst, opptil 1552 m høye (Chasseral Ouest). Befolkningen er fransktalende og overveiende reformerte. Husdyrhold og skogbruk, vindyrking (les Vignobles). Betydelig industri, i første rekke urindustri, med sentrum i La Chaux-de-Fonds og Le Locle. Ellers betydelig elektroteknisk industri og maskinindustri, samt et av Sveits' største oljeraffinerier (Cressier).

Neuchâtel var fra omkring år 1000 et grevskap, fra 1648 fyrstedømme. Etter opphevelsen av det nantiske edikt (1685) stor innvandring av franske hugenotter. Fyrsteslekten døde ut 1707, og kongen av Preussen ble valgt til ny fyrste til tross for motstand fra Ludvig 14. av Frankrike. Næringslivet blomstret på 1700-tallet, særlig bankvesen og ur- og kniplingsproduksjonen. I 1805 tvang Napoleon kongen, Fredrik 3, til å avstå Neuchâtel, men han fikk den tilbake etter Napoleonskrigene og foreslo at den ble knyttet til det sveitsiske edsforbund. Dette skjedde i 1814 da Neuchâtel ble Sveits' 21. kanton, samtidig som den var underlagt Preussen, et forhold som førte til store indre stridigheter. Republikanske forsøk på maktovertagelse 1831 og 1848; i sistnevnte år ble en republikansk forfatning gjennomført. De følgende årene var preget av sterk uro inntil Preussen etter en stormaktskonferanse 1857 oppgav sine rettigheter.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.