Neuchâtel - kanton

Neuchâtel, kanton i Sveits, i sin helhet i Jurafjellene, nordvest for Lac de Neuchâtel og dens avløp Zihl (fransk Thièle); 803 km2 med 177 900 innbyggere (2018). Hovedstad: Neuchâtel.

Faktaboks

Uttale
nøʃatˈɛl

Landskapet preges av parallelle kalkkjeder med strøkretning sørvest–nordøst, opptil 1552 m høye (Chasseral Ouest). Befolkningen er fransktalende og overveiende reformerte. Landbruket preges av husdyrhold, vindyrking (les Vignobles) og skogsdrift.

Kantonen har betydelig industri, i første rekke urindustri, med sentrum i La Chaux-de-Fonds og Le Locle. Ellers drives det elektroteknisk industri og maskinindustri, samt et av Sveits' største oljeraffinerier (Cressier).

Historie

Neuchâtel var fra omkring år 1000 et grevskap, fra 1648 fyrstedømme. Etter at Ludvig 14. opphevet det nantiske edikt i 1685 startet en stor innvandring av franske hugenotter. Mange av disse var dyktige håndverkere, og i denne innvandringen finner en blant annet spiren til den senere omfattende urindustrien i denne delen av Sveits.

Fyrsteslekten døde ut i 1707, og kongen av Preussen ble valgt til ny fyrste til tross for motstand fra Ludvig 14. av Frankrike. Næringslivet blomstret på 1700-tallet, særlig bankvesen og ur- og kniplingsproduksjonen.

I 1805 tvang Napoleon kongen, Fredrik 3, til å avstå Neuchâtel, men han fikk den tilbake etter Napoleonskrigene og foreslo at den ble knyttet til det sveitsiske edsforbund. Dette skjedde i 1814 da Neuchâtel ble Sveits' 21. kanton, samtidig som den var underlagt Preussen, et forhold som førte til store indre stridigheter.

Det var republikanske forsøk på maktovertagelse 1831 og 1848; i sistnevnte år ble en republikansk forfatning gjennomført. De følgende årene var preget av sterk uro inntil Preussen etter en stormaktskonferanse i 1857 oppgav sine rettigheter.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg