Poschiavo-dalen har en overveiende italienskspråklig befolkning

Lars Mæhlum. fri

Graubünden, retoromansk il Grischun, italiensk le Grigioni, den østligste og etter flateinnhold største kanton i Sveits, grenser i nordøst til Liechtenstein og Østerrike og i sørøst til Italia; 7105 km2 med 193 400 innb. (2012). Hovedstad: Chur.

Natur. Graubünden er et fjelland, ca. 1/5 er skogbevokst. Alpekjedenes hovedretning gjennom kantonen er sørvest–nordøst, det samme gjelder hoveddalførene: Engadin med elven Inn, Rhinens dalføre overfor Chur som fortsetter lenger oppe i Vorderrheins dalføre, samt i Rheinwald som er øvre del av Hinterrheins dalføre. Mellom hoveddalførene ligger mektige fjellkjeder. Høyest når de sør for Engadin med Piz Bernina på grensen til Italia (4049 moh.). Mellom Hinterrhein og Vorderrhein når Rheinwaldhorn 3402 moh., mellom Engadin og Rhinens dalføre Piz Kesch 3418 moh. og nord for Vorderrhein Tödi (Piz Russein) 3614 moh. Fjellkjedene er gjennomskåret av en rekke mindre daler på tvers av hoveddalens strøkretning. Disse fører opp til de viktigste fjellovergangene.

Mellom Rhinens dalføre og Engadin går tre viktige fjelloverganger på vei: Julierpass (2284 moh.), Albulapass (2312 moh.) og Flüelapass (2383 moh.). Under Albulapass går jernbanen i tunnel fra Chur til St. Moritz i Oberengadin, og fra Klosters går det en direkte jernbaneforbindelse via Vereinatunnelen til Scuol i Unterengadin, begge tilhørende Rhätische Bahn. Fra Engadin fører to viktige fjelloverganger på vei til Italia: Passo del Bernina (2328 moh.) og Malojapass (1815 moh.). Over Passo del Bernina går også jernbanen fra St. Moritz til Tirano i Italia (Rhätische Bahn). Endelig har man to viktige fjelloverganger på vei fra Rheinwald til Italia og kanton Ticino: Splügenpass (2113 moh., grenseovergang) og Passo del San Bernardino (2065 moh.) med ny trasé for E 61 (Bellinzona–Chur) i en 6,6 km lang tunnel under passet (1644 moh.).

I Graubünden går flere av Europas viktigste vannskiller. Nordre del av kantonen drenerer mot Nordsjøen (Rhinen), Engadin mot Svartehavet (Inn, Donau) og de søndre dalfører mot Adriaterhavet (Po og Etsch/Adige). Skoggrensen når høyere enn ellers i Sveits, i Engadin enkelte steder helt opp i 2300 moh. Rug og poteter dyrkes stedvis i over 1900 m høyde. I en sidedal til Hinterrheins dalføre finner man Sveits' høyeste beliggende landsby, Juf, 2126 moh.

Befolkning. Graubünden er i språklig henseende den mest sammensatte av de sveitsiske kantonene. Etter folketellingen 2000 tales tysk av 68 prosent av befolkningen i kantonen; det dominerer helt i de nordre deler. Videre taler 14 prosent retoromansk, vesentlig i Engadin og Vorderrheins dalføre, for øvrig også i Val Müstair (Münstertal) helt i sørøst og i enkelte sidedaler til Hinterrhein, f.eks. Albulas og Julias dalfører. Retoromansk er på vikende front, og i deler av tradisjonelt retoromansk område tales i dag overveiende tysk. Italiensk tales av 10 prosent, hovedsakelig i Val di Poschiavo (Puschlav), Val Bregaglia (Bergell) og Valle Mesolcina (Misox), tre sørgående daler med avløp til Po, sør for henholdsvis Passo del Bernina, Malojapass og Passo del San Bernardino.

Konfesjonsmessig er noe over halvparten av befolkningen katolikker, noe under halvparten protestanter. Bosetningen er tettest i Rhindalen, nedenfor sammenløpet av Vorderrhein og Hinterrhein. Her ligger kantonhovedstaden Chur, Sveits' eldste by. Befolkningen har vist en del lavere tilvekst enn ellers i Sveits siden 1870-årene.

Næringsliv. Industrien er forholdsvis beskjeden og er særlig konsentrert til Chur og Rhindalen i nærheten av byen. I dag etableres mindre industribedrifter forskjellige steder i kantonen i et forsøk på å stoppe fraflytning av ungdom. Jordbruk (husdyrbruk) og ikke minst turisttrafikk er viktigste næringer. Turisttrafikken er etter tallet på gjestedøgn den største blant kantonene i Sveits. Turismen er særlig utviklet i fjellområdet øst for Chur (Davos, Arosa, Klosters m.fl.), i Vorderrheins dalføre (Flims m.fl.) og i Oberengadin (St. Moritz, Pontresina m.fl.). Ved Zernez ligger den sveitsiske nasjonalpark, grunnlagt 1914 som den første i Alpene og Mellom-Europa, med et rikt dyre- og planteliv, og godt utbygd for fotturer.

Historie. Graubünden var opprinnelig bebodd av keltiske retere og ble år 15 f.Kr. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Språket i de retiske områdene ble i de første århundrene av vår tidsregning gradvis romanisert; således oppstod det særegne språket retoromansk. Graubünden kom senere under østgoterne, fra 537 under frankerne, hvorunder kristningen ble fullført. Ved delingen av frankerriket kom Graubünden under det tyske rike, men beholdt en viss uavhengighet under biskopen av Chur og andre føydalherrer, så vel kirkelige som verdslige. Også frie bondekommuner fantes. Til forsvar mot habsburgerne sluttet de sørøstre dalene seg 1367 sammen i Gotteshausbund, 1395 Vorderrheindalen til Oberer eller Grauer Bund, 1436 det nordligste Graubünden til Zehngerichtebund. Disse forbundene fikk stadig større tilknytning til hverandre. De to førstnevnte sluttet 1497 forbund med det sveitsiske edsforbund, og slo 1499 den østerrikske keiser ved Calven. Dette skapte større selvbevissthet, og 1512 ble enkelte daler i sør med italiensktalende befolkning erobret (bl.a. Valtellina, 1797 avstått igjen). Erobringene var av stor betydning for Graubündens sentrale rolle i handelen mellom Tyskland og Italia. 1521 kom reformasjonen til Graubünden, 1524 ble de tre forbundene en statsrettslig enhet med en forfatning som gjaldt frem til 1798. Etter fransk press ble Graubünden 1797 med i den helvetiske republikk som kanton Rätien, 1803 som kanton Graubünden forent med det sveitsiske edsforbund. Reaksjonære krefter søkte senere å løsrive kantonen fra Sveits, men uten resultat. Forfatningen ble endret flere ganger på 1800-tallet i demokratisk retning. På slutten av 1800-tallet foregikk sterk utbygging av samferdselen, og derved ble kantonen åpnet for en utstrakt turisttrafikk. 1938 ble retoromansk formelt anerkjent som Sveits' fjerde offisielle språk.

Navnet er av ty. grau, 'grå', etter fargen på den vanlige mannsdrakten i Vorderrheindalen og Bund, 'forbund'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.