Graubünden

Poschiavo-dalen har en overveiende italienskspråklig befolkning

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Graubünden er den østligste og etter flateinnhold største kantonen i Sveits. Den grenser i nord til Liechtenstein og Østerrike, i øst til Østerrike og Italia, i sør til Italia, i sørvest til kanton Ticino, i vest til kanton Uri og i nordvest til kantonene Uri, Glarus og Sankt Gallen. Arealet er 7105 kvadratkilometer og befolkningen 199 000 innbyggere (2020). Hovedstaden er Chur, som ligger ved Rhinen lengst nordvest i kantonen.

Faktaboks

Uttale
graubˈünden
Også kjent som

retoromansk il Grischun, italiensk le Grigioni

Natur

Ved Rhinens kilder øverst i Vorderrheins dalføre, lengst vest i kantonen, ved Oberalppass på grensen til kanton Uri.

Graubünden er et fjelland, rundt en femtedel er skogbevokst. Alpekjedenes hovedretning gjennom kantonen er sørvest–nordøst, og det samme gjelder hoveddalførene som er Engadin med elva Inn i sør og Rhinens dalføre i nord. Rhinen ovenfor Chur fortsetter lengre oppe i Vorderrheins dalføre, samt i sør i Rheinwald som er øvre del av Hinterrheins dalføre.

Mellom hoveddalførene ligger mektige fjellkjeder. Høyest når de sør for Engadin med Piz Bernina nær grensen til Italia (4049 meter over havet). Mellom Hinterrhein og Vorderrhein når Rheinwaldhorn 3402 meter over havet, mellom Engadin og Rhinens dalføre Piz Kesch 3418 meter over havet i Albula-Alpen og nord for Vorderrhein Tödi (Piz Russein) 3614 meter over havet. Fjellkjedene er gjennomskåret av en rekke mindre daler på tvers av hoveddalenes strøkretning. Disse fører opp til de viktigste fjellovergangene.

I Graubünden går flere av Europas viktigste vannskiller. Nordre del av kantonen har avløp til Nordsjøen (Rhinen), Engadin mot Svartehavet (Inn, bielv til Donau) og de søndre dalførene mot Adriaterhavet (Po og Etsch/Adige).

Skoggrensen når høyere i Graubünden enn ellers i Sveits, i Engadin enkelte steder helt opp i 2300 meter over havet. Rug og poteter dyrkes stedvis i over 1900 meters høyde.

Øst for Zernez i Engadin, i traktene rundt Pass dal Fuorn (Ofenpass) ligger Schweizerischer Nationalpark, Europas første nasjonalpark, som ble etablert i 1914. Her er et rikt dyre- og planteliv, og nasjonalparken er godt utbygd for fotturer.

Befolkning

Graubünden er i språklig henseende den mest sammensatte av de sveitsiske kantonene. I 2000 snakker 72 prosent av den voksne befolkningen i kantonen tysk, og dette språket dominerer helt i de nordre deler. Videre snakker 14 prosent retoromansk, vesentlig i Engadin med Val Müstair (Münstertal) helt i sørøst og i Vorderrheins dalføre, dessuten i enkelte sidedaler til Hinterrhein, for eksempel Albulas og Julias dalfører. Retoromansk har lenge vært på vikende front, og i flere tradisjonelt retoromanske områder brukes i dag overveiende tysk. Italiensk snakkes av 13 prosent av befolkningen i kantonen, hovedsakelig i Val di Poschiavo (Puschlav), Val Bregaglia (Bergell) og Valle Mesolcina (Misox), tre sørgående daler med avløp til Po, sør for henholdsvis Passo del Bernina, Malojapass og Passo del San Bernardino.

Konfesjonsmessig er noe over halvparten av befolkningen katolikker og noe under halvparten protestanter. Bosetningen er tettest i Rhindalen, nedenfor sammenløpet av Vorderrhein og Hinterrhein. Her ligger kantonhovedstaden Chur, Sveits' eldste by. Befolkningen I Graubünden har stort sett vist en del lavere tilvekst enn ellers i Sveits helt siden 1870-årene.

I en sidedal til Hinterrheins dalføre finner man Sveits' høyeste beliggende landsby, Juf på 2126 meter over havet.

Næringsliv

Jordbruk (husdyrbruk) og ikke minst turisttrafikk er svært viktige næringer. Turisttrafikken er etter tallet på gjestedøgn den største blant kantonene i Sveits. Turismen er særlig utviklet i fjellområdet øst for Chur (Davos, Arosa, Klosters), i Vorderrheins dalføre (Flims, Disentis) og i Oberengadin (St. Moritz, Pontresina).

Industrien er forholdsvis beskjeden og er særlig konsentrert til Chur og Rhindalen i nærheten av byen. I dag etableres mindre industribedrifter forskjellige steder i kantonen i et forsøk på å stoppe fraflytning av ungdom.

Samferdsel

Mellom Rhinens dalføre og Engadin går tre viktige fjelloverganger på vei: Julierpass (2284 meter over havet), Albulapass (2312 meter over havet) og Flüelapass (2383 meter over havet). Under Albulapass går jernbanen i tunnel fra Chur til St. Moritz i Oberengadin, og fra Klosters går det en direkte jernbaneforbindelse via Vereinatunnelen til Scuol i Unterengadin, begge tilhørende Rhätische Bahn.

Fra Engadin fører to viktige fjelloverganger på vei til Italia: Passo del Bernina (2328 meter over havet) og Malojapass (1815 meter over havet). Over Passo del Bernina går også jernbanen fra St. Moritz til Tirano i Italia (Rhätische Bahn). Endelig har man to viktige fjelloverganger på vei fra Rheinwald til Italia og kanton Ticino: Splügenpass (2113 meter over havet, grenseovergang) og Passo del San Bernardino (den gamle passhøyden 2065 meter over havet) med ny trasé for E61 (Bellinzona–Chur) i en 6,6 kilometer lang tunnel under passet (største høyde 1644 meter over havet).

Historie

Graubünden var opprinnelig bebodd av keltiske retere og ble år 15 fvt. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Språket i de retiske områdene ble i de første århundrene av vår tidsregning gradvis romanisert, og det var slik det særegne språket retoromansk oppstod. Graubünden kom senere under østgoterne, fra 537 under frankerne, og da ble kristningen fullført. Ved delingen av Frankerriket kom Graubünden under det tyske (østfrankiske) rike, men beholdt en viss uavhengighet under biskopen av Chur og andre føydalherrer, så vel kirkelige som verdslige. Det fantes også frie bondekommuner.

Til forsvar mot habsburgerne sluttet de sørøstre dalene seg i 1367 sammen i Gotteshausbund, i 1395 Vorderrheindalen til Oberer eller Grauer Bund, og i 1436 det nordligste Graubünden til Zehngerichtebund. Disse forbundene fikk stadig større tilknytning til hverandre. De to førstnevnte sluttet i 1497 forbund med Det sveitsiske edsforbund, og i 1499 slo de den østerrikske keiseren ved Calven i Val Müstair. Dette skapte større selvbevissthet, og i 1512 ble enkelte daler i sør med italiensktalende befolkning erobret. Blant disse var Valtellina, som i 1797 ble avstått igjen. Erobringene var av stor betydning for Graubündens sentrale rolle i handelen mellom Tyskland og Italia.

I 1521 kom reformasjonen til Graubünden, og i 1524 ble de tre forbundene en statsrettslig enhet med en forfatning som gjaldt frem til 1798. Etter fransk press ble Graubünden i 1797 med i den helvetiske republikken som kanton Rätien, og ble i 1803 som kanton Graubünden forent med det sveitsiske edsforbund. Reaksjonære krefter søkte senere å løsrive kantonen fra Sveits, men uten resultat. Forfatningen ble på 1800-tallet flere ganger endret i demokratisk retning.

På slutten av 1800-tallet foregikk sterk utbygging av samferdselen, og dette åpnet kantonen for en utstrakt turisttrafikk. I 1938 ble retoromansk formelt anerkjent som Sveits' fjerde offisielle språk.

Navnet

Navnet er av tysk grau, 'grå', etter fargen på den vanlige mannsdrakten i Vorderrheindalen og Bund, 'forbund'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg