Skole og utdanning i Sør-Afrika

Nesten to tredjedeler av barna mellom 0 og 4 år er hjemme med en voksen (64,6 prosent, 2021). 28,5 prosent av barna i aldersgruppen benytter et offentlig barnehagetilbud. Når barna blir fem og seks år gamle, blir det langt vanligere å besøke et førskoletilbud i en førskole eller en barneskole, og andelen av barna utenfor utdanningssystemet går ned til 19,5 prosent for femåringene og 5,9 prosent for seksåringene. Før koronapandemien var disse tallene lavere (henholdsvis 10,9 prosent og 3,5 prosent i 2019). Et ett- til toårig barnehagebesøk (trinn R for reception year) skal ifølge et nytt lovforslag, Basic Education Law Amendment Bill, bli en forutsetning for å begynne i barneskolen.

Offisiell skolestartsalder er sju år, og både barne- og ungdomsskole er obligatorisk. Nesten alle barn (97 prosent i 2020) går på en barneskole, noen flere gutter (99 prosent) enn jenter (95 prosent). 92 prosent av barna i aldersgruppen fullfører barneskolen (2019).

Fra 1998 ble det gradvis innført en nasjonal læreplan med fokus på ferdigheter elevene skal mestre på de ulike trinnene. I barneskolen vektlegges basiskunnskaper og ferdigheter innen språk og matematikk. Det legges vekt på systematisk vurdering av elevene. Fag i barneskolen er for å begynne med morsmålet, et annet sør-afrikansk språk, matematikk og livsmestring, etterhvert også naturfag og teknologi samt samfunnsfag.

97 prosent av barna som fullfører barneskolen fortsetter i ungdomsskolen (2018). Fag i ungdomsskolen er morsmålet, et annet sør-afrikansk språk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, teknologi, økonomi og managementvitenskap, livsorientering og kunst og kultur. Barna går på skolen 27,5 timer i uka.

Grunnskolen kan etterfølges av en treårig videregående opplæring innen studie- og yrkesforberedende fag; også her går elevene på skolen 27,5 timer i uka. Elevene kan velge mellom en allmennfaglig og en teknisk utdannelse. I tillegg finnes det også kortere tekniske kvalifiseringsprogrammer. Svært få elever går yrkesfaglig linje (2,5 prosent blant 15- til 19-åringene, 2019).

Både elevene i den allmenne og den tekniske linjen har sju fag hvorav fire er obligatoriske: to av landets offisielle språk, matematikk og livsorientering. De tre valgfrie fagene bør velges i den retningen elevene kunne tenke seg å ta høyere utdanning i. Videregående avsluttes med en eksamen. Er eksamensresultatet for lavt for å fortsette direkte med studier, kan elevene ta et overgangsår for å forbedre resultatet.

Selv om flere elever består i dag eksamenen enn for 20 år siden, er videregående opplæring fortsatt preget av stor frafall, og nesten halvparten av ungdommene mellom 25 og 34 år har ikke bestått videregående (45,9 prosent i 2020). En studie i 2015 fant at omtrent halvparten av elevene i videregående avbrøyt skolebesøket. Som årsaker for å ikke gå i skolen nevnes blant annet sykdom og funksjonsnedsettelse, dårlige karakterer, finansielle årsaker og for jentene også familiære forpliktelser som ekteskap, barnepass og graviditet (7- til 18-åringer, 2021).

I 1997 ble det etablert et nasjonalt system for høyere utdanning. Landet har 26 universiteter og en rekke høyskoler. University of Cape Town er landets eldste universitet og ble grunnlagt som South African College allerede i 1829. Fra 1886/1887 hadde institusjonen også kvinnelige studenter. Tre tidligere nobelprisvinnere, Sir Aaron Klug, Alan MacLeod Cormack og J. M. Coetzee, har studert ved universitetet, og i 1967 fant verdens første hjertetransplantasjon sted ved universitetssykehuset.

Blant de fem høyest rangerte universitetene i Afrika er fire sør-afrikanske, i tillegg til University of Cape Town også Stellenbosch University, University of the Witwatersrand og University of KwaZulu-Natal (Times Higher Education's World University Rankings, 2021). Cirka 36 100 utenlandske studenter studerer i Sør-Afrika, de fleste derav fra Zimbabwe og en rekke afrikanske land (2020). Motsatt studerer kun cirka 12 300 sør-afrikanske studenter i utlandet, først og fremst i USA, Storbritannia og på Cuba.

Gitt at forholdsvis få elever kvalifiserer seg til et studium, er likeledes studenttallene lave. I Sør-Afrika har 17 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene mellom 25 og 34 år en universitetsgrad mot 52 prosent (kvinner) og 39 prosent (menn) i OECD-gjennomsnitt (2020). Landet har dessuten svært få yrkesaktive (25 år til 64 år) med mastergrad (0,9 prosent, 2020). Også i forbindelse med høyere utdanning er frafall et problem siden 24,2 prosent i studentaldersgruppen studerer (2020).

Fra 2012 eksisterer det også tekniske og yrkesfaglige høyskoler. I dag finnes det 50 i landet (2022) som kan bli en nøkkelfaktor med tanke på landets økonomiske og politiske utvikling siden arbeidsledigheten blant ungdom mellom 15 og 24 år er en av verdens høyeste (59 prosent i 2020). Også arbeidsledigheten for 25- til 34-åringene uten videregående opplæring er svært høy (44 prosent i 2020).

Til tross for at barna i Sør-Afrika har ifølge grunnloven de samme rettighetene, opplever de i praksis store forskjeller som også påvirker deres utdanningsmuligheter. Både elevenes økonomiske og geografiske bakgrunn har mye å si i den forbindelse.

Over halvparten av barna lever under fattigdomsgrensen (2019). Barn fra de fattigste familier har gjennomgående vesentlig dårligere sjanser for å fullføre barneskolen (91 prosent), ungdomsskolen (72 prosent) og videregående opplæring (21 prosent) enn de rikeste medelevene (henholdsvis 99 prosent, 98 prosent og 80 prosent, 2016). Forskjeller finnes også mellom elevene på landet og i byene. På landet fullfører 94 prosent av elevene barneskolen, i byene 98 prosent. Ungdomsskolen fullføres av 83 prosent av elevene på landet, men 91 prosent av elevene i byene, videregående av henholdsvis 34 prosent og 55 prosent (2016).

Det finnes i tillegg forskjeller mellom kjønnene; jentene klarer seg gjennomgående bedre enn guttene i skolen. 55,8 prosent av elevene som består videregående utdanning er kvinner, og 62,2 prosent av universitetsabsolventene er kvinner (2019). Dette er svært høye tall i en OECD-kontekst. Forskjellene viser seg ikke bare med tanke på skole- eller universitetsbesøk, men også i tester som TIMSS som skal måle hvor mye elevene har lært.

Fra TIMSS-undersøkelsen i 2019 vet vi også at elever som ikke snakker undervisningsspråket hjemme, sliter mer i matematikk og naturfag. Lærebøker er for eksempel ofte på engelsk selv om kun en liten del av befolkningen snakker språket hjemme.

I 1913 begrenset Natives Land Act de svartes muligheter til å kjøpe og selge tomter; de fikk tildelt et areal som bare utgjorde sju prosent (senere: 13 prosent) av landets areal og ble tvangsflyttet til disse områdene, ofte uten grundig planlegging og uten mulighet til å forsørge seg selv der de bodde. I disse områdene fantes det skoler som ble drevet av misjonærer, men de fleste barna besøkte aldri noen skole, noe som Bantu Education Act (1953) skulle bøte på. Staten overtok deretter skolene og utdanningen av den svarte befolkningen.

Frem til begynnelsen av 1990-årene var undervisningssystemet sterkt preget av raseskillepolitikken (apartheid). Det eksisterte tre forskjellige undervisningssystemer: ett for de hvite, ett for svarte og ett for de fargede (blandingsgruppen og inderne) som ble administrert av 19 ulike sentralmyndigheter med svært skjev ressurstildeling. Dette gjenspeilte seg også i lærerutdannelsen.

Siden 1994 er det blitt gjennomført gjennomgripende reformer med nedbygging av apartheidsystemet og utbygging av et nasjonalt utdanningssystem på alle nivåer. I grunnloven av 1996 er tilgang til gratis utdanning en rettighet for alle. Fra 1995 er utdanning underlagt ett nasjonalt utdanningsdepartement, og fra omtrent 2000 brukes det de samme finansielle ressursene for alle elever. Andre former for ulikhet, for eksempel med tanke på vedlikehold og funksjonalitet av skolebygninger eller lærerenes forskjellige kompetanse, har fått langvarige konsekvenser og påvirker utdanningssystemet fram til i dag. Utdanning er et høyt prioritert område for ANC for å utjevne de store sosiale og økonomiske forskjellene mellom folkegruppene og for å skape et samfunn uten fordommer og diskriminering.

• utdanning
• Sør-Afrikas befolkning
• Økonomi og næringsliv i Sør-Afrika
• Sør-Afrikas historie
• apartheid
• Sør-Afrikas politiske system

• UNESCO World Inequality Database on Education: South Africa (engelsk)
• OECDs sider om utdanning i Sør-Afrika (engelsk)
• WENR country profiles: Education in South Africa (engelsk)
• UNHCR: South Africa (engelsk)
• Education Statistics (Statistics South Africa, engelsk)
• General Household Survey 2021 (pdf som kan lastes ned, engelsk)
• National Department of Basic Education (engelsk)
• Department of Higher Education (engelsk)
• BBC: Is South Africa's education system really 'in crisis'? (artikkel fra 2016, engelsk)
• CMI: Crisis at South Africa’s universities – what are the implications for future cooperation with Norway? (artikkel fra 2017)

• Christie, Pam (1985): The Right to Learn: The Struggle for Education in South Africa. Braamfontein, South Africa: Ravan Press; Johannesburg, South Africa: Sached Trust. Les boka i Internet Archive.
• Fiske, Edward B. (2004): Elusive Equity: Education Reform in Post-Apartheid South Africa. Brookings Institution Press. Les den i Internet Archive.
• Fleisch, Brahm (2018): The Education Triple Cocktail: System-Wide Instructional Reform in South Africa. University Of Cape Town Press
• Hartshorne, Ken (1999): The Making of Education Policy in South Africa. Oxford University Press. Les den i Internet Archive.
• Harber, Clive (redaktør) (2013): Education in Southern Africa. London: Bloomsbury Academic. Les boka i Internet Archive.
• Hunter, Mark (2019): Race for Education: Gender, White Tone, and Schooling in South Africa (The International African Library, Series Number 60). Cambridge University Press
• Kallaway, Peter (redaktør, 1984): Apartheid and Education: The Education of Black South Africans. Ravan Press. Les den i Internet Archive.
• Pells, Edward George (1970): 300 Years of Education in South Africa. Greenwood Press. Les den i Internet Archive.
• Robertson, Neville L. og Robertson, Barbara L. (1977): Education in South Africa. Phi Delta Kappa Educational Foundation. Les den i Internet Archive.
• Unterhalter, Elaine, Wolpe, Harold og Botha, Thozamile (redaktører, 1992): Education in a Future South Africa: Policy Issues for Transformation. Africa World Press. Les den i Internet Archive.