Plassering

KF-bok. begrenset

Gabon, republikk i vestlige Sentral-Afrika, ved Guineabukta på begge sider av ekvator. Grenser i nord til Ekvatorial-Guinea og Kamerun, i øst og sør til Republikken Kongo og i vest til Atlanterhavet. Landet, som er et av de mest velstående i Afrika, ble uavhengig i 1960. Hovedstad er Libreville.

Nasjonalsang er ’La Concorde’ (’Forståelse’).

Navnet Gabon er fra 1400-tallet da portugisere oppdaget området og kalte det ’Rio de Gabão’. Navnet kommer av portugisisk: ’gabão’, ’kappe med hette’, som utløpet av Komo-elvas særegne form kan minne om.

Topografien kan deles i tre: kysten, elvedalene og innlandsplatået. Mens kystripen er relativt smal i nord og sør, er den betydelig bredere i de midtre delene, der elva Ogooué har utløp. Nordkysten er forrevet med bukter og innskjæringer mens sørkysten preges av sandodder og laguner.

Kystsletta i sør er 20-40 kilometer bred og i nord 120-140 kilometer bred mens den ved Ogooués utløp ved Cap Lopez er opptil 200 kilometer bred. De østlige delene domineres av et bredt innlandsplatå med landets høyeste topp, Mont Iboundji, 972 meter over havet. Platået er oppbygd av prekambriske bergarter der Ogooué og bielver har skåret ut daler og bassenger.

Klimaet er tropisk og utpreget ekvatorialt. Temperaturene er høye hele året og varierer lite. Libreville har en gjennomsnittstemperatur på 24 oC i juli (kaldeste måned) og 27 oC i mars-april (varmeste måneder). Årsnedbøren er på 1500-4000 millimeter. Det er mest nedbør på nordvestkysten; nedbøren avtar mot øst og sørover langs kysten. Det er regntid fra midten av januar til mai og fra oktober til midten av desember.

Omkring tre fjerdedeler av landet har tropisk regnskog med mer enn 3000 plantearter, dreiblant treslagene okoumé, mahogni og ibenholt. I Ogooué-deltaet og Gabon-elvas utløp er det mangrover, mens de tørrere sørlige og sørøstre områdene av landet preges av savanne og skogsavanne.

Det er et rikt dyreliv i de tette skogene, med apearter som blant annet gorilla, sjimpanse, mandrill, marekatter, mangabeyer og halvaper. I skogbunnen lever blant annet penselsvin og snikekatter, og det er også antiloper og elefant. Fuglefaunaen er rik med blant annet papegøyer, solfugler, hornfugler og turakoer. I elver finnes krokodiller, flodhest og sjøkuarten senegalmanat. Det er mange frosker og slanger, blant annet pytonslanger og gabonviper. Insektlivet er rikt med et mylder av sommerfugler og store biller.

Befolkningen består av mer enn 40 folkegrupper. Den største er fang nord for Ogooué-elva i nord og nordvest mens andre bantutalende folk lever sentrale og sørlige deler, blant annet bapoyunou, nzebi og obamba. I skogene lever noen få tusen babinga (pygmeer) som jegere og sankere. Det bor omkring 10 700 franskmenn i landet (2015).

Gabon er blant Afrikas tynnest befolkede land. Det fleste bor ved kysten og langs de store elvene. I Libreville har 707 000 innbyggere (2015). Urbaniseringsgraden er på 87,2 prosent (2015).

Fransk er offsielt språk og i tillegg tales 37 andre språk, blant annet fang av cirka 30 prosent av befolkningen. Alle språkene bortsett fra fransk og adamawa-ubangi-språket binga, som tales av pygmeer, er bantuspråk.

88 prosent av befolkningen er kristne, hvorav 41,9 prosent er katolikker, 13,7 prosent er protestanter og 32,4 prosent er andre kristne. 6,4 prosent er muslimer (2013). De fleste av den øvrige befolkningen dyrker stammereligioner (naturreligioner).

Forventet levealder ved fødsel er 52,53 år for kvinner og 51,56 år for menn. 42,06 prosent av befolkningen er under 15 år (2015). Til tross for høye statsinntekter lever en fjerdedel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

  • Les mer om Gabons befolkning.

Gabon er en presidentstyrt republikk og har vært en flerpartistat siden 1991. Presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, velges i allmenne valg for 7 år og kan gjenvelges. Regjeringen utnevnes av og er ansvarlig overfor presidenten. Parlamentet har 2 kammer: Nasjonalforsamlingen med 120 medlemmer som velges i direkte valg for 5 år og Senatet med 102 medlemmer som velges i enkeltmannskretser for 6 år.

Gabon er inndelt i 6 provinser som er videre inndelt i 50 departementer.

Militærtjeneste er frivillig. De profesjonelle forsvarsstyrkene på cirka 5000 mann består av hær, marine og flyvåpen samt et halvmilitært gendarmeri. En presidentgarde på 1800 mann beskytter presidenten.

Gabon er medlem av blant annet FN og flere av FNs særorganisasjoner, Verdens Handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen.

Urbefolkningen antas å ha vært babinga, eller pygmeer, siden cirka 5000 f. Kr. Disse ble i stor grad fortrengt av innvandrende bantustammer, senest fang på 1700-tallet.

Portugisiske handelsreisende kom til Gabon i 1472 og fremover. De slo seg til på øyer utenfor kysten og drev handel særlig med elfenben og trevirke med innfødte på fastlandet. Frem til et godt stykke ut på 1800-tallet drev flere nasjoner slavehandel på Gabon-kysten.

På 1700-tallet slo nederlendere seg ned på øya Corisco og franske kristne misjoner ble opprettet 1842-44. De bygde et fort og opprettet et fristed for rømte og frigitte slaver; denne byen fikk i 1849 navnet Libreville, ’Frihetsbyen’. En fransk guvernør til Gabon ble utnevnt i 1886 og området ble knyttet til fransk Kongo i 1897. I 1910 ble det en koloni i Fransk Ekvatorial-Afrika. Gabon ble et fransk oversjøisk territorium i 1946, fikk indre selvstyre innenfor Det franske samfunn i 1958 og ble en selvstendig stat i 1960.

Frem til sin død i 1967 var president Léon M’Ba landets ledende politiker. Etter ham overtok Albert-Bernard (siden 1973 Omar) Bongo landets blomstrende økonomi og samarbeidet nært med Frankrike. Bongo innførte et ettpartisystem i 1968 og slo hardt ned på all opposisjon, Sterk motstand fra folket førte til innføring av demokrati og flerpartisystem i 1991. Bongo var president i 42 år til sin død i 2009 da sønnen Ali Bongo Ondimba overtok. Et statskupp i 2011 mislyktes. Gabon har hatt en hurtig økonomisk utvikling ved å være en av Afrikas fremste oljeeksportører.

Rike ressurser av mineraler, spesielt petroleum og mangan samt tømmer, kombinert med et lavt folketall, har gjort Gabon til et av Afrikas mest velstående land. Rikdommen er imildertid svært ujevnt fordelt.

Jordbruket består hovedsakelig av små selvbergingsbruk. Det dyrkes blant annet taro, maniok, mais, ris, sukkerrør, kakao og kaffe og det utvinnes blant annet palmeolje og gummi for salg. Landet er ikke selvforsynt med matprodukter som i stor grad må importeres. Utenfor kysten drives fiske innenfor en 200-milssone. Husdyrhold er vanskelig på grunn av tsetsefluen, men det er innført resistent kveg, gris, sau, geit og fjærfe.

Gabon er verdens største produsent av treslaget okoumé som brukes særlig til kryssfiner. Det eksporteres også ibenholt og mahogni. Tømmerproduksjonen driftes hovedsakelig av europeiske selskaper og tømmertransporten foregår på elvesystemer.

Mangan, jernmalm og tømmer er i tillegg til olje og naturgass fra felter hovedsakelig utenfor kysten viktige eksportprodukter; petroleumsprodukter utgjør hovedtyngden i Gabons økonomi. Uranproduksjonen, som tidligere var stor, opphørte i 1999.

Frankrike, USA og Kina er de viktigste eksportmarkedene.

Offisielt er det skolegang i 13 år, hvorav barneskole i 6 år, ungdomsskole i 4 år og videregående skole i 3 år. Skolesystemet er sterkt påvirket av det franske. Det er 3 universiteter og flere institutter.

Det er 1 dagsavis og 10 ukeaviser, 2 statlige og 4 privateide fjernsynsstasjoner og 2 statlige og 8 privateide radiostasjoner (2004).

I musikklivet er det 2 gamle hovedtradisjoner, pygmeenes og bantufolkenes. Pygmeene er kjent for vokalmusikk (flerstemmighet, jodling) mens bantufolkenes musikk og dans er knyttet særlig til initiasjonsseremonier. Typiske instrumenter er harpe, spalttromme, bjeller, rasler og signalhorn, ’sansa’ (tommelpiano) og xylofon. Omvandrende musikanter spiller ’mvett’, en harpesitar.

Rumba, makossa, soukous, rock og hip hop er populære sjangere; kjente navn er den kvinnelige popstjernen Patience Debany (1944-) og sangeren Oliver N’Goma (1959-2010).

Innen kunst er Gabon særlig kjent for skulpturer og masker til bruk i tradisjonelle seremonier.

Norges ambassade i Luanda (Angola) er sideakkreditert til Gabon. Gabons ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.