Faktaboks

Nadine Gordimer
Uttale
gˈå:dimə
Født
20. november 1923, Springs, Sør-Afrika
Død
13. juli 2014, Johannesburg

Nadine Gordimer

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nadine Gordimer var en sørafrikansk forfatter som skrev romaner, noveller, dikt og essayer, og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1991. Med sin krystallklare kritikk av apartheid ble flere av Gordimers romaner en tid forbudt i Sør-Afrika.

Forfatterskap

Nadine Gordimer ble født i Springs, en liten gruveby i nærheten av Johannesburg. Hun debuterte i 1949 med novellesamlingen Face to Face (Ansikt til ansikt), og allerede her viste hun noe av det som kjennetegnet hennes holdning til samfunnet omkring henne: Man velger hva slags menneske man vil være, men man velger på grunnlag av forutsetninger. Det er en ubrytelig sammenheng mellom frihet til individuelt, eksistensielt valg og sosial og politisk frihet og rettferdighet.

Romaner

Gordimer og Wästberg
Nadine Gordimer i samtale med Svenska Akademiens leder Per Wästberg under et besøk i Stockholm 2010. Gordimer fikk Nobelprisen i litteratur i 1991.
Av /Lärarnas Nyheter.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Gordimers forfatterskap kan leses som en fremstilling av det sørafrikanske samfunnets etterkrigshistorie reflektert gjennom et følsomt og intellektuelt temperament. Hennes første roman er en klassisk dannelsesroman. Den skildrer situasjonen i 1948, like etter at boer-nasjonalistene er kommet til makten, gjennom historien til en ung kvinne med bakgrunn i en gruveby. Boken heter karakteristisk nok The Lying Days (1953, Løgnaktighetens dager), og har som tema dannelsen av en hvit opposisjonell sørafrikansk identitet.

Mens debutromanen er skrevet ut fra en følelse av samhørighet med det sørafrikanske samfunnet, er det et motsatt perspektiv som preger En verden av fremmede (Originaltittel: A World of Strangers, 1958. Norsk oversettelse, 1959). Bokens hovedperson er en brite som kommer til Sør-Afrika med en ambisjon om ikke å bli involvert i samfunnsforholdene. Han betrakter det rasedelte samfunnet omkring seg som en verden av fremmede. Følelsen av å stå utenfor og ikke ha grep om den verden som historiske begivenheter fører en inn i, preger også A Guest of Honour (1971, En hedersgjest), der handlingen er lagt til et afrikansk land som nylig er blitt uavhengig.

Den senborgerlige verden (Originaltittel: The Late Bourgeois World, 1966. Norsk oversettelse, 1975), Bevareren (Originaltittel:The Conservationist, 1975. Norsk oversettelse, 1976) og Burgers datter (Originaltittel:Burger's Daughter, 1979. Norsk oversettelse, samme år) omhandler alt det umulige ved å holde seg utenfor historiens gang og ikke ta stilling i den striden som pågår. Med sin krystallklare kritikk av apartheid ble flere av Gordimers romaner en tid forbudt i Sør-Afrika.

I Julis folk (Originaltittel: July's People, 1981. Norsk oversettelse, 1982) finnes det en klar bevissthet om en kommende omveltning. Romanen tar for seg skjebnen til en hvit familie som flykter med sin svarte tjener etter at revolusjonen er et faktum. Det er et apokalyptisk bilde av fremtiden som tegnes. Håpet om forandring kommer til uttrykk i Et villskudd (Originaltittel:A Sport of Nature, 1987. Norsk oversettelse, 1988). Det samme gjelder Min sønns historie (Originaltittel:My Son's Story, 1990. Norsk oversettelse, 1991), romanen som kom ut året før Gordimer ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1991.

Reisen alene (Originaltittel: None to Accompany Me, 1994. Norsk oversettelse, 1994) skildrer hvordan forandringene som finner sted fra Nelson Mandelas løslatelse fra fengselet og frem til presidentvalget, påvirker livet til en gruppe mennesker med ulike erfaringer fra apartheid-motstanden. I denne romanen samles for øvrig mange av temaene fra hele forfatterskapet hennes.

Som en huskatt (Originaltittel:The House Gun, 1998. Norsk oversettelse, 1998) tar for seg problemer rundt skyld og politisk oppvåkning i forbindelse med et drap i en liberal familie i det nye Sør-Afrika. Et funn (Originaltittel:The Pickup, 2001. Norsk oversettelse, 2003) tar for seg kjærlighetshistorien mellom en hvit sørafrikansk kvinne og en arabisk mann og tematiserer identitet og kulturforskjeller. Hennes 14. roman, Et eget liv (Originaltittel:Get a Life. Norsk oversettelse, 2006), kom i 2005.

Noveller, essayer og artikler

Gordimer var også en meget betydelig novelleforfatter, og utga en rekke samlinger med samme tematikk som romanene, blant annet:

  • Livingstone's Companions (1972, Livingstones kompanjonger)
  • A Soldier's Embrace (1980, En soldats omfavnelse)
  • Something Out There (1984; et utvalg i norsk oversettelse, 16 noveller, 1984)
  • Hopp og andre noveller (Originaltittel: Jump and Other Stories, 1991. Norsk oversettelse, 1992)
  • Loot (2003, Plyndre)

Dessuten skrev hun mange essayer og artikler, samlet og utgitt i The Essential Gesture (1988, Den essensielle gesten) og Writing and Being (1995, Skrive og leve). Et utvalg kom i norsk oversettelse i 1996 under tittelen Brev fra Johannesburg. En ny essaysamling, Living in Hope and History (Leve i håp og historie), kom i 1999.

I 2004 redigerte hun en samling av tekster fra noen av verdens fremste forfattere der inntektene skulle gå til støtte for den internasjonale aidskampanjen. Den heter Telling Tales (Fortellinger) og er blitt utgitt over hele verden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Clingman, Stephen (1986). The novels of Nadine gordimer, 1986, London : Allen & Unwin
  • Head, Dominic (1995). Nadine Gordimer, 1995, Cambridge : Cambridge University Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg