Sør-Afrika kan inndeles i tre naturgeografiske soner: det brede innlandsplatået, de omkringliggende fjellområder og en smal, lav kyststripe.

Det sørafrikanske platå (900–1800 moh.) er en gammel grunnfjellssokkel, Kalaharikratonet, som er oppbygd av gneiser og granitter. Bergartene er 3000 mill. år gamle og tilhører Jordens eldste formasjoner. Her ligger Witwatersrand eller The Rand, et høydedrag som strekker seg 300 km øst–vest, med største høyde 1800 moh., og inneholder verdens rikeste gullfelt. Platået avgrenses av randfjell, i øst de over 3300 m høye Drakensberg, i sør bl.a. Sneeuberge og Swartberge. Over den bølgende høysletta stiger mange platåberg, «kopjes».

Fra randfjellene synker landet i terrasser ned mot kysten, som i vest er lav og flat, i sør og øst bratt og innskåret, nord for Durban lav og sumpet. Dypt nedskårne elvedaler bidrar til å gi fjellene et vilt og forrevnet utseende. Vannføringen i nesten alle elvene er periodisk, og av den grunn lite egnet til kraftproduksjon. Selv hovedelven Oranje er nesten uttørret før den når havet. Den kommer, i likhet med bielven Vaal, fra randfjellene i øst. Elvene er heller ikke seilbare, men brukes til kunstig vanning av jordbruksområder.

I sørvest er landskapet preget av langstrakte foldefjell, som strekker seg nord- og østover fra Cape Town, og danner en innskåret kystlinje der den løper ut i havet. Kysten er ellers jevn, med få innbuktninger. Kontinentalsokkelen er lite utviklet og kysten er bratt utover til store havdyp. I platåets sedimentbergarter finnes moreneavleiringer fra en istid i perm. I dalene finnes bløtere skiferlag som gir god dyrkingsjord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.