En del av den moderne bybyggelsen i hovedstaden Pretoria. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Cape Town, som ligger ved nordenden av Cape Peninsula, er omgitt av fjell. Best kjent er platåfjellet Table Mountain, 1087 m høyt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
I Sør-Afrika er det, tross opphevelsen av raseskillelovene, fortsatt visse etniske skiller når det gjelder bosted og levekår. Integreringstiltak iverksettes stadig. Her fra en integrert barneskole i Johannesburg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Zulukvinne med barn i landsby i KwaMkhize, i KwaZulu-Natal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
En lang historie med lokale urfolk, afrikansk folkevandring, europeisk innvandring og kolonisering, slaveimport og moderne arbeidsinnvandring har gjort at Sør-Afrikas befolkning på knappe 60 millioner mennesker er svært sammensatt, både etnisk og sosioøkonomisk. Landet har 11 offisielle språk, og 60 prosent av befolkningen bor i bystrøk. Aids-epidemien førte til et dramatisk fall i levealderen frem til 2005, men har siden tatt seg opp igjen.
Sør-Afrikas folketall ble i 2018 beregnet til 57,73 millioner. Forventet levealder har siden midten av 1990-årene gått dramatisk ned og nådde et lavpunkt i 2005 på 55,8 år for kvinner og 52,2 for menn. Den har siden gått kraftig opp igjen, og var i 2018 estimert til 67,3 år for kvinner og 61,1 år for menn. Dette skyldes i det alt vesentlige bedre forebygging og behandling av hiv/aids-smittede. Idag anslås det at rundt 13 prosent av befolkningen er smittet av hiv. I 2005 var 44 prosent av alle dødsfall i landet forårsaket av sykdommer knyttet til aids. I 2018 var det falt til rundt 22 prosent.
Sør-Afrikas befolkning er etnisk svært sammensatt, og det har vært stor innvandring til landet også utenfra Afrika, særlig av europeere og asiater.
Den hvite befolkningen er i hovedsak todelt – engelsktalende og afrikaanstalende – og utgjør idag i underkant av åtte prosent av befolkningen. Afrikaaner-befolkningen nedstammer fra nederlandske, franske og tyske nybyggere. Det er også større grupper av grekere, italienere og portugisere.
Den asiatiske gruppen består særlig av etterkommere av indiske kontraktarbeidere som ble hentet til arbeid på sukkerplantasjene i den daværende Natal-provinsen på slutten av 1800-tallet. Idag utgjør disse rundt 2,5 prosent av befolkningen. Hovedtyngden er bosatt i KwaZulu-Natal og i Gauteng. I senere år har det også vært en viss innvandring av folk fra andre deler av Asia, særlig av kinesere.
Den største befolkningsgruppen er svarte afrikanere som nå utgjør rundt 80,9 prosent av befolkningen. Disse tilhører forskjellige bantutalende folk (se bantu og bantuspråk). På språklig grunnlag og ut fra historiske tradisjoner inndeles den svarte befolkningen i fire hovedgrupper: nguni, sotho, venda og tsonga. Nguni er den største gruppen, og omfatter folkene zulu, som er den største etniske gruppen i landet, xhosa, swazi og ndebele. De fleste er bosatt i KwaZulu-Natal, Eastern Cape og Western Cape og Gauteng. En annen stor gruppe er sotho, hvor de fleste som tilhører den sørlige grenen lever i Free State-provinsen og i Gauteng. Den nordlige grenen, som også kalles pedi, lever særlig i Limpopo-provinsen i nord og i Gauteng. Den vestlige grenen, som vanligvis kalles tswana, lever i North West, Northern Cape og i Gauteng. En mindre gruppe er venda som hovedsaklig finnes i Limpopo, Mpumalanga og i Gauteng. Tsongagruppen, som også kalles shangaan, finnes i hovedsak i Mpumalanga og Gauteng.
Sør-Afrikas største minoritetsgruppe er de såkalt 'fargede' ('coloureds') som nå utgjør snaut ni prosent av befolkningen. Dette er folk av blandet opphav; etterkommere av importerte slaver fra hollandske kolonier i Asia (særlig Malaysia) og fra andre afrikanske land (særlig Madagaskar), urbefolkning i Kapp-området (khoikoi og san) og av kontakt mellom hvite innvandrere og afrikansk befolkning. Hovedtyngden er bosatt i Western Cape og de andre Kapp-provinsene og i storbyene i andre deler av Sør-Afrika.
Godt over 60 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder (2018). Sør-Afrikas åtte største byer – definert som metropoler – er Johannesburg (fem millioner), Cape Town (fire millioner), eThekwini (Durban og omegn, 3,7 millioner), Ekurhuleni (East Rand, 3,4 millioner), Tshwane (Pretoria og omegn, 3,3 millioner), Nelson Mandela Bay (Port Elizabeth og omegn, 1,3 millioner), Buffalo City (East London og omegn, 0,9 millioner) og Mangaung (Bloemfontein og omegn, 0,8 millioner).
Landet hadde tidligere to offisielle språk: afrikaans og engelsk. Fra 1994 er i tillegg til disse to språkene ni bantuspråk offisielle nasjonale språk: xhosa, zulu, ndebele, siswati (swazi), nordsotho (pedi), sørsotho, tswana, venda og thonga (tsonga). Minst tre av av disse må være offisielle språk i de enkelte provinser. I grunnskolen er det obligatorisk opplæring i minst tre offisielle språk.
Zulu, xhosa og afrikaans er de tre største språkene. Over 50 prosent av befolkningen har et av disse tre som morsmål. Under ti prosent har engelsk som morsmål, men engelsk dominerer siden et flertall har engelsk som foretrukne andrespråk.
| Provins | Hovedstad | Areal km² | Innbyggere (2018) |
|---|---|---|---|
| Eastern Cape | Bhisho | 169 5806 | 522 734 |
| Free State | Mangaung | 129 480 | 2 954 348 |
| Gauteng | Johannesburg | 17 010 | 14 717 040 |
| KwaZulu-Natal | Pietermaritzburg | 92 100 | 11 384 722 |
| Limpopo | Polokwane | 123 910 | 5 797 275 |
| Mpumalanga | Mbombela | 79 490 | 4 523 874 |
| Northern Cape | Kimberley | 361 830 | 1 225 555 |
| North West | Mahikeng | 116 320 | 3 978 955 |
| Western Cape | Cape Town | 129 370 | 6 621 103 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.