Sør-Afrikas befolkning

Sør-Afrikas folketall ble i 2013 beregnet til 52 982 000. Befolkningstilveksten i perioden er 1,3 % per år (mot 2,3 % 1985–95). Forventet levealder har siden midten av 1990-årene gått dramatisk ned, men er på vei opp igjen. Forventet levealder ved fødsel er nå 58,1 år for kvinner og 54,2 år for menn. I 2005 var levealderen nede i 52,9 for kvinner og 50,3 for menn (mot henholdsvis 66,1 og 58,8 år for menn i 1992). Denne nedgangen var forårsaket av hiv/aids; ifølge Verdensbanken lever ca 10 millioner sørafrikanere med hiv i 2013 (19,1 % av befolkningen).

Sør-Afrikas befolkning er etnisk svært sammensatt, og det har vært stor innvandring til landet også utenfra Afrika, særlig av europeere og asiater. Befolkningen av europeisk herkomst er i hovedsak todelt – engelsktalende og afrikaanstalende. Det er også store grupper av grekere, italienere og portugisere. Afrikaanerbefolkningen nedstammer fra nederlandske, franske og tyske nybyggere.

Den asiatiske gruppen består særlig av etterkommere av indiske innvandrere, dernest av malayer. Særlig i Kapp-provinsene er det et stort innslag av såkalt fargede (coloureds), dvs. folk av blandingsrase.

Etter avskaffelsen av apartheid føres det ikke lenger oversikt over befolkningens etniske opprinnelse. Den langt største hovedgruppen består av svarte, som tilhører forskjellige bantutalende folk (se bantu og bantuspråk). På språklig grunnlag og ut fra historiske tradisjoner inndeles den svarte befolkningen i fire hovedgrupper: nguni, sotho, venda og tsonga. Nguni er den største gruppen, og omfatter folkene zulu, som er den største etniske gruppen i landet, xhosa, swazi og ndebele. Deres tradisjonelle område er det østlige kystlandet fra KwaZulu-Natal til den østlige Kapp-provinsen (Eastern Cape). Swaziene lever i grenseområdene mot Swaziland. En annen stor gruppe er sotho, hvor de fleste som tilhører den sørlige grenen lever i den uavhengige staten Lesotho og omliggende deler av Sør-Afrika; den nordlige grenen, som også kalles pedi, lever særlig i Pietersburg og Potgietersrus i nord. Den vestlige grenen, som vanligvis kalles tswana, danner hovedbefolkningen i Botswana; størstedelen av Sør-Afrikas tswana-befolkning lever i områdene som grenser til Botswana og i Kapp-provinsene. En mindre gruppe er venda som har sitt tradisjonelle område i grenselandet mot Zimbabwe og Mosambik. Tsongagruppen, som også kalles shangana, tilhører et folk som har sin hovedtyngde i Mosambik.

58 % av befolkningen lever i byer og tettsteder (2001). Største byer er Cape Town, Durban, Johannesburg og Tshwane (tidl. Pretoria).

Landet hadde tidligere to offisielle språk: afrikaans og engelsk. Fra 1994 er i tillegg til disse to språkene ni bantuspråk offisielle språk: xhosa, zulu, ndebele, siswati (swazi), nordsotho (pedi), sørsotho, tswana, venda og thonga (tsonga). Bantuspråkene tales av til sammen ca. 25 mill. mennesker. Av den hvite befolkningen snakker ca. ²/₃ afrikaans og ¹/₃ engelsk. Blant den asiatiske befolkningsgruppen dominerer indiske språk (bl.a. hindi, urdu, gujarati). De fargede (folk av blandingsrase) bruker i stor utstrekning afrikaans.

• Religion