Forlag, foretak som utgir bøker. Forlaget organiserer bokproduksjonen og dekker i alminnelighet alle utgifter som er forbundet med fremstillingen og utgivelsen, bl.a. til konsulentarbeid, oversettelse, illustrering, design, trykking, innbinding, distribusjon og reklame. De fleste av disse oppgaver utføres av forlaget selv, men normalt kjøper forlaget de grafiske tjenester som er knyttet til fremstillingen fra boktrykkerier og bokbinderier. Forfatteren får gjerne honorar i form av royalty som en prosentandel av bokens pris overfor publikum (evt. forhandler), som inntjenes etter hvert som salget foregår. Større norske forlag utgir vanligvis både norsk og oversatt skjønnlitteratur, fagbøker, verker, skolebøker og lærebøker, samt elektroniske utgivelser.

Forlagenes arbeid med bokmanuskriptene varierer sterkt avhengig av boktype. Et manuskript kan, etter at det har vært til vurdering hos forlagskonsulenter og er godkjent for utgivelse, gå forholdsvis ubearbeidet fra forfatter til trykkeri, men som regel nedlegger forlagene en betydelig innsats med manuskriptene. De store verkene, f.eks. leksika, blir i det alt vesentlige skapt og skrevet i forlagene med større eller mindre assistanse av utenforstående fagspesialister, som leverer artikler på bestilling. Mellom disse to ytterpunktene finnes ulike boktyper med varierende innsats fra forlaget. Forlagene tar i dag i økende grad initiativet til å utgi en bok, ofte som ledd i markedsføringen av serier eller lærebokverk, men det skjer også i betydelig grad ved andre utgivelser.

Avtaler om utgivelse skjer på grunnlag av kontraktsregler som er utarbeidet etter forhandlinger mellom de ulike forfatterorganisasjoner og Den norske Forleggerforening. Det utarbeides standardkontrakter og honoraravtaler som dekker de fleste boktyper. Oversettelsesretten til utenlandske bøker erverves gjerne gjennom en mellommann, litterær agent, som ordner den nødvendige kontrakt mot en andel av honoraret.

De første norske forleggere var boktrykkere. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var norske forlag som regel knyttet til sortimentsbokhandelen (se bokhandel). På grunn av de norske forlagenes svake stilling og språkfellesskapet med Danmark var det på 1800- og tidlig på 1900-tallet vanlig at norske forfattere gav ut sine bøker på danske forlag. Etter at den norske filial av danske Gyldendalske Boghandel ble overtatt av norske eiere ved opprettelsen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925, var forlagsretten til sentrale norske forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie kommet over på norske hender.

De senere tiår er preget av en betydelig økning i antall utgivelser. Billigbøkene  har overtatt en stor del av markedet for skjønnlitteratur. Samtidig har skole- og lærebøkene økt sin andel av den totale bokutgivelsen. Flere og flere utgir nå bøker i flere format samtidig. E-bøker øker sterkt.

Norge har flere hundre forlag og bokutgivere. Vel 90 forlag er medlemmer av Den norske Forleggerforening. Samhandling mellom forlag i Den norske Forleggerforening og bokhandlere i Den norske Bokhandlerforening, f.eks. prinsipper for prissetting av bøker, reguleres gjennom en egen avtale, den såkalte bokavtalen; et frivillig samarbeid mellom forlag og bokhandler for å bevare og utvikle norsk språk og litteratur. Bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen trådte i kraft 1. januar 2011 og varer ut 2014. 

Omsetningen av bøker regnet i utsalgspriser utgjorde i 2011 ca. 6.0 mrd. kr. Herav står de organiserte forlag for vel 80 %, mens resten fordeler seg på utenforstående forlag, bokklubber og import.

I de senere år har det gjennom samarbeidsavtaler, oppkjøp og fusjoner skjedd en betydelig konsentrasjon i eierforholdene i den organiserte del av den norske bokbransjen. De tre største forlagshusene er Aschehoug og Gyldendal med datterforetak, og Cappelen-Damm. Disse tre har til sammen 62 prosent av det norske bokmarkedet (2011). Forlagshuset Vigmostad og Bjørke som holder til i Bergen seiler opp som sterk utfordrer til de tre store forlagene i Oslo.

Et utvalg større norske bokforlag med datterselskaper og tilknyttede selskaper

H. Aschehoug & Co. (W.Nygaard) A/S
Datterselskaper:
Universitetsforlaget AS (100%)

Forlaget Oktober A/S (91 %)

Norli Libris AS (51%) (Norgesgruppen eier 49%)

Lydbokforlaget AS (33%)

De norske Bokklubbene AS (48,5%)

Forlagsentralen ANS (50%)

Kunnskapsforlaget ANS (50%)

Spektrum Forlag (60%)

Snøball Film (60%)

Bestselgerforlaget (tidligere Aller Forlag (50%)

Gyldendal ASA
Datterselskaper:
Gyldendal Norsk Forlag A/S (100%)
Ark Bokhandel AS (100%)

Kunnskapsforlaget ANS (100%)

Forlagssentralen ANS (50%)

De norske Bokklubbene AS (48,5%)

Bestselgerforlaget (50%)

Lydbokforlaget (33,3%) (indirekte eid)

Selskaper som kontrolleres av Aschehoug og Gyldendal i fellesskap:
Kunnskapsforlaget ANS
Forlagssentralen ANS
Tilknyttede selskaper:
De norske Bokklubbene A/S (48,5 % på hver)
Lydbokforlaget A/S (33,3 % på hver)

CAPPELEN DAMM HOLDING AS*:

Cappelen Damm AS (100%):

hvor inngår: Sentraldistribusjon AS (100%)

                 Ex Libris Forlag (100%)

Tanum AS (100%)

Larsforlaget (66%)

Flamme Forlag (80%)

Sentraldistribusjon ANS

*Cappelen Damm Holding AS

eies 50% hver av Egmont AS og 

Bonnier Holding Norway AS

Schibsted ASA:

eier blant annet:

Schibsted Forlag A/S

som eier Katapult Bøker AS (100%)

Ebok.no AS (40% - sammen med Schibsted Vekst AS

som eier 60%)

FORLAGSHUSET VIGMOSTAD & BJØRKE:

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke (100%)

som eier:

     Haugenbok.no AS (100%)

Vigmostad & Bjørke (100%)

Migranorsk (100%)

Cantando Musikkforlag AS (100%)

John Grieg AS (100%)

Caspar Forlag AS (48%)

Campusbok AS (60% - sammen med Studentsamskipnadene i Ager og Sunnmøre som eier 20% hver)

Piratforlaget AS (100%)

Pedicel (Vinforum) (50%)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.