Sør-Afrikas parlament
Sør-Afrika har ingen offisiell hovedstad, men parlamentet (på bildet) ligger i Cape Town, mens presidenten holder til i Pretoria.

Sør-Afrika er en demokratisk republikk, ledet av en president. Landet er delt inn i ni provinser med egne parlament, men sentralstaten har stor makt. Landet har ingen konstitusjonell hovedstad, men den utøvende makt (presidenten og regjeringen) har tilhold i Tshwane (Pretoria og omkringliggende byområder), mens den lovgivende forsamlingen (parlamentet) ligger i Cape Town. Forfatningsdomstolen er i Johannesburg, mens Høyesteretts appelldomstol, som fram til 1994 var landets høyeste domstol, er i Bloemfontein.

Forfatning og politisk system

Etter forfatningen fra 1996 er Sør-Afrika en demokratisk republikk. Øverste utøvende myndighet er lagt til presidenten, som er landets reelle politiske leder. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen for fem år og kan bare velges for to perioder.

Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, bestående av nasjonalforsamlingen og det nasjonale provinsrådet. Forsamlingen har 400 medlemmer, valgt gjennom forholdstallsvalg og for fem år. Provinsrådet har 90 medlemmer, valgt ved at hver provinsforsamling utpeker ti delegater. Også disse sitter i fem år. Provinsforsamlingene velges ved forholdstallsvalg samtidig med nasjonalforsamlingen. Sør-Afrika har ingen nedre sperregrense ved forholdsvalg, noe som har ført til at nasjonalforsamlingen også har representasjon fra partier med mange små partier. Ved valget i 2019 hadde ni partier mindre enn 0,9 prosents oppslutning.

Forfatningen gir en særlig sterk beskyttelse av menneskerettigheter. Det ble opprettet en rekke uavhengige institusjoner for å begrense muligheter for maktmisbruk og fremme menneskerettigheter. Blant de viktigste er valgkommisjonen, sivilombudet og menneskerettighetskommisjonen.

Etter 1994, da apartheid ble opphevet, har landet et helt fritt partisystem. Politikken domineres av Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC), som har fått rent flertall i alle de frie valgene i landet. Democratic Alliance er i dag det største opposisjonspartiet og har makten i Western-Cape provinsen og Cape Town.

Administrativ inndeling

Etter innføringen av flertallsstyre er Sør-Afrika en føderal stat delt inn i ni provinser. Selv om provinsene har en del selvstyre, er mye makt samlet hos sentrale myndigheter. Hver provins har en egen forfatning, egne lover og en lovgivende forsamling på fra 30 til 80 folkevalgte medlemmer. Utøvende makt ligger hos en regjering ansvarlig overfor provinsforsamlingen. Det er også folkevalgte forsamlinger i kommunene. Forfatningen anerkjenner også det tradisjonelle lederskap, og gir provinsene adgang til å etablere egne hus for tradisjonelle ledere både på lokalplan og provinsplan. I KwaZulu-Natal provinsen er det også et konstitusjonelt monarki der seremonielle funksjoner er lagt til zulu-kongen som provinsens konge. På nasjonalt plan er tradisjonelle ledere representert gjennom et rådgivende organ.

Lokalforvaltninga består av tre typer kommuner. Ni er storbykommuner (metropolitan councils) med Johannesburg og Cape Town som de to største. Disse består av selve byen med omkringliggende mindre byer og tettsteder. Resten av landet er delt inn i 226 kommuner. Disse kommunene er medlemmer av 44 distriktskommuner med ansvar for en rekke inter-kommunale tjenester og programmer. Valg avholdes hvert femte år. Halvparten av medlemmene i storbykommunene og kommunene er valgt på partilister etter forholdstallsprinsippet. Den andre halvparten er valgt gjennom flertallsvalg i valgdistriktene. I distriktskommunene er flertallet utpekt av kommunestyrene i distriktet, mens 40 prosent er direkte valgt etter forholdstallsprinsippet. Det er ingen nedre sperregrense ved forholdstallsvalg som har medført at spesielt kommunestyrene i storbyene har mange små partier med én og to representanter hver.

Rettsvesen

Sørafrikansk rett bygger både på nederlandsk-romersk rett, det vil si den uskrevne rett som gjaldt i Nederland ved avståelsen av Kapp-kolonien i 1806, og engelsk rett, dels uttrykkelig og dels gjennom domstolspraksis. Den første type rett har særlig preget sivillovgivningen, mens den annen type rett dominerer handelsretten og preger strafferetten. Den sørafrikanske forfatningen sikrer også tradisjonelle rettsinstanser som bygger på afrikansk sedvanerett. Slike domstoler er viktige på landsbygda og er ofte første rettsinstans for millioner av svarte afrikanere der.

Etter demokratiseringen er det opprettet en en egen forfatningsdomstol, som blant annet kan oppheve lover gitt av nasjonalforsamlingen eller vedtak fra myndighetene hvis den finner dem forfatningsstridige. Denne retten omfatter en formann, viseformann og ni andre dommere. Den høyeste ordinære domstolen er den øverste appellrett, med en justitiarius, en visejustitiarius og en rekke andre appelldommere. Videre er det overretter og, som førsteinstansretter, magistratrettene. Påtalemyndigheten ledes av en nasjonal påtaledirektør (riksadvokat) og utnevnes av presidenten.

En judisiell tjenestekommisjon gir den utøvende makt råd ved dommerutnevnelser og gir både sentrale og provinsielle myndigheter råd i spørsmål som angår rettsvesenet. Forfatningen garanterer domstolenes uavhengighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg