Sør-Afrika har en rik musikktradisjon med røtter i både afrikansk, europeisk og amerikansk musikk.

Viktige Sør-Afrikanske sjangere, som også er blitt populære i andre afrikanske land og som har tatt opp i seg og påvirket vestlig populærmusikk, er kwela og jive.

Flerstemmig sang med røtter til Zulu-kulturens Isicathamiya-sang er sentralt i Sør-Afrikansk musikk. Et eksempel er gruppa Ladysmith Black Mambazo som har vakt oppsikt også i utlandet.

Av komponister innen kunstmusikk kan nevnes John Joubert, Arnold van Wyk og Gideon Fagan.

Sør-Afrikas folkemusikk omfatter ulike former solistisk og flerstemmig sang. De viktigste instrumentene er rasler og sinnrike utgaver av musikkbue, som også er benyttet på en virtuos måte av san-folk. Trommer var tidligere bare kjent blant vendaene. Ensembler der hver utøver trakterer en endeblåst entone-fløyte (såkalt hoketus-teknikk) har utviklet et særpreget tonespråk uten noen egentlig melodi, men bygd på en kunstferdig rytmisk og klanglig tonevev.

Sensur preget musikklivet i Sør-Afrika under apartheid. Apartheid-politikken tvang ledende svarte musikere, som jazzpianisten Abdullah Ibrahim, sangeren Miriam Makeba og trompetisten Hugh Masekela, til å forlate landet. Disse og flere andre har hatt stor internasjonal suksess. Nevnes bør også den hvite sangeren og musikeren Johnny Clegg, som utfordret apartheid-systemet ved å ha med både svarte og hvite musikere i gruppen sin, og som lager en spennende syntese av afrikansk musikk og vestlig popmusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.