Urbefolkningens folkemusikk omfatter ulike former solistisk og flerstemmig sang. De viktigste instrumentene er rasler og sinnrike utgaver av musikkbue, som også er benyttet på en virtuos måte av san-folk. Trommer var tidligere bare kjent blant vendaene. Ensembler der hver utøver trakterer en endeblåst entone-fløyte (såkalt hoketus-teknikk) har utviklet et særpreget tonespråk uten noen egentlig melodi, men bygd på en kunstferdig rytmisk og klanglig tonevev.

Flerstemmig sang er høyt utviklet blant f.eks. zuluene, og en gruppe som Ladysmith Black Mambazo har vakt oppsikt også i utlandet. Viktige urbane former, som også er blitt populære i andre afrikanske land og som har tatt opp i seg og påvirket vestlig populærmusikk, er kwela og jive. Apartheid-politikken tvang ledende svarte musikere, som jazzpianisten Dollar Brand (Abdullah Ibrahim), sangeren Miriam Makeba og trompeteren Hugh Masekela, til å forlate landet; disse og flere andre har hatt stor internasjonal suksess. Nevnes bør også den hvite sangeren og musikeren Johnny Clegg, som utfordret apartheid-systemet ved å ha med både svarte og hvite musikere i gruppen sin, og som lager en spennende syntese av afrikansk musikk og vestlig popmusikk.

Musikklivet blant de hvite har europeiske røtter. Av komponister innen kunstmusikk kan nevnes John Joubert, Arnold van Wyk og Gideon Fagan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.