Det fantes folkelig fortellerteater og rituelle danser i Sør-Afrika i den førkoloniale tiden. Disse formene hadde innslag av mime, og hovedformer var xhosaenes intsomi og zuluenes izibongo. Dette er fortellertradisjoner som praktiseres også i vår tid, særlig i tilknytning til gruvesamfunnene som har opprettholdt den tradisjonelle stammeinndelingen. Det som har vært laget av teater gjennom workshops og kollektive uttrykk i 1980-årene har sitt opphav i disse tradisjonene. De hvite myndighetene ignorerte gjennom lang tid overleveringene. I stedet ble det fokusert på europeiske tradisjoner. I 1801 ble det første faste teater grunnlagt i Cape Town, African Theatre, som tok imot gjestende skuespillertrupper. Mot slutten av 1800-tallet oppstod et eget drama på afrikaans. Patriotisk dramatikk dukket opp i kjølvannet av Boerkrigene, slik som C. J. Langenhovens Die Hoop van Suid-Afrika (1912).
Teater i Sør-Afrika
Fra 1900-tallet
I begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste store byer godt utbygde teaterbygninger etter modell av Londons West End teater, og kompaniene spilte både på engelsk og afrikaans. I tillegg fantes forskjellige former for folkelig underholdning. Etter hvert begynte også svarte forfattere å skrive dramatikk på engelsk, slik som H. Dhlomo. Han publiserte The Girl Who Killed to Save i 1936, som var basert på en xhosa-legende. Den hvite middelklassen begynte etter hvert å engasjere seg i et mer sofistikert teater gjennom bl.a. opprettelsen av Johannesburg Bantu Dramatic Society i 1932.
Den første profesjonelle svarte trupp var Mthethwas' Lucky Stars som ble grunnlagt i Natal i 1927. Det oppstod blandingsformer av den svarte befolkningens tradisjonelle teaterformer og vestlige i forbindelse med fremveksten av de slumlignende forstedene. Et resultat av dette var musikalen King Kong fra 1959 som brakte svarte skuespillere, dansere og musikere til suksessrike turneer til Johannesburg, London og New York. I 1947 ble National Theatre Organization grunnlagt, noe som førte til nye utdannelsesmuligheter for profesjonelt teater. En ny generasjon teaterfolk dukket opp, bl.a. Athol Fugard og Gibson Kente. Disse satte sterkt preg på tiden fra 1960-årene og helt frem til 1980-årene. I 1970-årene dukket det opp et eksperimentelt teater, bl.a. i tilknytning til Arena Company, og blant svarte teaterfolk vokste det frem militante teaterkompanier som People's Experimental Theatre. Gibson Kentes musikal How Long? stilte spørsmålet om hvor lenge undertrykkelsen av de svarte kunne vare. De viktigste teatrene for Athol Fugards dramatikk var mindre teatre som The Market Theatre i Johannesburg og People's Space Theatre i Cape Town.
Etter 1976 var det særlig The Market Theatre som stod for nyskapningen i sørafrikansk teater, og en rekke nye skuespill ble skapt her i løpet av 1980-årene, med skuespillere som Percy Mtwa og Mbongeni Ngema. Det utviklet seg også en landsby-musikal, og de engelskspråklige forfattere og dramatikere har etter hvert begynt å oppdage rikdommen i det språklige mangfoldet. Fra midten av 1990-årene har også teateret prøvd å reflektere den nye politiske situasjon, og en sterk infrastruktur med støtteordninger er bygd ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.