Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mauritius, øyrike i Det indiske hav cirka 900 kilometer øst for Madagaskar. Omfatter den østersformede øya Mauritius, som er litt mindre enn Vestfold fylke, og øya Rodrigues samt øygruppene St. Brandonøyene og Agelagaøyene. Utgjør sammen med franske Réunion øygruppen Maskarenene. Største by og hovedstad er Port Louis.

Mauritius (navnet) er dannet av nederlandsk: Mauritzeiland, ‘Maurits-øya’, etter Maurits av Nassau, prins av Oranien (1567-1625), stattholder i den nederlandske republikk.

Nasjonalsang er ‘Motherland’ (‘Fedreland’).

Øyene Mauritius og Rodrigues er vulkanske og omgitt av et korallrev; de andre 23 øyene er koralløyer eller skjær. Øya Mauritius har flatt lavland langs kysten, dette er bredest i nord og øst. Sentralplatået på øyas indre ligger 300-500 meter over havet med Piton de la Petite Rivière Noir, 828 meter over havet, som høyeste punkt. Nest største øy er Rodrigues, 108 kvadratkilometer, 560 kilometer øst for Mauritius.

Om lag 58 prosent av Mauritius er dyrket mens 31 prosent er skogdekt. Det er mange vassdrag, mange i sprekker dannet av lavastrømmer.

Mauritius’ eksklusive sone dekker cirka 2,3 millioner kvadratkilometer av Det indiske hav.

Klimaet er subtropisk maritimt. Det er to årstider: en varm og fuktig sommer fra november til april med en gjennomsnittstemperatur på 24,7 oC og en relativt tørr og kjølig vinter fra juni til september med en gjennomsnittstemperatur på 20,4 oC. Sentralplatået er mye kjøligere enn de omgivende kystområdene og kan ha dobbelt så mye nedbør. Årsnedbøren varierer fra circa 890 millimeter ved kysten til cirka 5080 millimeter i høyereliggende strøk. Tropiske stormer anretter enkelte år store ødeleggelser.

Mauritius har noen av verdens sjeldneste planter og dyr, men mye av den opprinnelige vegetasjonen er fjernet og mange opprinnelige dyrearter er utryddet; mest kjent av disse var de flygeudyktige fuglene dronte og rodriguesdronte (solitær) som døde ut på 1600-tallet.

Flaggermus og hvaler er de eneste opprinnelige pattedyrene. Andre utbredte pattedyr er innført mungo og sambarhjort. Innførte rotter, griser og aper spiste dronte-egg i reir på bakken. Flere fuglearter, blant annet mauritiustårnfalk, er blitt sjeldne etter at europeerne kom. En rekke sjøfuglarter hekker, og det er flere innførte fuglearter, blant annet gråspurv og rødørebulbul.

Det er flere skilpadder, 15 øglearter og 4 ikke-giftige slanger. Det er 59 arter av ferskvannsfisker. Kystfarvannene har et stort antall fiskearter.

Omkring 95 prosent av befolkningen bor på Mauritius og nesten alle de øvrige på Rodrigues. Sørover fra hovedstaden og opp på Wilhelmsplatået har andre byer vokst sammen til én tettbebyggelse. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden, men folkeøkningen er moderat.

Mauritius har ingen urbefolkning og er et multietnisk samfunn. Indisk-mauritianere utgjør 68 prosent av befolkningen, kreoler 27 prosent, kinesisk-mauritianere 3 prosent og fransk-mauritianere 2 prosent av befolkningen (CIA World Factbook 2014).

Forventet levealder ved fødsel er 78,81 for kvinner og 71,71 år for menn (2014).

Engelsk er offisielt språk, men tales av mindre enn 1 prosent av befolkningen. Franskbasert kreolsk tales av 86,5 prosent, bhojpuri av 5,3 prosent og fransk av 4,1 prosent av befolkningen.

Hinduer utgjør 48,5 prosent av befolkningen, romersk-katolikker 26,3 prosent, muslimer 17,3 prosent og andre kristne 6,4 prosent (2011).

Mauritius er en parlamentarisk demokratisk republikk. Presidenten er statsoverhode og velges av nasjonalforsamlingen for 5 år. Statsministeren og regjeringen har den utøvende makt. Nasjonalforsamlingen består av ett kammer med 70 medlemmer hvorav 62 velges for 4 år og 8 tilleggsmedlemmer utnevnes av en valgkommisjon for å sikre en etnisk og regional balanse i nasjonalforsamlingen.

Landet er inndelt i 9 distrikter og 3 avhengige områder.

Mauritius har ingen regulære militære styrker. Politistyrker har ansvar for forsvaret; i tillegg er det en sikkerhetsstyrke og en grensevakt.

Mauritius er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken, og blant annet av Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon og Cotonou-avtalen.

Mauritius hadde neppe en opprinnelig befolkning da tidlige arabiske sjøfarere kom trolig på 900-tallet. Som de første europeere kom portugisiske sjøfarere cirka 1507; de koloniserte ikke øya. I 1598 tok nederlendere øya i besittelse og ga den navn etter stattholder Maurits av Oranien. Nederlenderne etablerte en liten koloni i 1638 og innførte sukkerrør, tamdyr og sambarhjort. De gjorde to koloniseringsforsøk før de forlot øya i 1710.

Det franske ostindiske kompani okkuperte Mauritius i 1712 og ga øya navnet Île de France. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukkerrør og slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidere. Mauritius ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene i 1810 og ble en koloni i 1814, og fikk tilbake sitt tidligere navn. Slaveriet ble avskaffet i 1835 og slavene på sukkerplantasjene ble erstattet av indiske arbeidere.

Etter en økonomisk nedgangstid i andre halvdel av 1800-tallet fikk kolonien ny vekst omkring første verdenskrig. I 1920- og 1930-årene falt sukkerprisene betydelig. Et arbeiderparti oppsto; i 1937 var det stor arbeideruro. I 1947 ble en ny grunnlov innført med en folkevalgt nasjonalforsamling og utvidet stemmerett. Det første valget i 1948 ble vunnet av Mauritius Labour Party (MLP).

En form for indre selvstyre ble innført i 1964. Etter et valg i 1967, der 44 prosent gikk imot selvstendighet, fikk Mauritius full selvstendighet innen Commonwealth i 1968. Seewosagur Ramgoolam (MLP) ble leder av en koalisjonsregjering. I 1980-årene førte utenlandske investeringer til en blomstrende industri.

I 1965 overførte Storbritannia Chagosøyene med Diego Garcia-atollen til British Indian Territory. Diego Garcia-atollen ble senere utleid til USA som opprettet en militærbase der etter bortvisning av de 2000 innbyggerne til Mauritius og Seychellene.

Mauritius er en av få afrikanske stater som har bevart sivilt styresett og et flerpartisystem siden selvstendigheten, og som et relativt stabilt demokrati hører Mauritius i dag til Afrikas rikeste land.

Det er obligatorisk skolegang for barn mellom 5 og 12 år. Det er 6-årig grunnskole og 7-årig videregående skole; begge er gratis. Det er 2 offentlige universiteter og flere høyskoler og tekniske skoler.

Det er 10 dagsaviser på engelsk, fransk og kinesisk samt flere magasiner og tidsskrifter.

Det er en tidligere statseid fjernsyns- og radiostasjon, Mauritius Broadcasting Corporation (MBC). Det er noen betal-fjernsynskanaler og en rekke privateide radiostasjoner.

Léoville l’Homme (1857-1928) og Robert Edward Hart (1891-1954) grunnla en moderne poetisk tradisjon: nyere lyrikere er Malcolm de Chazel (1902-81) og Edouard Maunick (1931-). Betydelige romanforfattere er blant annet fransk-mauritianeren Jean-Marie Gustave Le Clézio (1940-), som fikk Nobels litteraturpris for 2008, og Lindsey Collen (1948-).

De viktigste musikksjangerne er sega, seggae og bhojpuri. De mest populære sportsgrenene er hesteveddeløp og fotball.

Mauritius er representert i Norge ved sin ambassade i London. Norges ambassade i Maputo (Mosambik) er sideakkreditert til Mauritius. Norge er representert i Mauritius ved sitt konsulat i Port Louis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.