Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lesotho er et kongedømme i det sørlige Afrika, omgitt av Sør-Afrika på alle kanter.

Landet har i overkant av to millioner innbyggere hvorav de aller fleste tilhører gruppen basotho. Ved siden av sesotho, er engelsk landets offisielle språk. Det har bodd folk i dette området i minst 50 000 år. Kongeriket Lesotho oppstod på begynnelsen av 1800-tallet, og ble senere en koloni under Storbritannia.

Lesothos økonomi er, som landets historie, nært knyttet til Sør-Afrikas. Landet eksporterer strøm til nabolandet fra flere store vannkraftverk. Og mange av landets innbyggere er gjestearbeidere i Sør-Afrika. Lesotho er også helt avhengig av å importere mat fra nabolandet.

Lesothos nasjonalsang er Lesotho fatŝe la bontat'a rona ('Lesotho, våre fedres land').

Lesotho består nesten utelukkende av fjell. En grenseelv, Mohokare, skiller den vestlige delen av landet fra Sør-Afrika, med et krysningspunkt ved hovedstaden Maseru. I Sør-Afrika kalles denne elven Oranje. Mot nord og øst ligger Maloti, eller Drakensberg-fjellene. Disse utgjør en naturlig grense mot Sør-Afrika. Det høyeste fjellet i Lesotho er Thabana Ntleneyana, som når 3483 meter over havet.

Mye av Lesotho ligger med en høyde mellom 1000 og 1400 meter over havet, og klimaet er temperert. Det er lite tilgjenglig dyrkbar jord i Lesotho, og de rundt ti prosentene som er det, er under stort press. Husdyrhold og jordbruk har utarmet en del av jorden og det er lite tilgjenglig skog. Videre har de mange store damutbyggingene tatt dyrbar mark.

I fjellene ligger det snø i vintermånedene, som på den sørlige halvkule er juni, juli og august.

Lesotho er et av de få landene i Afrika basert på en folkegruppe, basothoene. Språket sesotho ligner språk man finner i Sør-Afrika, som tswana, xhosa og zulu. Sesotho er også anerkjent som et av Sør-Afrikas elleve offisielle språk. Rundt 80 prosent av befolkningen er kristne, blant de største menighetene er den anglikanske kirken, og den romersk-katolske.

Lesotho er blant de landene i verden der flest lever med HIV/Aids, hele 22 prosent av befolkningen er HIV-positive. Dette gjør at forventet levealder er blant de laveste i verden, bare litt over femti år. Dette gjør også at Lesotho har en svært ung befolkning, om lag halvparten er under 25 år gamle.

Lesotho er et konstitusjonelt monarki. Kong Letsie III er det symbolske overhodet. Men den politiske makten ligger hos en regjering, og et parlament i Maseru. Lesothos korte politiske historie har vært preget av partiene Basotho National Party (BNP) og Lesotho Congress of Democrats (LCD) som sprang ut av det tidligere Basuto Congress Party (BCP).

Siden 2006 har LCD vært det dominerende partiet, det største opposisjonspartiet har vært All Basotho Convention (ABC). Pakalitha Mosisili fra LCD har vært statsminister i det meste av denne perioden, med unntak av 2012-15, da Tom Thabane fra ABC var regjeringssjef. Mosisili leder i dag en koalisjonsregjering, hvor LCD er største partiet.

Ved siden av en konge og et parlament, har Lesotho et uavhengig rettssystem, basert på en britisk modell. Ved siden av det formelle rettssystemet, eksisterer også et tradisjonelt rettssystem som har som oppgave å løse lokale saker.

Bantu-talende kom til denne delen av det sørlige Afrika rundt 500 år før vår tidsregning. Før det dominerte san-folk fjellene som i dag er Lesotho. Det er antatt at san-folket har vært i området i minst 50 000 år, blant annet har de etterlatt seg hulemalerier.

Under zulu-krigene samlet basothoene seg under kong Moshoeshoe som grunnla Basutoland. I de kommende tiårene var det ikke lenger zuluene som truet Basutoland, men boere, etterkommere av nederlandske bønder som ekspanderte fra Kapp-kolonien på kontinentets sørspiss. Trusselen fra boerne fikk kong Moshoeshoe til å søke beskyttelse hos britene, og kongedømmet hans ble i 1860-årene et britisk protektorat. Men i 1871 annekterte Kapp-kolonien protektoratet. Etter protester fra Storbritannia ble Basutoland en britisk koloni i 1884.

Etter hvert ble Kapp-kolonien til Sør-Afrika-unionen, og så et selvstendig, men segregert, Sør-Afrika. Basutoland fortsatte som britisk koloni fram til 1966, men nesten all økonomisk aktivitet i landet var knyttet til Sør-Afrika. Da landet ble selvstendig ble Jonathan Lebua fra Basotho National Party (BNP) statsminister. Landet fikk også en ny konge, Moshoeshoe II og ett nytt navn, Lesotho.

Lesotho ble de fort et tilfluktsted for sørafrikanere på flukt fra det alt mer brutale apartheidstyret. Tidlig på1960-tallet ble flere partier og fagforeninger forbudt i Sør-Afrika, mange antiapartheidsaktivister flyktet da til Lesotho, og videre derfra ut i verden. Den forbudte sørafrikanske frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) etablerte seg i Maseru. Dette gjorde forholdet mellom de to landene svært spent utover på 1970-tallet. Etter Soweto-opprøret i juni 1976 tilbød Lesotho studenter på flukt utdanning.

En del av flytkningene fikk også militær trening av andre sørafrikanere i eksil. Disse tok seg så igjen tilbake i Sør-Afrika og utførte både sabotasje og angrep på sørafrikansk politi. I 1982 hadde Sør-Afrika fått nok og sendte det første av flere militære raid inn i det lille fjellandet. Mer enn 100 soldater deltok, og 42 mennesker, inkludert tre barn, ble drept.

Lesothos politikk har siden selvstendigheten vært dominert av noen få partier. Ved siden av Lebuas Basotho National Party, hadde Basotho Congress Party betydelig støtte. De ledet på meningsmålingene foran valget i 1970, men Lebua satt grunnloven til side og sendte kongen i eksil. Lebua gjennomførte altså et statskupp. Fire år senere forsøkte BCP å komme tilbake gjennom enda et kupp, men lyktes ikke. Etter hvert dannet medlemmer av BCP Lesotho Liberation Army (LLA), som ble en alliert av de sørafrikanske styrkene som stadig invaderte på jakt etter ANC-medlemmer. Spenningen mellom de to landene kuliminerte i 1986, da Sør-Afrika blokkerte alle veier inn og ut av Lesotho, med den umiddelbare effekt at det ble dårlig med mat og forsyninger.

Tjue dager inn i blokaden ble Lebuas regjering avsatt av et militærkupp. Deretter fulgte en turbulent periode, hvor også kongen gikk i eksil, og kom tilbake, før man i 1993 kunne arrangere nye valg. Uroen ga seg imidlertid ikke, etter nye valg i 1998 brøt det ut opptøyer i Maseru, og den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC) besluttet å bryte inn og Sør-Afrika sendte tropper for å gjenopprette orden. Siden 1998 har uroen fortsatt i politikken, men uten store omveltninger som tidligere.

Jordbruk er en viktig næringsvei i Lesotho. Rundt halvparten av befolkningen produserer fortsatt en del av maten sin selv. Men karrige jordforhold gjør landet likevel avhengig av å importere matvarer fra Sør-Afrika.

I 1986 startet byggingen av Lesotho Highlands Water Project (LHWP). Prosjektet omfatter fire store dammer, og har som formål både å regulere vanntilførselen og generere strøm til Sør-Afrika. Lesotho har også en liten turistindustri, fjellene er populære blant fotturister, både fra Sør-Afrika og mer langveisfarende. I tillegg har Lesotho en tekstilindustri i Maseru.

Lesothos mest kjente forfatter er Thomas Mofolo (1876- 1948). Hans historiske roman Chaka, om zulu-kongen Shaka Zulu, ble utgitt på sesotho i 1925 og oversatt til engelsk i 1931. I romanen bruker han materiale fra en rik lokal fortellertradisjon. Boka om Shaka Zulu regnes som en av de første moderne afrikanske romanene, og et hovedverk i kontinentets litteraturhistorie. En annen kjent forfatter er Atwell Sidwell Mopeli-Paulus (1913- 1994), som skrev om sine erfaringer som soldat i andre verdenskrig og livet som gjestearbeider i Sør-Afrika.

National University of Lesotho (NUL) er basert i Maseru, og kan spore sin historie tilbake til 1945. Basothoene er kjent for sitt tradisjonelle håndverk, spesielt tepper og plagg spunnet og vevd av ull, som passer godt til det kalde klimaet.

På 1980-tallet var det viktig for Norge å sikre land i sørlige Afrika uavhengighet i forhold til Sør-Afrika som på den tiden hadde mindretallstyre, eller apartheid. Derfor engasjerte Norge seg i utbyggingen av vannkraftverk. To mindre vannkraftverk, Mantsonyane og Semonkeng, ble bygget ut med norsk hjelp.

Utover 1990-tallet ble den norske støtten til utbygging av vannkraft mindre. Norge fortsatte å gi bistand til Lesotho, blant annet til programmer mot spredning av HIV/Aids. Norge har ikke egen representasjon i Lesotho, men den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika har ansvar for kontakten med Maseru.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.