Otto Weininger

Otto Weininger var en østerriksk filosof.

Hovedverket Geschlecht und Charakter utkom samme år som han tok sitt liv, etter eget sigende av frykt for å bli morder. Verket ble utgitt i 27 opplag, også som folkeutgave, fra 1903 til 1927. Etterlatte papirer ble utgitt i 1907 under tittelen Über die letzten Dinge. I Norden fikk han betydning for Strindberg, Hamsun, Vigeland og Munch.

Som sønn av en velstående, jødisk gullsmed var Weininger godt utdannet allerede før han begynte på filosofistudiene i Wien. Han behersket tidlig gresk, latin, fransk og engelsk; senere spansk, italiensk, svensk og norsk. De nordiske språkene lærte han seg for å lese Strindberg og Ibsen på originalspråkene, og i 1902 reiste Weininger til Christiania for å se Nationaltheatrets oppsetning av Peer Gynt.

Weininger vakte oppmerksomhet ved påstanden om at alt høyere sjelsliv er knyttet til de mannlige egenskaper, mens det typisk kvinnelige består i seksualitet. Weiningers seksualfilosofi ble ivrig diskutert, og et av motinnleggene var Hulda Garborgs anonyme Kvinden skabt af Manden (1904).

Utvalg fra Weiningers hovedverk ble utgitt på norsk i 1977 under tittelen Kjønn og karakter.