Underplagg i form av et ettersittende liv, som er med på å gi en bestemt type silhuett ved å danne en basis for hvordan klærne skal sitte. Plagget støtter og former overkroppen: rygg, mage, byste. Korsett ble fram til 1800-tallet kalt snøreliv eller 'stays' på engelsk. Korsett ble dagligtale etter dette, og for enkelthets skyld omtales gjerne alle typer av dette plagget som korsett.

Korsett blir i hovedsak sydd sammen av to lag stoff, men dette har variert opp gjennom tidene. Korsett fra 1700-tallet kunne godt syes med tre lag stoff, mens man fra 1800-tallet og utover gjerne brukte bare ett lag stoff. Ved tykkere stoffer kan det holde med et lag fordi stoffet i seg selv gir nok støtte sammen med spilene, som da legges i egne kanaler som syes på innsiden av stoffet. Valget beror på hvilke typer stoffer man har tilgjengelig, og hvordan det er vevd. Vanlige stoffer har vært lin og bomull, og fram til 1800-tallet var lin det mest vanlige. Etter at bomullen ble rimeligere å produsere og mer tilgjengelig, ble bomullskanvas populært. Som ytterstoff kunne gjerne brokade, silke og taft og andre finere stoffer brukes, men det var da for de mer bemidlede. Eventuelt kan ytterstoffet dekoreres.

Spilene har i hovedsak vært av hvalben (barder), men etter hvert overtok metallspilene, og fra 1900-tallet plastspiler. Metallspilene er stivere enn bardene, da bardene ble myke ved bruk (kroppsvarme) Fram til 1790-tallet ble korsettene snørt igjen enten foran eller bak, eller i en kombinasjon. I empiretiden ble de snørt bak. Det ble i stedet for snøring foran brukt en såkalt "busk" for å holde stoffet på plass og for å gi støtte til kroppen. Etter 1830 ble det mulig å bruke metallhekter for å lukke/åpne korsettet foran. Det kunne også brukes knapper. 

Fra slutten av 1600-tallet fikk man egne korsettskreddere som jobbet i laug, og i de følgende hundre år ble korsettene laget med stadig større kunnskap om kroppens fasong og med tanke på bevegelighet. Korsettene kunne være med og uten skulderstropper, avhengig av behovet for bevegelighet og valg av klær. Korsettene var en essensiell del av påkledningen med tanke på at man skulle bære flere lag med stoff og at skjørtene ble knyttet igjen i livet. Jakkene og overdelene ble også festet i korsettet. Uten korsettene eller stivede snøreliv kunne man ikke bære klærne på denne måten.

Mot slutten av 1700-tallet ble korsettene utformet med en helt annen konstruksjonsteknikk, og den store myten fra denne tiden er at korsettet forsvant. Dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi man uten det rette undertøyet ikke kunne oppnå empiresilhuetten. Korsettene ble først kortere, men utover empireperioden ble de lengre. Formålet med korsettene i empiretiden var å gi en rett, men yndig silhuett, støtte og forme bysten og gjøre nedre delen av torsoen rettere, det vil si glatte ut formene slik at kjolene falt bedre. Idealet var inspirert av antikkens lette og luftige plagg, og søyler i arkitekturen. Empirelivet fikk et tilbakefall etter å ha vært borte fra motebildet i nærmere 400 år (renessansen). Korsettene fikk dermed en annen konstruksjon enn livene fra 1700-tallet, og en tok i bruk andre typer stoffer og spiler. Bomull ble mer vanlig på grunn av rimeligere og lettere produksjon, og spilene kunne lages av stoffremser som ble sydd inn mellom stofflagene, eller en kraftig hyssing/tykk tvunnet tråd som ble trædd inn i sydde kanaler.  

Rundt 1815 ble korsettene igjen laget med en mer utstrakt bruk av spiler og mer komplisert konstruksjon, og spilene ble brukt til å gi mer utstrakt støtte og form til bysten. 

Det sies at korsettet forsvant rundt 1920, men dette stemmer ikke. Korsettet fikk bare en annen utforming, også på grunn av at nye materialer ble tatt i bruk. Elastiske teknikker ble mer og mer prøvd ut fra 1880-1900, men disse hadde også blitt prøvd ut rundt 1800. Utviklingen av brystholderen er en ting, men etter hvert som empiremoten kom tilbake, ville man igjen ha en rettere silhuett. Dermed ble korsettet lengre og gjerne delt i to, med en BH og en hofteholder. Dette hadde til en viss grad også blitt gjort 100 år tidligere. Andre typer undertøy som oppstod fra 1920-tallet av var elastiske underkjoler som var BH og hofteholder i ett. Dette var for å jevne ut overkroppen og gi en rettere silhuett. Disse plaggene holdt seg fram til 1960-tallet, gjerne i kombinasjon med et korsett i en eller annen form.  

Fra 1980-årene og til i dag har korsetter vært brukt av ulike motedesignere som Vivienne Westwood og Jean-Paul Gaultier som et synlig plagg og et symbol på kvinnelig seksuell makt. 1900-tallet har vært preget av den utstrakte bruken av plastspiler og elastiske stoffer, og fremdeles brukes det elastiske underkjoler som er med på å holde inn mage og hofter. Den store forskjellen fra dagens korsettbruk til tidligere tiders korsettbruk, er at disse plaggene i dag sys etter standardmål og at de dermed ikke er tilpasset den enkelte kropp. 

  • Valerie Steele: The corset: A cultural history
  • Eleri Lynn: Underwear fashion in Detail, V&A publishing
  • Norah Waugh: Corset and crinolines
  • Kyoto costume institute: Fashion From the 18th to 20th Century
  • Avril Hart: Historical fashion in detail

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.