Minnesota

Minnesota, (av sioux minne, 'vann', og sota, 'himmelfarget, blått'; navnet sikter da til delstatens mange innsjøer, som på klare dager gjenspeiler himmelens blå farge), forkortet MN og Minn. (ofte kalt The North Star State, 'Nordstjernestaten' etter motto i statens våpenskjold: L'Étoile du Nord, eller The Gopher State, etter gopher, en art jordekorn), delstat i USA, Midtvesten, ved øvre Mississippi, grenser i nord til Canada (Manitoba, Ontario), i øst til Lake Superior og Wisconsin, i sør til Iowa og i vest til North Dakota og South Dakota. Minnesota er 225 182 km² (USAs 12. største delstat) og har 5 303 925 innb. (2010), (Nr. 21 av USAs delstater). Hovedstaden i delstaten er St. Paul.

Minnesota består av bølgende sletteland, gjennomsnittlig ca. 370 moh., gjennomskåret av mange elver. Høyeste punkt er Eagle Mountain (701 moh.) lengst i nordøst. Området danner vannskillet mellom Mississippi, som renner sørover ut i Mexicogolfen, Great Lakes, som renner ut i Atlanterhavet, og Red River og Rainy River, som renner nordover og ut i Hudson Bay. Utpreget innlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer; Minneapolis har −11 °C middeltemperatur i januar, 22 °C i juli, mens International Falls lengst i nord har henholdsvis –16 °C og 19 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 500 mm i nordvest og 750 mm i sørøst.

Minnesota ble først kolonisert av settlere fra New England i 1860-årene, senere av tyske, norske og svenske immigranter som kom i stort antall særlig i 1880-årene. Folketallet hadde allerede i 1910 passert 2 mill. Veksten har senere avtatt. I perioden 1990–95 økte folketallet med 5,3 %; i perioden 2000–2010 7,8 %; i begge periodene noe i underkant av gjennomsnittet for hele USA. Av innbyggerne var i 2010 85,3 % hvite og 5,2 % svarte, 4,7 % spansktalende og 4,0 % asiater. Det bor ca. 50 000 indianere i delstaten, hovedsakelig ojibwa-(chippewa-)indianere. Omkring 70 % av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. De største byene er Minneapolis (382 578 innb. i 2010) og hovedstaden St. Paul (285 068 innb. i 2010), som med tilstøtende områder og Bloomington (82 893 innb. i 2010) danner et storbyområde («Twin Cities») med ca. 3,3 mill. innb. (2010).

Skjønt industrien og servicenæringene forlengst har passert landbruket i produksjonsverdi, er Minnesota fremdeles en viktig jordbruksstat, og er USAs største produsent av sukkerbeter, og en av de største når det gjelder smør, melk og tørrmelk, kalkuner, havre og sukkermais. Andre viktige produkter er linfrø, mais, hvete, soyabønner, erter og ost. Husdyrholdet er betydelig og omfatter storfe, svin, kyllinger, kalkuner og sauer. Delstatens betydning som gruvestat har i senere år avtatt, bl.a. pga konkurranse fra utlandet og fordi de høyverdige forekomstene av jernmalm i Mesabi Range har tatt slutt. Ved siden av møller, slakterier o.a. bedrifter innen matvareindustrien er maskin- og metallvarefabrikker, elektroteknisk, kjemisk og grafisk industri og databedrifter viktigst. Et betydelig skogbruk gir råstoff til en stor treforedlingsindustri. Minnesota byr på rik anledning til jakt, sportsfiske og vintersport, og turisttrafikken er stor. Det finnes en rekke institusjoner for forskning og høyere utdanning, bl.a. Mayoklinikken i Rochester, Saint Olaf College og Carlton College i Northfield og statsuniversitetet i Minneapolis.

Minnesota er kjent for sin progressive politikk og har hatt mange fremstående norskættede politikere, som Floyd Bjørnstjerne Olsen, Hubert Humphrey og Walter Mondale.

Franske handelsmenn og misjonærer var de første som trengte inn i Minnesota (1690-årene). Landet øst for Mississippi ble av Frankrike avstått til Storbritannia i 1763 og kom under USA 1783. Landet vest for Mississippi kom under USA i 1803 som en del av Louisiana-kjøpet. Organisert som territorium 1849 og som 32. stat opptatt i unionen i 1858. Folketallet, som ennå 1850 bare var ca. 6000, nådde 1880 780 000 og 1900 1 750 000. Flere hundre tusen innbyggere er av norsk avstamning, og for en ikke liten del er staten bygd opp og styrt av nordmenn og svensker. Først i 1908 fikk den en ikke-skandinavisk guvernør, enda tyskerne er den største innvandrede folkegruppen. Vossingen Knute Nelson ble guvernør i 1892 og tre år senere den første skandinaviskættede senator i kongressen i Washington. I St. Paul er det reist et monument over ham. Som en anerkjennelse av nordmenns innsats i utviklingen av Minnesota ble den norske furu – The Red Pine (Norway Pine) – i 1953 lovfestet som statens symboltre.

Minnesota sender 2 senatorer og 8 representanter til Kongressen.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)