liv (klesplagg)

Av .

Artikkelstart

Liv er et kvinneplagg, en overdel uten ermer. I dag brukes uttrykket primært om overdelen til ulike bunader hvor vi finner både fastsydde og løse liv.

Faktaboks

Også kjent som
livstykke; lysstykk (Sunnmøre), lysstykke (Voss), løsstykk (Hordaland), vest, overliv

Snøreliv

Av .

Snørelivet har sin opprinnelse på 1500-tallet og ble brukt utenpå stakk og serk eller skjorte og ble som navnet tilsier lukket med snøring. Det var vanlig å stive opp smørelivene og blant annet hvalbein ble brukt. Snøreliv brukes i dag på en del rekonstruerte folkedrakter, men mange har sitt første møte med dette klesplagget i eventyret om Snehvit og de syv dverger hvor den onde dronningen snører Snehvit så hardt at hun besvimer.

Skjøteliv

Av .

Skjøtelivet kom med rokokkomoten. Der snørelivet gjerne har tungeformet avslutning er skjøtelivet lenger og har mer vidde i skjøtene. I Norge holdt skjøtelivene seg i motebildet fram til empiremoten gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1800-tallet. Det antas at motebevisste kvinner klippet av skjøtene og sydde livene fast på stakkene.

Livkjole

Slik ble livkjolen med den karakteristiske ryggen med midtsøm og buede sidesømmer skapt. Fasongen med sammensydd stakk og liv er i dag en vanlig bunadmodell som vi finner over store deler av landet.

Underliv

Av .

Tidligere brukte også kvinner og jenter et underliv, vanligvis i hvit bomull, inntil kroppen. Denne bruken forsvant da undertrøyer av jersey kom i handelen

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Norsk bunadleksikon, 2006
  • Kjersti Prestkvern: Snøreliv og andre draktdeler, 2015

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg