Liv er et klesplagg, en overdel uten ermer som tradisjonelt har vært brukt av kvinner, jenter og gutter. I dag brukes uttrykket primært om overdelen til ulike bunader til kvinner, hvor vi finner både fastsydde og løse liv.
Snørelivet har sin opprinnelse på 1500-tallet og ble brukt utenpå stakk og serk eller skjorte og ble som navnet tilsier, lukket med snøring. Det var vanlig å stive opp smørelivene, og blant annet hvalbein ble brukt. Snøreliv brukes i dag på en del rekonstruerte folkedrakter, men mange har sitt første møte med dette klesplagget i eventyret om Snehvit og de syv dverger hvor den onde dronningen snører Snehvit så hardt at hun besvimer.
Skjøtelivet kom med rokokkomoten. Der snørelivet gjerne har tungeformet avslutning, er skjøtelivet lenger og har mer vidde i skjøtene.
I Norge holdt skjøtelivene seg i motebildet fram til empiremoten gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1800-tallet. Det antas at motebevisste kvinner klippet av skjøtene og sydde livene fast på stakkene. Slik ble livkjolen med den karakteristiske ryggen med midtsøm og buede sidesømmer skapt. Fasongen med sammensydd stakk og liv er i dag en vanlig bunadmodell som finnes over store deler av landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.