husarbeid

Husarbeid eller husstell er arbeid i hjemmet. Det omfatter rengjøring, matlagning, arbeid med tekstiler og innkjøp, men kan også brukes videre og dekker da også omsorgsarbeid, vedlikehold av bolig, stell av planter, hagearbeid, med mer.

Historisk sett har husarbeid hovedsakelig blitt utført av kvinner. Svært mange kvinner har hatt husarbeid som yrke. Det kunne være husmødre, spesialister som kom inn i hjemmet, slik som vaskekoner, eller i form av hushjelp som gjorde mange ulike oppgaver og også vanligvis bodde i den familien der hun jobbet. Husarbeidet var klart klassedelt, der overklassens kvinner var arbeidsledere og arbeidsgivere. Med husmorperioden (1860-1970) skjedde det store endringer i husarbeidet. Omfanget av husarbeidet vokste, med nye idealer for renslighet og huslighet. Samtidig ble arbeidet nært knyttet til en bestemt form for kvinnelighet på tvers av klasser. Det ble lagt ned mye arbeid i forenkling av husarbeidet gjennom nye teknologiske løsninger, slik som vaskemaskiner, støvsugere, frysere, med mer, og gjennom at ferdigvarer erstattet tidligere hjemmeproduksjon av blant annet mat, klær og vaskemidler.

Etter 1970 har det vært et ideal at arbeidet skal deles likt mellom kjønnene og utføres uten lønn. Diskusjoner om hvem som utfører, og burde utføre, husarbeid og hvordan det eventuelt skal lønnes, har preget debatten om likestilling. Endringen av idealet har bare langsomt blitt manifestert som endringer i praksis. Statistisk  sentralbyrås tidsbrukundersøkelse viser jevnt over at kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn, og således utfører mer av samfunnets ulønnede arbeid. Over tid har mengden tid brukt på husarbeid blitt likere fordelt mellom kjønnene, men det skyldes i stor grad at kvinner gjør mindre husarbeid, ikke bare at menn gjør mer. Antallet hushjelper stiger igjen etter årtusenskiftet, både i form av au pairer og av andre former for innleid personale som utfører vask, innkjøp, omsorgsarbeid, med mer.

Husarbeid og husstell er synonymer, men med noe ulik bruk. Husarbeid brukes i dagligtale og i diskusjoner omkring tidsbruk, arbeidsdeling mellom kjønnene og arbeidsforhold. Husstell har vært brukt som navn på fag, institusjoner og skoler. Både husarbeid og husstell kan brukes om alt arbeid i hjemmet og dermed omfatte rengjøring, matlagning, innkjøp, vask og stell av klær og tekstiler (klesvask), omsorgsarbeid, stell av planter, i noen sammenhenger også stell av hage og vedlikehold av bolig. Begrepene kan også avgrenses mer og betegner da vanligvis matlagning, rengjøring og arbeidet med tekstiler. En vid forståelse av begrepene er vanlig i dagligtale og i de mange diskusjonene rundt hvem som skal utføre husarbeid, og hvordan det skal gjøres.

Statistisk sentralbyrå (SSB) operer med en innsnevret forståelse av husarbeid. De bruker husholdsarbeid som et mer omfattende begrep som omfatter husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. SSBs definisjon er viktig fordi mye kunnskap om husarbeid kommer fra dere tidsbruksundersøkelser og annen statistikk.

I 2010 brukte voksne kvinner i gjennomsnitt 3 timer og 30 minutter per dag til det SSB definerer som husholdsarbeid, altså den videre definisjonen, mens menn brukte 3 timer. I 1971 brukte kvinner hele 5 timer og 55 minutter per dag og menn kun 2 timer og 13 minutter til dette arbeidet.

Det er først og fremst husarbeid i snever betydning som kvinner nå bruker mindre tid på. I 1971 brukte de i gjennomsnitt 4 timer og 14 minutter per dag. I 2010 brukte kvinner 1 time og 49 minutter til de samme oppgavene. Når det gjelder andre typer husholdsarbeid, som vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, kjøp av varer og tjenester og så videre, har det vært beskjedne endringer i kvinners tidsbruk.

Menn som utførte husarbeid i hjemmet ble latterliggjort både i folkeeventyr fra førindustriell tid og i humor fra husmorperioden. Et eksempel er folkeeventyret "Mannen som skulle stelle hjemme", her illustrert av Eilif Peterssen. 

Mannen som skulle stelle hjemme av Eilif Petersen/Nasjonalmuseet / Ivarsøy, Dag Andre. CC BY NC 2.0

Husarbeid har hovedsakelig blitt utført av kvinner, enten som ansatt eller som husmor i eget hjem. Menn som utførte husarbeid i hjemmet ble latterliggjort både i folkeeventyr fra førindustriell tid og i humor fra husmorperioden. Det har derimot ikke vært latterlig at menn har arbeidet med mat, rengjøring, tekstiler og så videre i militæret og i forbindelse med sjøfart, fiske og skogsarbeid, selv om arbeidet kan ha hatt lavere status.

I førindustriell tid ble husarbeidet, som mye annet arbeid, organisert som onner med en bestemt plass på årshjulet. Klesvask ble gjort om våren, produksjon av mat om sommeren og høsten, tekstilarbeid på vinteren, og så videre. Husmødre på gårder hadde ansvar for husarbeidet, men hjelp i arbeidet av tjenestejenter, husmannskoner og innleide profesjonelle, for eksempel vaskekoner. Husmor på gården var arbeidsleder på samme måte som hun også var det i overklassehjem i byene, og mye av selve arbeidet ble utført av kvinner fra lavere klasser.

Hos folk flest var det daglige husarbeidet var svært enkelt. Kostholdet besto mye av grøt, og andre enkle retter. Folk spiste av felles boller og hadde egne skjeer. Klær ble sjelden eller aldri vasket. Innredningen var også svært enkel, men det ble lagt mye arbeid i å ha senger med mest mulig myke materialer og fargerike tekstiler til pynt (åklær).

Eilert Sundt gir en utførlig beskrivelse av husarbeidet i Norge i sine bøker om husflid og renslighet, utgitt på 1860-tallet. Dette er en svært viktig kilde fordi den gir et tidsbilde av husarbeidet i Norge like før dette arbeidet gjennomgikk store endringer.

I andre halvdel av 1800-tallet vokste husarbeidet betraktelig i omfang. Ny kunnskap om sammenhengen mellom sykdommer, hygiene og kosthold, og nye idealer om hjem og familie bidro til dette. Innredningen i hjemmet ble mer krevende, med en rekke tekstiler, som duker, servietter, forheng og gardiner, stoppede møbler og gulvtepper. Samtidig økte kravene til renslighet betraktelig, så både de mange nye innredningstekstilene og klærne ble vasket stadig oftere. Denne standardhevingen kom før lettelsene i arbeid i form av innlagt vann, strøm og ulike husholdningsapparater som vaskemaskin og støvsuger. Eilert Sundts studier fra 1860 var en forsvarstale for allmuekvinners vilje til renslighet og et argument mot å opprette husholdningsskoler. Han mente at norske kvinner trengte lettelser i arbeidet i form av lettere tilgang på vann og tid, og ikke opplæring i en bestemt metode. Han ble ikke hørt.

Etter første verdenskrig fikk ble husarbeidet profesjonalisert. Husmorskolene, Norges husmorforbund og statlige forsknings- og opplysningsinstitusjoner var viktige pådrivere for utvikling av husstellsekspertise og formidling av den nye kunnskapen. Kvinnesaksbevegelsen og folkeopplysningsrørelsen var to andre sterke bevegelser som støttet husstellopplæring. Bedre opplæring, bedre utstyr og flere heltids husmødre til å heve standarden på arbeidet bidro til å gjøre husarbeid til en ordentlig yrke, og dermed øke befolkningens antall, sunnhet og trivsel.

Det ble opprettet flere nye statlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner under husmorperioden. Husmorskolene var en type skole som fantes mellom 1865 og 1974. I 1919 opprettet regjeringen en komité for å vurdere obligatorisk husmorskole for alle jenter. Dette ble ikke noe av, men opplæring i husstell ble obligatorisk i folkeskolen og framhaldsskolene. Svært mange unge kvinner valgte å gå husmorskolen. Statens lærerinneskole i husstell ble etablert i 1909, og Stabekk har siden den gang vært et senter for kunnskap knyttet til vask og renhold. Statens forsøksvirksomhet i husstell ble etablert i 1939. Året etter ble Statens opplysningskontor i husstell opprettet. Husstellsekspertene arbeidet for rasjonalisering og teknifisering av husarbeidet, med en dobbel agenda: De skulle både tjene og reformere husmorrollen.

Gjennom husmoren ble husarbeid forsøkt omdannet fra klassespesifikt arbeid til et universelt yrke for alle gifte kvinner. For kvinner i jordbruket og blant arbeidsfolk betydde det både frigjøring fra dobbeltarbeid og utestenging fra lønnsarbeid, ettersom hvordan man ser det. De bedrestilte kvinnene, derimot, gikk fra å være administrerende arbeidsgivere, til å selv skulle utføre husarbeidet. Så sent som i 1930 utgjorde hushjelpen statistisk sett en tredjedel av alle yrkesaktive kvinner.

I perioden fra 1950 og frem til 1970 økte omfanget av husarbeidet ytterligere, med kraftig økt standard. Spesielt økte mengden og vaskehyppigheten for klær, samvær og omsorg for barn og for store deler av befolkningen boligens størrelse. Samtidig ble arbeidet ble søkt lettet gjennom profesjonalisering, teknifisering og overgang til ferdigvarer. Arbeidet skiftet karakter fra mye egenproduksjon av mat og klær, til at innkjøp ble en større del av arbeidet. Hermetikk, frysevarer og konfeksjonsydde klær bidro dermed både til lette og endring av arbeidet. Det ble mindre egenproduksjon og mer tid til innkjøp. Samtidig ble familiens samvær mer og mer preget av de nye idealene for fritid, med hytter, en rekke ulike fritidsaktiviteter og hjemmeunderholdning. Tekniske hjelpemidler lettet arbeidet i perioden. Dette var delvis nye produkter, men like viktig var at mange familier fikk innlagt vann og strøm, og økonomi som gjorde det mulig å anskaffe vaskemaskiner, elektriske komfyrer, og så videre.

Endringer av navn på institusjoner, fag og organisasjoner fra hjem, husmor eller husarbeid til forbruk og familie viser hvor vesentlig denne endringen har vært.

Husarbeid har vært preget av flere bølger av kvinnesak. Kvinnesaken på 1970–tallet hadde fokus på å få kvinner ut av hjemmet og inn i betalt arbeid. Dette ble sett på som forutsetning for økonomisk, juridisk og følelsesmessig selvstendighet. Mange kvinner, som tidligere «bare» hadde vært hjemme, startet på utdannelse og yrkeskarriere, og yngre kvinner ble oppfordret til å ta utdannelse. Idealet om den yrkesaktive og selvstendige kvinnen fikk store konsekvenser for hvordan husarbeid ble forstått og diskutert. På enkelte områder sank standarden på enkelte områder, slik som rengjøring av huset, men enda raskere sank prestisjen til husarbeid og kunnskapen om det.

  • Runar Døving & Ingun Grimstad Klepp 2010: Husarbeidets grenser når kunnskap erstattes med skam Forlag: Universitetsforlaget ISSN: 0809-6341 Tidsskrift for kjønnsforskning 34 (4) Side: 366–376
  • Hagemann, Gro 2009. «’Drømmekjøkkenet’: Husarbeid, forbruk, modernisering». I: Kristin Asdal og Eivind Jacobsen (red.): Forbrukerens Ansvar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
  • Klepp, Ingun Grimstad 2006. Skittentøyets kulturhistorie – hvorfor kvinner vasker klær. Oslo: Novus forlag.
  • Kitterød Ragni Hege 2012 "Ikke lenger nedgang i husarbeidet" Samfunnsspeilet, 2012/4.
  • Sogner, Sølvi og Kari Telste 2005. Ut og søkje teneste: historia om tenestejentene. Oslo: Samlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.