husarbeid

Husarbeid eller husstell er arbeid i hjemmet. Begrepet omfatter rengjøring, matlaging, arbeid med tekstiler og innkjøp, men kan også utvides til å dekke omsorgsarbeid, vedlikehold av bolig, stell av planter, hagearbeid med mer.

Historisk sett har husarbeid hovedsakelig blitt utført av kvinner, og svært mange kvinner har hatt husarbeid som yrke. Det kunne være husmødre, spesialister som kom inn i hjemmet, slik som vaskekoner, eller en hushjelp som utførte mange ulike oppgaver og også vanligvis bodde hos familien der hun jobbet. Husarbeidet var klart klassedelt, der overklassens kvinner var arbeidsledere og arbeidsgivere. Med husmorperioden fra 1860 til 1970 skjedde det store endringer i husarbeidet. Omfanget av husarbeidet vokste, med nye idealer for renslighet og huslighet. Samtidig ble arbeidet nært knyttet til en bestemt form for kvinnelighet på tvers av klasser. Det ble lagt ned mye arbeid i forenkling av husarbeidet gjennom nye teknologiske løsninger, slik som vaskemaskiner, støvsugere, frysere med mer, og gjennom at ferdigvarer erstattet tidligere hjemmeproduksjon av blant annet mat, klær og vaskemidler.

Etter 1970 har det vært et ideal at arbeidet skal deles likt mellom kjønnene og utføres uten lønn. Diskusjoner om hvem som utfører samt hvem som burde utføre husarbeid, og hvordan det eventuelt skal lønnes, har preget debatten om likestilling. Endringen av idealet har bare langsomt blitt manifestert som endringer i praksis. Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse viser jevnt over at kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn, og således utfører mer av samfunnets ulønnede arbeid. Over tid har mengden tid brukt på husarbeid blitt likere fordelt mellom kjønnene, men det skyldes i stor grad at kvinner gjør mindre husarbeid, og ikke at menn gjør mer. Antall hushjelper stiger igjen etter årtusenskiftet, både i form av au pairer og andre former for innleid personale som utfører vask, innkjøp, omsorgsarbeid med mer.

Husarbeid og husstell er synonymer, men med noe ulik bruk. Husarbeid brukes i dagligtalen og i diskusjoner omkring tidsbruk, arbeidsdeling mellom kjønnene og arbeidsforhold. Husstell har vært brukt som navn på fag, institusjoner og skoler. Både husarbeid og husstell kan brukes om alt arbeid i hjemmet og dermed omfatte rengjøring, matlaging, innkjøp, vask og stell av klær og tekstiler (klesvask), omsorgsarbeid, stell av planter, i noen sammenhenger også stell av hage og vedlikehold av bolig. Begrepene kan også avgrenses mer og betegner da vanligvis matlaging, rengjøring og arbeid med tekstiler. En vid forståelse av begrepene er vanlig i dagligtalen og i de mange diskusjonene rundt hvem som skal utføre husarbeid samt hvordan det skal gjøres.

Statistisk sentralbyrå opererer med en innsnevret forståelse av husarbeid. De bruker husholdsarbeid som et mer omfattende begrep som omfatter husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. Statistisk sentralbyrås definisjon er viktig fordi mye kunnskap om husarbeid kommer fra tidsbruksundersøkelser og annen statistikk.

I 2010 brukte voksne kvinner i gjennomsnitt tre timer og 50 minutter per dag til det Statistisk sentralbyrå definerer som husholdsarbeid, altså den videre definisjonen, mens menn brukte tre timer. I 1971 brukte kvinner hele fem timer og 55 minutter per dag og menn kun to timer og 13 minutter til dette arbeidet.

Det er først og fremst husarbeid i snever betydning som kvinner nå bruker mindre tid på. I 1971 brukte de i gjennomsnitt fire timer og 14 minutter per dag. I 2010 brukte kvinner én time og 49 minutter til de samme oppgavene. Når det gjelder andre typer husholdsarbeid, som vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, kjøp av varer og tjenester og så videre, har det vært beskjedne endringer i kvinners tidsbruk.

Menn som utførte husarbeid i hjemmet ble latterliggjort både i folkeeventyr fra førindustriell tid og i humor fra husmorperioden. Et eksempel er folkeeventyret «Mannen som skulle stelle hjemme», her illustrert av Eilif Peterssen.

Mannen som skulle stelle hjemme av Eilif Petersen/Nasjonalmuseet / Ivarsøy, Dag Andre. CC BY NC 2.0

Husarbeid har hovedsakelig blitt utført av kvinner, enten som ansatt eller som husmor i eget hjem. Menn som utførte husarbeid i hjemmet ble latterliggjort både i folkeeventyr fra førindustriell tid og i humor fra husmorperioden. Det har derimot ikke vært latterlig at menn har arbeidet med mat, rengjøring, tekstiler og så videre i militæret og i forbindelse med sjøfart, fiske og skogsarbeid, selv om arbeidet kan ha hatt lavere status.

I førindustriell tid ble husarbeidet, som mye annet arbeid, organisert som onner med en bestemt plass på årshjulet. Klesvask ble gjort om våren, produksjon av mat om sommeren og høsten, tekstilarbeid på vinteren og så videre. Husmødre på gårder hadde ansvar for husarbeidet, men fikk hjelp til arbeidet av tjenestejenter, husmannskoner og innleide profesjonelle, for eksempel vaskekoner. Husmoren på gården var arbeidsleder på samme måte som hun også var det i overklassehjem i byene, og mye av selve arbeidet ble utført av kvinner fra lavere klasser.

Hos folk flest var det daglige husarbeidet svært enkelt. Kostholdet besto ofte av grøt og andre enkle retter. Folk spiste av felles boller og hadde egne skjeer. Klær ble sjelden eller aldri vasket. Innredningen var også svært enkel, men det ble lagt mye arbeid i å ha senger med mest mulig myke materialer og fargerike tekstiler til pynt (åklær).

Eilert Sundt (1817–1875) gir en detaljert beskrivelse av husarbeidet i Norge i sine bøker om husflid og renslighet som ble utgitt på 1860-tallet. Dette er en svært viktig kilde fordi den gir et tidsbilde av husarbeidet i Norge like før dette arbeidet gjennomgikk store endringer.

I andre halvdel av 1800-tallet vokste husarbeidet betraktelig i omfang. Ny kunnskap om sammenhengen mellom sykdommer, hygiene og kosthold samt nye idealer om hjem og familie bidro til dette. Innredningen i hjemmet ble mer krevende med en rekke tekstiler som duker, servietter, forheng og gardiner, stoppede møbler og gulvtepper. Samtidig økte kravene til renslighet betraktelig, slik at både de mange nye innredningstekstilene samt klærne ble vasket stadig oftere. Denne standardhevingen kom før lettelsene i arbeid i form av innlagt vann, strøm og ulike husholdningsapparater som vaskemaskin og støvsuger. Sundts studier fra 1860 var en forsvarstale for allmuekvinners vilje til renslighet og et argument mot å opprette husholdningsskoler. Han mente at norske kvinner trengte lettelser i arbeidet i form av lettere tilgang på vann og tid, og ikke opplæring i en bestemt metode. Han ble ikke hørt.

Etter første verdenskrig ble husarbeidet profesjonalisert. Husmorskolene, Norges husmorforbund og statlige forsknings- og opplysningsinstitusjoner var viktige pådrivere for utviklingen av husstellsekspertise og formidlingen av den nye kunnskapen. Kvinnesaksbevegelsen og folkeopplysningsrørelsen var to andre sterke bevegelser som støttet husstellopplæring. Bedre opplæring, bedre utstyr og flere heltidshusmødre til å heve standarden på arbeidet, bidro til å gjøre husarbeid til et ordentlig yrke og dermed øke befolkningens antall, sunnhet og trivsel.

Det ble opprettet flere nye statlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner under husmorperioden. Husmorskolene var en type skole som fantes mellom 1865 og 1974. I 1919 opprettet regjeringen en komité for å vurdere obligatorisk husmorskole for alle jenter. Dette ble ikke noe av, men opplæring i husstell ble obligatorisk i folkeskolen og framhaldsskolene. Svært mange unge kvinner valgte å gå på husmorskolen. Statens lærerinneskole i husstell ble etablert i 1909, og Stabekk har siden den gang vært et senter for kunnskap knyttet til vask og renhold. Statens forsøksvirksomhet i husstell ble etablert i 1939. Året etter ble Statens opplysningskontor i husstell opprettet. Husstellsekspertene arbeidet for rasjonalisering og teknifisering av husarbeidet med en dobbel agenda: De skulle både tjene og reformere husmorrollen.

Gjennom husmoren ble husarbeidet forsøkt omdannet fra klassespesifikt arbeid til et universelt yrke for alle gifte kvinner. For kvinner i jordbruket og blant arbeidsfolk betydde det både frigjøring fra dobbeltarbeid og utestenging fra lønnsarbeid ettersom hvordan man ser det. De bedrestilte kvinnene gikk derimot fra å være administrerende arbeidsgivere til å selv skulle utføre husarbeidet. Så sent som i 1930 utgjorde hushjelpen statistisk sett en tredjedel av alle yrkesaktive kvinner.

I perioden fra 1950 og frem til 1970 økte omfanget av husarbeidet ytterligere, med kraftig økt standard. Spesielt økte mengden og vaskehyppigheten for klær, samvær og omsorg for barn, og for store deler av befolkningen økte også boligens størrelse. Samtidig ble arbeidet søkt lettet gjennom profesjonalisering, teknifisering og overgang til ferdigvarer. Arbeidet skiftet karakter fra mye egenproduksjon av mat og klær til at innkjøp ble en større del av arbeidet. Hermetikk, frysevarer og konfeksjonssydde klær bidro dermed både til å lette og endre arbeidet. Det ble mindre egenproduksjon og mer tid til innkjøp. Samtidig ble familiens samvær mer og mer preget av de nye idealene for fritid, med hytter, en rekke ulike fritidsaktiviteter og hjemmeunderholdning. Tekniske hjelpemidler lettet arbeidet i perioden. Dette var delvis nye produkter, men like viktig var det at mange familier fikk innlagt vann og strøm samt en økonomi som gjorde det mulig å anskaffe vaskemaskiner, elektriske komfyrer og så videre.

Endringer av navn på institusjoner, fag og organisasjoner fra hjem, husmor eller husarbeid til forbruk og familie viser hvor vesentlig denne endringen har vært.

Husarbeid har vært preget av flere bølger av kvinnesak. Kvinnesaken på 1970-tallet hadde fokus på å få kvinner ut av hjemmet og inn i betalt arbeid. Dette ble sett på som en forutsetning for økonomisk, juridisk og følelsesmessig selvstendighet. Mange kvinner som tidligere «bare» hadde vært hjemme, startet en utdannelse og yrkeskarriere, og yngre kvinner ble oppfordret til å ta utdannelse. Idealet om den yrkesaktive og selvstendige kvinnen fikk store konsekvenser for hvordan husarbeid ble forstått og diskutert. På enkelte områder sank standarden, slik som rengjøring av huset, men enda raskere sank prestisjen til husarbeid og kunnskapen om det.

  • Runar Døving & Ingun Grimstad Klepp 2010: Husarbeidets grenser når kunnskap erstattes med skam Forlag: Universitetsforlaget ISSN: 0809-6341 Tidsskrift for kjønnsforskning 34 (4) Side: 366–376
  • Hagemann, Gro 2009. «’Drømmekjøkkenet’: Husarbeid, forbruk, modernisering». I: Kristin Asdal og Eivind Jacobsen (red.): Forbrukerens Ansvar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
  • Klepp, Ingun Grimstad 2006. Skittentøyets kulturhistorie – hvorfor kvinner vasker klær. Oslo: Novus forlag.
  • Kitterød Ragni Hege 2012 "Ikke lenger nedgang i husarbeidet" Samfunnsspeilet, 2012/4.
  • Sogner, Sølvi og Kari Telste 2005. Ut og søkje teneste: historia om tenestejentene. Oslo: Samlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.