Kokebok, bok med oppskrifter på matretter og beskrivelse av deres tillaging. Kokebøker er kjent alt fra oldtiden; en av dem (Culinarius) går under storeteren Apicius' navn og ble trykt i 1498. Det kjennes en mengde kokebøker fra 1400- og 1500-tallet, mange også av stor kulturhistorisk interesse, med bl.a. inngående skildringer av bankettene ved de italienske hoff i renessansetiden. Sieur de la Varennes Le cuisinier français (1651) danner innledningen til det franske kjøkkens dominerende plass i kokekunstens historie; klassikeren blant franske kokebøker er imidlertid Brillat-Savarins Physiologie du goût (1825), som er oversatt til mange språk.

Av de nordiske land har Danmark bevart kokebøker helt fra middelalderen, den klassiske danske kokebok er Anne Marie Mangors Kogebog for smaa Huusholdninger fra 1837, som også ble meget utbredt i Norge. Den første virkelige kokebok i Norge var Maren Elisabeth Bangs Huusholdningsbog (1831); to år etter kom den mest originale av norske kokebøker, Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spise-Kammer eller Norsk Huusholdningsbog, som på vers til kjente melodier gir alleslags matoppskrifter, f.eks. kjøttsuppe til Sinklarvisen og kålstuing til Mens Nordhavet bruser. I 1845 kom Hanna Winsnes' Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, som ble den mest utbredte av norske kokebøker og kom i 13 utgaver frem til 1921. Også hennes mer sparsommelige Husholdningsbog for tarvelige Familier ble meget utbredt. Det mest kjente kokeboksforfatternavn ved siden av hennes ble P. Chr. Asbjørnsen. Han utgav 1864 Fornuftigt Madstel under pseudonymet Clemens Bonifacius. Her gikk han løs på matstellet i Norge i sin alminnelighet og grøtkokingen i særdeleshet; det ble en hel feide, kalt grautkrigen. I disse år kom de første husholdningsskoler i gang, og til disse trengtes lærebøker, noe som brakte en rekke nye kokebøker frem i dagen. Ledende var i mange år H. Schønberg Erkens Stor kokebok, som kom ut første gang i 1914, 20. utgave i 1951; 1914-utgaven ble utgitt i faksimile i 1980.

Stadig nye kokebøker blir utgitt i form av bøker, tidsskrifter, kartotekkort m.m. Samtidig har aviser og ukeblad spalter med oppskrifter. Likeså er det i senere år kommet en rekke bøker som omhandler historie og matkultur i de enkelte land og verdensdeler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.