Skilsmisse er oppløsning av ekteskap mens partene lever.

Rettsregler i Norge

I Norge kan skilsmisse skje ved bevilling av statsforvalteren eller unntaksvis ved dom. Regler om skilsmisse er gitt i ekteskapsloven kapittel 4.

Skilsmisse kan normalt først kreves etter forutgående separasjon. Er bevilling til separasjon gitt av statsforvalteren, kan skilsmisse kreves etter ett år. Skilsmisse gis i så fall av statsforvalteren.

Har ektefellene flyttet fra hverandre uten separasjonsbevilling, såkalt faktisk separasjon, kan skilsmisse kreves etter to år. Har en ektefelle eller barna blitt utsatt for alvorlig mishandling eller trussel fra ektefellen, kan skilsmisse kreves uten forutgående separasjon. Skilsmisse gis i disse tilfellene alltid av domstolen.

Den vesentligste virkningen av separasjon i norsk rett, er at ektefellens rett til arv og uskifte faller bort. Ektefellene er formelt gift frem til skilsmissebevillingen er gitt. Noen vil velge å forbli separert livet ut.

Flertallet av ektefeller som separeres og skilles, har barn sammen. Om ektefellene har barn under 16 år er mekling obligatorisk. Det å bli enige om videre bosted og omsorg for barnet vil være det sentrale innholdet av meklingen. Gjennomført mekling vil være et vilkår for skilsmisse. De fleste par vil også bruke separasjonstiden til å gjennomføre den økonomiske delingen etter endt samliv.

Ektefellene kan ikke gifte seg på nytt før skilsmissebevillingen er gitt. Loven stenger imidlertid ikke for at partene blir samboere med andre i denne perioden.

Skilsmisse i andre land

Skilsmisse forekommer i ulike former i de aller fleste samfunn. Mange steder betraktes ekteskapet som en overenskomst som kan brytes når man ønsker det, eventuelt mot å betale tilbake økonomiske goder man har fått tildelt. Men skilsmisse ansees ofte som vanærende for partenes familier, og søkes derfor unngått.

I en rekke samfunn, både i tidligere tider og i nåtid, har mannen hatt langt større rettigheter til skilsmisse enn kvinnen; dette gjelder for eksempel i de fleste muslimske samfunn. I den katolske kirken er ekteskapet et sakrament, og dermed ubrytelig. Dette er en hovedårsak til at skilsmisselovgivningen i katolske land har vært svært streng helt opp til vår tid. De nordiske land har hatt en liberal skilsmisselovgivning siden begynnelsen av 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg