forkle

Tidligere var det vanlig for husmødre å bruke en hel rekke ulike forklær til spesielle gjøremål, nå er forklær mest brukt i forbindelse med matlaging og næringsmiddelindustri og som del av bunader.

Bildet viser matlagingsnestor Ingrid Espelid Hovig og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i gang med å bake brød i NRKs matprogram, jula 1996.

av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
En del yrkesgrupper, som denne hovslageren, bruker forklær for å beskytte kroppen og klærne fra arbeidet. 
av /Unsplash. Falt i det fri (Public domain)
Pynteforkleet er dyrket i sin reneste form i bunaden. Her er kronprinsesse Mette-Marit i sin Hardangerbunad, med skinnende hvitt forkle med innfelt hardangerbroderi. 
Kronprinsparet av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Forkle er et klesplagg som kan brukes funksjonelt for å beskytte kroppen og klærne under mot skitt, slitasje eller støv, eller det kan brukes av rituelle eller estetiske grunner. Forklær kan også brukes for å gjøre redskap og utstyr lett tilgjengelig i arbeid.

Forklær dekker alltid den nedre delen av kroppen, men kan også dekke den øvre delen. Plagget dekker alltid forsiden av personen, av og til også baksiden.

Forklær har vært en del av kvinnelige uniformer, slik som sykepleieruniformen, og er det til dels fortsatt, da oftest i forbindelse med servering og tilbereding av mat. For husmødre i husmorperioden var forklær i bruk til de fleste formål i hjemmet. I dag brukes forklær mest til matlaging og som en del av bunader.

Utforming

Forklær som dekker bare nedre delen av kroppen festes oftest med et knyttebelte rundt livet. Et slikt forkle kan i tillegg ha en smekke som enten festes med bånd rundt halsen, bånd i kryss på ryggen, eller med en festeanordning til plagget under. Det finnes også forklekjoler og frakker som har mye til felles med forklær, men som i form ligner mer på kjoler.

Forklær lages i alle tekstilmaterialer. Pynteforklær kan være i ull, silke eller lin, med mer. Arbeidsforklær til hus og matlaging lages i materialer som er lette å vaske, ofte i hvit bomull. Profesjonelt brukes en del engangsforklær i plast. I håndverksfag er forklær ofte laget i skinn og lær, eller i kraftige tekstiler. Hovslagere har forklær som er delt i to med to buksebein. Snekkeres forklær kan være svært små, men med mange lommer for spiker og redskaper. Slike forklær kalles snekkerbelte eller spikerforklær.

Husmorens antrekk

Forklær forbindes i særlig grad med husmoren, og husmorperioden fra midten av 1800-tallet til og med 1960. Husmødrenes arbeidsantrekk var forklær, og i opplysningslitteraturen for husmødre legges det stor vekt på bruken av forklær både for å beskytte klærne, og for å sikre renslighet og orden i arbeidet. I tillegg til forklær for mange ulike typer arbeid, skiftet også mange husmødre til egne, mindre pynteforklær når de pyntet seg i sitt eget hjem.

Historie

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Noen forklær har som formål å gi lettere tilgang til verktøy, slik som dette snekkerbeltet eller spikerforkleet. Et annet eksempel er barbererens forkle med lommer til saks og kniver. 
av . CC BY 2.0

Forklær for begge kjønn finnes i mange kulturer og folkegrupper, og er således ikke bare en del av vestens drakthistorie. I europeisk middelalder ble forklær brukt av en rekke ulike håndverkere for å beskytte kroppen og klærne i arbeid. I renessansen brukte kvinner forklær av mer vaskbare materialer over skjørt av kostbare stoffer som vanskelig lot seg rengjøre. Forklærne fikk etter hvert mer og mer en dekorativ funksjon med broderier, kniplinger og andre tidkrevende, dekorative teknikker. Denne bruken av forklær er bevart som del av mange bunader med røtter i 1700- og 1800-tallets folkedrakter. Forklærne kan være vevet og brodert og har en dobbel funksjon både som pynt og beskyttelse.

Den funksjonelle bruken av forklær er bevart i profesjoner innen matlaging som bakere, konditorer og slaktere, og i yrker som serverer eller selger slike varer. Barberere og frisører kan også bruke forklær. I tradisjonsrike yrker som smed, gullsmed, hovslager, skomaker, med mer, er forklær fortsatt en del av arbeidspåkledningen. Rituell bruk av forklær finnes i frimurerodnenes skjødeskinn.

Bruken av forklær sank raskt etter 1960. Dette skyldtes delvis den lave prestisjen husmødre og alt forbundet med denne kvinnerollen fikk, og delvis endringer i renslighet og vaskevaner. En annen forklaring er at forklær fikk en mindre viktig funksjon på den tiden, fordi det som ble ansett som rent tøy gjennomgikk en endring. Forklær beskytter mot skitt utenfra, og fram til rundt 1960 var skitt og flekker definisjonen på et skittent plagg som måtte vaskes. Fokuset ble siden dreid bort fra flekker og smuss og over på lukt og kroppens påvirkning på klærne. Brukte klær ble dermed ansett som skitne, selv om det ikke var sølt på dem. Forklær ble både for husmødre og i mange andre yrker erstattet med lett vaskbare klær.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg