Store norske leksikon
Artikkelstart
Hybel er en boligtype ment for én person. Betegnelsen blir oftest brukt om et separat utleid enkeltrom i en større bolig. Vanligvis er en hybel tenkt for midlertidig bruk.
Faktaboks
- Etymologi
- av norrønt hýbýli, hýbø´li, ‘bolig, oppholdssted’
Fra 1920-årene ble byggingen av hybler i Norge mer organisert. Det ble bygget såkalte hybelhus bestående av ettromsleiligheter som kunne være utstyrt med enkle kjøkken og bad. De fleste hybelhus er bygget for studenter eller for arbeidere uten fast opphold på arbeidsstedet.
Hybelleiligheter i ny eller eksisterende bebyggelse skal tilfredsstille byggeforskriftenes krav til lydisolering og brannisolering mellom ulike boenheter.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.