Dialekt, variant av et nasjonalspråk som tales av en del av innbyggerne og innenfor et mindre område i språksamfunnet. En dialekt kalles også et målføre, som på geografisk grunnlag enten er et bygdemål eller et bymål.

Avgrensningen av så vel språk som dialekt må bygge på uttalen, formverket, setningsbygningen og ordvalget, som til sammen danner strukturen i språket. Denne er uttrykt i de regler som språksamfunnet godtar for en standardform av nasjonalspråket. Der så mange avvik fra standardformen er gjennomført systematisk at de blir regnet som en egen variant, er varianten en dialekt. Den kalles idiolekt når den finnes eller vurderes hos ett menneske, sosiolekt når den sees i sammenheng med sosiale forhold, som tilhørighet til en bestemt klasse eller gruppe. Funksjonelt er en dialekt likeverdig med et språk, den utgjør et fullstendig system og kan uttrykke de samme tanker og følelser. En dialektbruker vil likevel ofte veksle mellom dialekt og mer eller mindre gjennomført standardspråk etter emne og talesituasjon.

Et enkeltavvik i en dialekt fra standardspråket og andre dialekter kalles et målmerke. Grensen for utbredelsen av et målmerke kan tegnes som en kartlinje, kalt en isogloss. Flere hovedisoglosser i norsk følger Langfjella og danner skille mellom østnorsk og vestnorsk dialekt. Innenfor disse hoveddialektene finnes en rekke andre isoglosser som avgrenser mindre dialektområder. Men dialektgrenser er uskarpe. De avhenger av hvor mange målmerker man trekker inn, og det blir et definisjonsspørsmål hvor mange dialekter man vil regne med i et språksamfunn. Noe fast tall f.eks. for norsk kan ikke oppgis. Dialekter er også i stadig forandring ved at enkelte målmerker skiftes ut med nye; en dialekt vil derfor ikke lyde likt hos de eldre og de yngre brukerne.

Videre påvirkes dialektene av standardspråket gjennom massemediene, litteratur og annen kommunikasjon. Særlig spres trekk fra de større byenes målform til dialektene omkring og gir dem felles preg slik at de til sammen danner et regionalmål, også kalt regiolekt.

Også historiske forhold spiller en rolle for dialektavgrensningen, f.eks. eldre administrasjonsgrenser og eldre samferdsel eller isolasjon. Riksgrenser ansees vanligvis som språkgrenser og dialektgrenser, enda dialektforskjellen nærmest grensen på begge sider kan være langt mindre enn mellom de mest ulike dialekter i samme språksamfunn.

Om de norske dialektene, se dialekter i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.