Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er et kirkesamfunn som ble formelt etablert i 1830, og som siden 1847 har hatt sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah. Ifølge sin selvforståelse er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige en gjenopprettet kristen kirke, etablert av Gud selv i de siste tider, fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje. Gud kalte Joseph Smith (1805-44) til profet og grunnlegger av kirken. Kirkesamfunnet har flere hellige tekster i tillegg til Bibelen, blant annet Mormons bok. Medlemmene kalles ofte mormoner, etter Mormons bok, fordi Mormons bok ses på som like viktig som Bibelen.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges historie er knyttet til Joseph Smiths historie. Han forteller i sin selvbiografi at han som fjortenåring fikk sin første visjon. Faderen (Gud) og Sønnen (Jesus) viste seg for ham som to like, men separate skikkelser, og Jesus sa at Smith ikke skulle slutte seg til noe eksisterende trossamfunn. I følge Smith viste engelen Moroni seg for ham sju år senere, og pekte ut stedet der han kunne grave opp Mormons bok i form av gullplater med en tekst på et ukjent, egyptisk språk. Teksten kunne oversettes til engelsk ved hjelp av to «seersteiner» (jf. 2. Mosebok 28,30). Elleve menn ble ifølge Smith tatt til vitne på at de hadde sett og berørt gullplatene før de og seersteinene ble hentet fra ham.

Mormons bok ble utgitt i 1830, samme år som kirken ble offisielt grunnlagt. Tilhengerne misjonerte mye, og ble møtt med mye motstand. Men menigheten vokste, og en stor gruppe mormoner flyttet fra staten New York til Ohio og videre til Illinois, der de grunnla byen Nauvoo (fra et hebraisk ord for «vakker»). Joseph Smith mottok på denne tiden flere åpenbaringer, blant annet om polygami, og en del mannlige medlemmer giftet seg med flere kvinner, som i Det gamle testamente. Smith stilte også som kandidat i presidentvalget i 1844, blant annet for å komme i posisjon til å forhindre forfølgelse av kirkens medlemmer. Det samme året ble han fengslet og siktet for opprør og forræderi. Mens han satt i fengsel trengte en gruppe maskerte menn seg inn og drepte Joseph Smith og broren hans.

Etter Smiths død begynte et nytt kapittel i kirkesamfunnets historie. Brigham Young (1801-1877), som hadde vært misjonær i England, ble av et flertall anerkjent som ny leder og profet etter Joseph Smith. Han ledet en folkevandring fra USAs østkyst til ørkenområdet Utah, over 3 500 kilometer unna, etter mønster av israelittenes vandring fra Egypt til «det lovede land» (jf. 2. Mosebok). Rundt 80 000 mennesker bosatte seg i Salt Lake City, som ble grunnlagt i 1847. De fikk i gang skoler, kunstig vanning, industri og handel. Byen ble et senter for misjon, og det første mormontempelet i Utah ble reist der.

En del mormoner anerkjente ikke Youngs lederskap, men ønsket at Smiths eldste sønn, Joseph Smith III, skulle lede kirken videre. I 1860 grunnla de Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, et kirkesamfunn som gjennom årene har utviklet seg i en noe annen retning enn det trossamfunnet Brigham Young ledet. Det har endret navn til Community of Christ (Kristi Samfunn) og har i Norge rundt 50 medlemmer. Det er gjennom årene stiftet mange trossamfunn som baserer sin tro på Mormons bok og Joseph Smith som profet, men både i Norge og i verden for øvrig har det trossamfunnet som ble ledet av Young alltid vært størst. 

Etter at Young døde i 1877, overtok John Taylor (1808-1887) som trossamfunnets president, etterfulgt av Wilford Woodruff (1807-1898). Da Utah fikk status som amerikansk stat i 1896, måtte samfunnet i Salt Lake City tilpasse seg føderal lovgivning, og blant annet avvikle polygami-ekteskap. Dette medførte stridigheter som preget Woodruffs periode som president.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige etablerte seg tidlig i England, som fungerte som base for misjonsvirksomheten i Europa, blant annet i Norge.

Som på 1800-tallet ledes trossamfunnet i dag av en president med to rådgivere og «De tolv apostlers råd», som ifølge kirkens tro fremdeles mottar åpenbaringer direkte fra Gud. I tillegg til misjon og menighetsdrift vektlegger kirken utdannelse og driver Brigham Young-universitetet i Provo i Utah. Trossamfunnet er i dag en synlig del av det amerikanske samfunnet. Mange profilerte mormoner har vært aktive i amerikansk politikk, og koret Mormon Tabernacle Choir nyter stor anseelse.

Kirken har ifølge egen statistikk fra 2015 om lag 15,5 millioner medlemmer fordelt på over 150 land, hvorav 74 000 er misjonærer.

De første norske mormonene ble døpt i Risør i 1851. Selv om dissenterloven fra 1845 tillot andre kirkesamfunn enn «Den evangelisk-lutherske Religion» (jf. grunnlovens § 2), fikk ikke mormonene nyte godt av religionsfriheten. En høyesterettsdom i 1853 slo fast at dette kirkesamfunnet ikke var kristent, og det falt dermed utenfor dissenterlovens beskyttelse. Dette var en medvirkende årsak til at rundt 3500 norske mormoner utvandret til USA i løpet av perioden 1850-1920.

Kirken er i dag registrert som kristent trossamfunn og har ifølge medlemslistene i overkant av 4 600 medlemmer fordelt på 22 lokale menigheter. Trossamfunnets tidsskrift heter Liahona.

Kirkens skriftgrunnlag består av fire hellige bøker. Bibelen er felles for alle kristne trossamfunn, mens de tre andre er spesielle for mormonene.

Mormons bok inneholder fjorten bøker som forteller om en israelittisk familie som utvandrer til det amerikanske kontinent ca. 600 fvt. De blir etter hvert mange, og familiens etterkommere splittes i to grupper: Nephittene, som er lydige mot Gud og velsignes av ham, og lamanittene som er ulydige og forbannes. I en sentral fortelling i Mormons bok viser Jesus seg for de utvandrede israelittene, etablerer en kirke og innsetter tolv apostler. Denne historien finner sted i år 34. Fortellingen om israelittene i Amerika tar slutt rundt år 400 evt., da nephittenes slekt dør ut.

Mange kritikere hevder at Mormons bok må være skrevet på1800-tallet, sannsynligvis av Joseph Smith. Mormonene selv ser på boka som et vitnesbyrd om at Jesus virkelig har levd på jorda, og som en bekreftelse på Bibelen 

I tillegg til Bibelen og Mormons bok regnes også Lære og pakter og Den kostelige perle som hellige, åpenbarte bøker. Førstnevnte er en samling åpenbaringer i hovedsak mottatt av Joseph Smith, blant annet Visdomsordet (kapittel 89), kirkens «helselov» som foreskriver sunt kosthold, i dag praktisert som avholdenhet fra alkohol, tobakk, kaffe og te. Den andre boka inneholder utdrag fra bibelske skrifter som skal ha gått tapt, samt Joseph Smiths beretning om kirken tilblivelse.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dager Hellige har en trosbekjennelse i tretten punkter, der det første lyder: «Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd.» Kirken forholder seg altså til treenigheten, som imidlertid er forstått noe annerledes enn i andre teologiske tradisjoner: Trossamfunnet ser Faderen og Sønnen som to separate, menneskelige og fysiske skikkelser. Fordi mennesket er skapt i Guds bilde (1 Mos 1, 26f), er Gud og menneske like av utseende. Jesus er preeksistent, og var sammen med Faderen om å skape himmel og jord. Jesus identifiseres med Jahve (fra hebraisk, oversatt med «Herren» i Bibelselskapets oversettelse), mens Faderen identifiseres med Elohim («Gud»). Den hellige ånd er en person i guddommen, men han har ingen kropp. Ånden veileder menneskene og vitner om Faderen og Sønnen. De tre er én i hensikt og oppgave. 

Trossamfunnet har også en detaljert lære om mennesket, med fokus på menneskets frihet. Forestillinger om arvesynd og lignende er uaktuelle, da de kan gå på bekostning av å forstå mennesket som et fritt vesen, og fortellingen om syndefallet (1 Mos 3) tolkes positivt fordi kunnskap om godt og ondt er en forutsetning for å kunne ta kvalifiserte avgjørelser. Mennesket har derfor frihet til å velge.

Mennesket lever ifølge kirkens tro først som et åndevesen i «foruttilværelsen» i Guds nærhet. Deretter blir det født på jorda og får en kropp. I løpet av en relativt kort periode tar det noen viktige valg, og etter døden lever det videre uten kropp i en «åndeverden». På oppstandelsens dag vil menneskets ånd gjenforenes med sin fysiske kropp. Alle døde vil gjenoppstå til et evig liv, men på ulike herlighetsnivåer.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har 154 templer rundt i verden (2016), de skandinaviske ligger i Stockholm og København. I templene kan nålevende mennesker la seg døpe på vegne av slektninger som lever i åndeverden (jf. 1 Kor 15, 29). Kirken har i den forbindelse bygd opp et omfattende slektsarkiv. I templene kan en også bli beseglet til for eksempel foreldre, ektefelle og barn, slik at man kan være sammen som familie gjennom tilværelsen etter døden.

Kirkesamfunnet praktiserer dåp ved full neddykking når barna har nådd åtte års alder eller når noen konverterer. Spebarn velsignes. I de lokale menighetene utføres dåp og nattverd, og mye arbeid nedlegges i undervisning. Medlemmene møtes også gjennom uken i grupper basert på kjønn eller alder. Ifølge Den kostelige perle mottok Joseph Smith allerede i 1820-årene et budskap om å gjenopprette det aronske og det melkisedekske prestedømme (jf. 2 Mos 40, 1 Mos 14, Hebr 7f.) Det aronske prestedømme innehas av gutter fra tolv år og oppover, de eldste har fullmakt til å forrette dåp og nattverd. Det melkisedekske prestedømme gjelder fra 18 års alder, og gir fullmakt til eksempelvis å reise ut som misjonær eller være menighetsforstander. Det er en tradisjon at ikke bare unge menn, men også unge kvinner og eldre av begge kjønn, gir ett til to år av sitt liv til misjon.

Vel så viktig som menighetslivet er familielivet. Ekteskapet forstås som en gudgitt ordning og familien er den grunnleggende institusjonen i samfunnet. I følge mormonene representerer de høye skilsmissetallene i deler av verden et brudd med Guds ordning. Trossamfunnets etiske profil kan karakteriseres som puritansk. Renhet vektlegges, ikke minst når det gjelder seksualitet. Lydighet er også avgjørende, for eksempel praktiseres tiende, det vil si at en gir 10 % av egen inntekt til kirken. En del forbud er absolutte, for eksempel mot abort (med unntak av abort etter voldtektog incest eller ved fare for mors liv og helse), samboerforhold, praktisering av homoseksualitet og aktiv dødshjelp.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vektlegger den enkeltes ansvar for eget liv, både religiøst og på andre måter. Individets uavhengighet muliggjør både selvrespekt og handlefrihet, som ifølge Guds plan kjennetegner livet på jorda. Hver familie oppfordres til å ha et års lager av mat, vann og brensel og også en økonomisk reserve og nødvendig kunnskap for å overleve en krise.

  • Sødal, Helje Kringlebotn, red.: Det kristne Norge, 2002
  • Winje, Geir: Fra bønn til magi. Nye religioner og menneskesyn, 1999

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. desember 2016 skrev Geir Winje

hei, sendte nettopp ny tekts med begrunnelse - vær i den forbindelse obs på at jeg (hvis mulig) supplerer med egne oppslagsord (korte artikler, siden det meste står her) om den reorganiserte kirken, om Mormons bok og om viktige personer som Smith, Young, Taylor og Woodruff

17. desember 2016 skrev Hallgeir Elstad

Artikkelen er nå publisert. En grundig og fin artikkel!

17. desember 2016 skrev Geir Winje

hei igjen - viktig at selve oppslagsordet (overskriften over overskriften) er "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige" og ikke "Mormonerkirken" - men kan ikke se at jeg har tilgang til endring på det nivået - kan du ordne det?

17. desember 2016 svarte Hallgeir Elstad

Ja, dette må vi få ordnet. Om ikke jeg har tilgang, skal jeg få redaksjonen til å endre det på mandag.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.