Tempelhøyden

Tempelhøyden, lavt fjellparti i den gamle delen av Jerusalem som er et hellig sted for jøder og muslimer. Området heter Haram al-Sharif på arabisk, og kalles Tempelhøyden av jødene. På Tempelhøyden ligger de to islamske helligdommene al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen, reist på 600- og 700-tallet. Begge helligdommene er pilegrimsmål for muslimer, og Jerusalem regnes som islams tredje helligste by (etter Mekka og Medina). På Tempelhøyden lå også de jødiske templene i Jerusalem. I dag står det bare igjen en støttemur som ble bygd rundt tempelplassen, Vestmuren (også kalt Klagemuren). Her samles jøder i bønn.

Jerusalem blir for første gang nevnt i egyptiske tekster fra det andre årtusen fvt. Arkeologiske funn viser at byområdet har vært bebodd fra omkring 3000 fvt.

David (ca. 970 fvt.), konge av Israel, bygget sin hovedstad i Jerusalem, og hans sønn Salomo reiste det første tempelet på Tempelhøyden. Ifølge jødisk tradisjon var det her Abraham bar fram sitt offer. Salomos tempel ble ødelagt i 586 fvt.

Jerusalem var truet flere ganger, og ble på 500-tallet fvt. lagt i ruiner av Babylons kong Nebukadnesar. Mange av Jerusalems innbyggere ble deportert til Babylon, men etter noen år i eksil fikk de vende tilbake. Da ble «Det annet tempel» reist på tempelhøyden i 520–515 fvt. Deretter var det jødiske Jerusalem under persisk, senere under gresk kontroll. Etter en kort periode med jødiske prestekonger, erobret romerne Jerusalem i år 66 fvt.

Keiser Hadrians planer om å gjenreise byen etter romersk forbilde førte til jødisk opprør, og byens jødiske befolkning ble enten drept eller fordrevet. Romerne la tempelet på høyden i ruiner i år 70 evt. Bare Vestmuren, reist av Herodes den store i år 20, ble stående, og dette er Vestmuren (også kalt Klagemuren), der jøder i dag samles i bønn.

Under bysantinsk (østromersk) styre ble store kristne minnesmerker reist i Jerusalem, det viktigste av dem alle var Den hellige gravs kirke, som keiser Konstantin lot bygge tidlig på 300-tallet.

    På 600-tallet gjorde en ny stormakt seg gjeldende, nemlig det islamske kalifatet, som mellom 661 og 750 hadde hovedsete i Damaskus. I 635 kunne muslimske hærstyrker innta Jerusalem uten å møte nevneverdig motstand.

    Etter den arabiske erobringen av Jerusalem i år 635, satte kalifen umiddelbart i gang arbeidet med å reise to islamske helligdommer på stedet: al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen. Helligdommene ble reist på den jødiske Tempelhøyden, som på dette tidspunktet lå i ruiner. Klippemoskeen, arabisk Qubbat al-Sakhra (feilaktig kalt Omar-moskeen), ble avsluttet i 691/92, og hører til blant mesterverkene i islamsk arkitektur. Helligdommen markerer stedet hvor profeten Muhammad skal ha foretatt sin himmelreise (se mi'raj).

    Den majestetiske al-Aqsa-moskeen, «Den fjerntliggende moské», ble reist i tiden 705–715, men er senere ødelagt av jordskjelv to ganger.

    Under muslimsk styre fikk jødene vende tilbake til Jerusalem, og muslimer, jøder og kristne levde relativt fredelig side om side. I 1009 sørget imidlertid den egyptiske herskeren, al-Hakim, for at Den hellige gravs kirke brant ned. Ugjerningen inspirerte europeiske (latinske) kristne til korstog, og i 1099 ble Jerusalem erobret av korsfarerne. Erobringen påførte lokalbefolkningen store lidelser, enten de var jøder, kristne eller muslimer.

    Korsfarerne gjorde Klippemoskeen på Tempelhøyden om til en kirke med kristen utsmykning, og al-Aqsa-moskeen ble hovedkvarter for de latinske Tempelridderne. Korsfarere var byens nye herrer og styrte Jerusalem frem til 1187.

    Da erobret den kurdiske hærføreren og statsmannen Saladin (Salah al-Din) byen, og all kristen utsmykning ble fjernet. Deretter var Jerusalem under muslimsk styre; i 1517 overtok ottomanske tyrkere. Tyrkere beholdt makten helt fram til oppgjøret etter første verdenskrig da de allierte overtok. Den britiske mandatperioden varte fra 1922 til 1948.

    I 1967 erobret Israel gamlebyen i Jerusalem. Da fikk jødene tilbake Vestmuren, som de under jordansk styre ikke hadde hatt adgang til; ortodokse jøder avstår imidlertid fra å besøke selve Tempelhøyden fordi stedet for «Det aller helligste» ikke lenger kan lokaliseres.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.