Sinai (i Bibelen)

I Det gamle testamentet og Tanakh er Sinai navnet på fjellet der loven (Toraen) ble åpenbart for Moses. Fjellet kalles også Horeb.

Ifølge kristen tradisjon skjedde åpenbaringen i et fjellområde i den sørlige delen av Sinaihalvøya, mellom Akababukta og Suezbukta. Sinaifjellet har toppene Jabal Musa (Mosesfjellet) 2642 meter over havet og Jabal Katrina 2629 meter over havet. Angivelsen av toppens høyde varierer i ulike kilder, men disse er de mest brukte målingene.

Ved foten av Jabal Musa ligger Katarina-klosteret, som man antar ble bygd under keiser Justinian 527 evt. I jødisk tradisjon har lokaliseringen av det fysiske Sinaifjellet aldri vært av spesiell interesse. Jødedommen har derfor heller aldri sett på Santa Katarina som et hellig sted.

Det er ikke mulig å identifisere geografisk det Sinaifjellet som er omtalt i Bibelen. Kildene er uklare, og det ser ut til å finnes forskjellige tradisjoner. Ifølge enkelte forskere har Kadesj-Barnea (80 kilometer sørvest for Beer Sheva) vært skueplassen for flere av de viktigste hendelsene som tradisjonen legger til Sinai. I 2014 ble det fremsatt en teori om at Har Karkom (Karkomfjellet) i Negevørkenen kan ha vært det riktige stedet.

I dag er den vanligste teorien at Bibelens Sinai kan ligge i det nord-vestlige Arabia, øst for Akababukta. Arkeologer har funnet mange tegn på at dette området var bebodd på 1200-tallet fvt., som er den tiden da israelitters utvandring fra Egypt, Eksodus, kan ha funnet sted.