Sinai - i Bibelen

I Det gamle testamentet og Tanakh er Sinai navnet på fjellet der loven (Toraen) ble åpenbart for Moses. Fjellet kalles også Horeb.

Ifølge kristen tradisjon skjedde åpenbaringen i et fjellområde i den sørlige delen av Sinaihalvøya, mellom Akababukta og Suezbukta. Sinaifjellet har toppene Jabal Musa (Mosesfjellet) 2642 moh. og Jabal Katrina 2629 moh. Angivelsen av toppens høyde varierer i ulike kilder, men disse er de mest brukte målingene.

Ved foten av Jabal Musa ligger Katarina-klosteret, som man antar ble bygd under keiser Justinian 527 e.Kr. I jødisk tradisjon har lokaliseringen av det fysiske Sinaifjellet aldri vært av spesiell interesse. Jødedommen har derfor heller aldri sett på Santa Katarina som et hellig sted.

Det er ikke mulig å identifisere geografisk det Sinaifjellet som er omtalt i Bibelen. Kildene er uklare, og det ser ut til å finnes forskjellige tradisjoner. Ifølge enkelte forskere har Kadesj-Barnea (80 km sørvest for Beer Sheva) vært skueplassen for flere av de viktigste hendelsene som tradisjonen legger til Sinai. I 2014 ble det fremsatt en teori om at Har Karkom (Karkomfjellet) i Negevørkenen kan ha vært det riktige stedet.

I dag er den vanligste teorienat Bibelens Sinai kan ligge i det nord-vestlige Arabia, øst for Akababukta. Arkeologer har funnet mange tegn på at dette området var bebodd på 1200-tallet fvt., som er den tiden da israelitters utvandring fra Egypt, Eksodus, kan ha funnet sted.