offer

I en fortelling i Det gamle testamentet og Tanakh tester Gud Abrahams lydighet ved å be ham om å ofre Isak som brennoffer. Abraham adlyder, men gutten blir reddet i siste liten, ved at en Guds engel gir Abraham en vær som erstatning for sønnen.

Av .

Offer er en religiøs handling som består i å bringe en gave eller overgi noe, oftest til en guddom, for å opprette eller vedlikeholde kontakten mellom giver og mottager.

Faktaboks

Etymologi
fra latin offerre, ‘bringe frem for, overgi’

Offer kan utføres av en enkelt person for dets egen skyld, men vanligvis skjer det på vegne av en menighet eller et helt samfunn og utføres gjerne av spesialister, for eksempel prester. De som ofrer må ofte gjennomgå bestemte renselsesritualer før og etter offeret. Offeret skjer gjerne på bestemte steder, i friluft eller i bestemte bygninger, for eksempler templer, og til bestemte tider.

Formål

Det ser ut til at offer har funnet sted i alle kjente kulturer gjennom historien. Formålet med den kontakten offeret oppretter, kan være forskjellig:

  • å uttrykke takknemlighet (for eksempel når en del av den første avlingen ofres)
  • å be om noe (alt fra materielle goder til syndsforlatelse)
  • å sone moralske feil eller renses fra urenhet
  • å få del i en guddoms vesen (for eksempel ved å spise noe som identifiseres med guddommen)
  • å opprettholde eller fornye kosmos (ved å gjenta et offer som først ble utført av gudene i en mytisk urtid)

Offeret

Det er praktisk talt ingen begrensninger med hensyn til hva som kan ofres. Det kan være gjenstander, mat eller levende vesener. Der det ble foretatt ofringer av hele dyr, som i antikkens Hellas, var det vanlig at prestene eller den generelle befolkningen fikk spise mesteparten av dyret. I andre tilfeller, som under israelittenes brennoffer, ble hele dyret brent.

Ofte blir det som ofres ødelagt for å markere at det er blitt overført fra dagliglivets til det helliges område. Fra før-kristen tid i Danmark er det for eksempel funnet store mengder våpen nedsenket i myrer og ødelagt på en slik måte at det må ha skjedd helt systematisk. Offergjenstanden kan også være ødelagt eller overført til guddommen ved hjelp av ild, for eksempel når et offerdyr brennes.

Dyr – og i enkelte religioner tidligere også mennesker – blir i det hele vanligvis drept når de ofres, men de kan også innvies til en guddom og beholde livet, men bli underlagt bestemte begrensninger (for eksempel å måtte oppholde seg ved gudens tempel).

Dyr- og spesielt menneskeofre kan ofte erstattes av andre gjenstander («substituttoffer»). Spesielle deigfigurer kan brukes i stedet for menneskeofferet, eller man kan bruke miniatyrfigurer laget av leire, metall eller papir. Miniatyrfremstillinger av en kroppsdel som er blitt helbredet som følge av bønn til en guddom, kalles votiv-offer. I Norge ble slike ofret for eksempel i Røldal kirke (se votiv-kirke), dit pilegrimer kom for å bli helbredet inntil begynnelsen av 1800-tallet.

Opprinnelse

Ulike teorier om offerets opprinnelse, innhold og funksjon har stått sentralt i religionshistorisk forskning gjennom mer enn hundre år. De fleste teoriene har fokusert på ett aspekt av offeret, og har derfor vært noe ensidige. Lenge ble offeret sett på som en gave, enten som et forsøk på å bestikke eller kjøpe guddommens gunst, eller som et uttrykk for underkastelse og tilbedelse. Mot slutten av 1800-tallet ble det lagt vekt på offerets funksjon av å opprette kontakt mellom mennesker og guder, og at denne kontakten var et mål i seg selv; fra 1950-årene av har flere forskere forsøkt å forstå offeret som en gjentagelse av en urtidshandling som har til hensikt å fornye verden. Psykologiske tolkninger er også blitt fremsatt: offeret er et forsøk på å redusere angst, eller en måte å avlede aggresjon på (ved å overføre aggresjonen på en «syndebukk»).

I Den norske kirke

I Den norske kirke var offer tidligere en del av prestens inntekter. Presten hadde rett til offer på de store høytider og ved de kirkelige handlinger; dette ble forbudt i lov av 14. juli 1897. Etter lov av 7. juni 1996 om Den norske kirke kan menighetsrådet gi tillatelse til offer (kollekt) til kristelige velgjørende formål.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg