Athene Promakhos. Bronseskulptur i Museo archeologico, Firenze.

SCODE. begrenset

Pallas Athene, hos romerne Minerva, gudinne i gresk mytologi, datter av Zevs og Metis. Hun hører nøye sammen med byen Athen og var antagelig stedets borggudinne alt i mykensk tid. Siden ble Athene Polias (av gr. polis, 'by') beskyttende guddom for mange greske byer, ofte sammen med Zevs. Men Attika og især Athen vedble å være midtpunkt for hennes kultus. På Akropolis lå hennes helligdom, Parthenon, viet Athene Parthenos ('jomfruen'). I Athen ble hovedfesten for henne, de store panatheneer, feiret hvert fjerde år; folket drog da i prosesjon opp til Athene med rike gaver, bl.a. en praktfull vevd kappe (peplos). På Akropolis skal hun ha hatt en strid med Poseidon om hvem av dem som skulle eie Attika; Poseidon støtte sin trefork i fjellet så en saltkilde sprang frem, men Athene seiret da hun skjenket stedet oliventreet, som hun lot vokse opp. Over saltkilden ble Erekhtheion bygd, et fellestempel for Athene og Poseidon.

Athene var krigsgudinne, især for den ordnede kamp, ikke som Ares for det ville raseri; på brystet bærer hun Aigis med Medusahodet i midten. Men hun beskytter også fredens sysler, åkerbruk, håndverk (især veving, Athene Ergane), kunst, vitenskap og all høyere dannelse. Uglen var hennes hellige fugl.

De mest kjente skulpturfremstillinger av Athene er utført av Feidias. I Parthenon stod hans Athene-statue av gull og elfenben, ferdig 438 f.Kr., kjent gjennom et par små antikke marmorkopier. Feidias har også utført kolossalstatuen i bronse Athene Promakhos og Athene fra Lemnos, begge stod på Athens akropolis. Myrons Athena og Marsyas fra 400-tallet f.Kr. er bevart i romerske kopier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.