En attisk lekythos (en slank vase brukt til oppbevaring av olje) med en avbildning av Athene sentralt. Vasen er malt i rødfigurstil, med gullmaling brukt til å fremheve hjelm, halskjede, brystplate, spyd og skjold. Den er datert til ca 420-400 fvt og er en del av samlingen til British Museum.

Mattei Athena, statue i Louvre i Paris. Skulptøren er Kefisodotos eller Eufranor.

Athene er en gudinne i gresk mytologi. Ifølge mytene er hun datter av den øverste guden Zevs, hun er ugift og barnløs, og hun står for viktige tekniske oppfinnelser. Store helter får hennes støtte på sine farefulle ferder. Hun verner bysamfunn (polis) og er blant annet skytsgudinnen for byen Athen, der hun ble hyllet med storslåtte årlige feiringer. Athene blir avbildet iført kvinnedrakt men med krigerattributter.

Faktaboks

uttale:
athˈene

Athene i mytene

Fødselen

Zevs la sin elsk på Athenes mor, Metis, ‘Skarpsinn’, som var datter av titanene Okeanos og Tethys. Gaia, Jorden, spådde at Metis ville føde en skarpsindig datter, men den dagen hun fødte en sønn ville denne bli mektigere enn sin far Zevs. Zevs var oppsatt på å bevare sin makt og slukte derfor Metis. Da tiden var inne tilkalte han smedguden Hefaistos (eller Prometheus) som kakket ham i hodet, og ut sprang barnet: den fullt bevæpnede Athene. Han lovte henne at hun aldri skulle bli gift og få barn, og hun holder seg derfor til sin far uten å true hans makt.

Skytsgudinne for Athen

Den dagen byen Athen var ny og athenerne ønsket å skaffe seg en skytsgud, kom havets makt, Poseidon og forsøkte seg. Han slo med sin trefork i Akropolisklippen og ga dem en saltvannskilde. Athene skjenket athenerne oliventreet. De foretrakk hennes gave og dessuten hadde kvinnene én stemmes overvekt, slik at athenerne valgte henne til byens beskytter. Andre sier at de tolv olympiske gudene avgjorde veddemålet. Poseidon ble forarget og sendte en flodbølge over landet. For å dempe gudens vrede bestemte kong Kekrops at athenske kvinner heretter ikke skulle ha stemmerett og at mennene ikke lenger skulle kalle seg sønn av sin mor. Det sies at samme dag som perserne brente Akropolis spratt det et nytt skudd fra oliventreet.

Oppfinnelser

Athene har ifølge mytene hjulpet menneskeheten med mange skarpsindige oppfinnelser. Hun lærte athenerne å dyrke oliventreet som gir dem olivenoljen. Hun hjalp argonautene med å bygge verdens første skip, Argo, og lærte dem styrmannskunsten. Hun lærte dem videre å snekre vognen. Athene oppfant bissel og tømmer og lærte menneskene å bruke hesten. Plogen og åket som legges over trekkoksene er også Athenes gave. Hun oppfant spinningen og veve-teknikken og bistår kvinnene i kunsten å lage tøy. Hun skal også ha oppfunnet keramikerkunsten. Athenes oppfinnelse av ‘aulos’, dobbeltfløyten, ble ikke til hennes glede. Da hun så sine oppblåste kinn i en kilde, kastet hun instrumentet fra seg. Siden ble det plukket opp av Marsyas.

Når mennene går ut i krig, er det Athene som gir dem strategi og taktisk innsikt som sikrer seier. Gudinnen Nike, ‘Seieren’, er hennes følgesvenn. Athene deltar i kampen om Troja, der hun støtter grekerne. I myten heter det at Troja ikke kunne inntas hvis ikke grekerne fikk tak i Athenes ‘palladion’, kultbildet som verner Troja.

Heltenes beskytter

Store mytiske helter har Athene som sin beskytter og følge. Det gjelder først og fremst helten Odyssevs som på sin ferd fra Troja til hjemmet på Ithaka blir hjulpet av Athena, som også bistår hans sønn Telemakhos som venter hjemme og går på let etter faren. I Olympia viser tempelutsmykningene at Athena bistår Herakles i å fullføre sine tolv bragder. Da Herakles døde, geleidet Athene ham til Olympos der han ble udødeliggjort. Snedighet er også Athenes spesiale: hun hjelper Persevs når han skal skaffe hodet til Gorgo-monsteret Medusa. Persevs ga det til Athene, som satte det på sin ‘aigis’, usårbarhetskappen. Hun hjalp grekerne å snekre den trojanske hesten og fylle den med greske krigere. De forledet trojanerne til å tro at denne gaven ville hindre at Troja kunne inntas. De drog doningen innenfor murene og slik brakte de Trojas undergang.

Den første Atheneren

En dag ønsket Athene seg dugelige våpen og hun kom til å titte inn i smien til smedguden Hefaistos. Da han så henne, ble han grepet av begjær og forsøkte å ligge med henne. Athene sprang sin vei og dermed falt hans sæd på låret hennes. I avsky tørket hun det bort med en ulldott og slapp denne på bakken. Gaia, Jorden, bar fosteret og da tiden var inne løftet hun opp et guttebarn som ble kalt Erikhthonios, ‘Jordfødt’. Athene tok imot gutten, la ham i en kurv med en slange, satte lokk på den, og overlot kurven til de tre døtrene til urkongen Kekrops, som har slangeform nedentil, på kongsgården på Akropolis. De skulle ikke åpne den. Én av døtrene, Pandrosos, holdt løftet men de to andre, Aglauros og Herse, åpnet kurven. Da de to døtrene så barnet sammen med slangen, ble de gale av forskrekkelse og stupte ned fra Akropolisklippen. Erikhthonios ble den første atheneren, stamfar til folket som er ‘jordfødt’.

Straffer

En mosaikk fra gulvet til spisestuen til en villa i Antiokia som viser en scene fra gresk sagn. Paris, en gjeter og prins av Troja, er bedt av Hermes å dømme hvem som var den vakreste av de tre gudinnene (fra venstre til høyre Athene med spyd og skjold, Afrodite sittende ned, og Hera i en blå kjole). Mosaikken er datert til år 115 og er nå oppbevart i Louvre-museet i Paris.

Musée du Louvre.
Lisens: CC BY 3.0

Da Orestes ble stilt for domstolen i Athen for å ha drept sin mor og hevnet sin far Agamemnon, gikk Athene inn for frifinnelse: et barn er barn av sin far, moren er kun grobunnen for fosteret.

Athene straffer dem som trosser henne. Den unge Arakhne skrøt av å være en bedre veverske enn gudinnen og ble straffet med å bli forvandlet til edderkoppen som sitter i midten av sin vev. Teiresias kom uforvarende til å se Athene bade naken og ble slått med blindhet. Da hans mor, nymfen Khariklo, bad for sønnen, kompenserte Athene hans skavank ved å gi ham hans synske evner.

Athene-kulten

En arkaisk kylix (drikkeskål) malt i svartfigurstil som fremstiller Athene sin fødsel. Gudinnen sprang fullt utvokst fra Zevs hode og står her på fanget hans allerede utrustet med hjelm, skjold og spyd. På begge sider av Zevs og Athene står Eileithyia, gudinnen for fødselen. Kylixen er datert til ca. 550 fvt og tilhørende den attiske kulturen.

Navnet Athene kan være gammelt og er muligens avledet av bynavnet Athen. Endelsen -ene finnes også i navnet Mykene og en rekke andre mykenske stedsnavn. Som andre guder har Athene ulike kultnavn. I Athen bærer hun tilnavnet Polias, ‘By-gudinnen’. Hun troner på byens festningshøyde, og hun ble dyrket som skytsgud i en rekke andre byer, for eksempel Sparta.

I ulike myter kalles hun Pallas Athene. Pallas-navnet blir forklart på ulike måter, men det peker på gudinnens rolle som byens vern og verge. Dette kommer til uttrykk i navnet for det gamle kultbildet for Athene som kalles ‘palladion’. I templet som er viet til hennes kult på Akropolis sto et slikt enkelt kultbilde skåret i tre. Det ble hver vasket og på gudinnens fødselsdag svøpt i et ny-vevd klede, en billedvev som forestilte kampen mellom de olympiske gudene og gigantene.

I Athen feiret man hennes fødsel hvert år i de Panathenaiiske lekene, som startet med en stor prosesjon der alle gruppene i befolkningen deltok. Etter store ofringer ble det holdt idrettsleker, Homer-resitasjoner og andre musiske/musikalske konkurranser. Vinnerne i idretten fikk store krukker dekorert med bilder av Athene og den aktuelle idrettsgrenen, og fylt med olivenolje fra gudinnens lund.

Athene delte kult med Hefaistos i et tempel i sentrum av Athen, der håndverkerne hadde sitt kvartal, kalt Karameikós. I nærheten lå Agorá, den viede samlingsplassen, og her, like ved møteplassen til demokratiets 500-mannsråd (‘boulé’) ble Athene Boulaia æret. Som hjelper i kvinnenes vevearbeide kalles hun Athene Ergane, ‘Håndverkeren’.

I en spesiell høytid feiret athenerne deres opprinnelse som ‘jordfødte’. Da gjennomførte unge jenter et rituale som minnet om kong Kekrops’ døtre: de bar symbolsk kurven med noe tilslørt ned fra Akropolis. Disse jentene satte også opp renningen til billedveven til Panathenaia-feiringen og kyndige håndarbeidskoner, ‘ergastinai’, fullførte veven.

Sammen med sin far Zevs verner hun athenernes slektsfølge og unge menn ble innlemmet i et broderskap av athenske borgere i feiringen for Zevs Fratrios og Athene Fratria (‘Broderskaps-Athene’).

Ikonografi

Athene Promakhos. Bronseskulptur i Museo archeologico, Firenze.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Som kvinne er Athene kledd i den tradisjonelle ulldrakten, peplos, men siden hun mange steder er byens skytsgud, er Athene utstyrt med skjold, hjelm og lanse. Hun har ugla som sitt attributt. Allerede på 500-tallet fvt. sto den preget på Athens mynter, sammen med olivenkvisten og gudinnens portrett.

Siden Athene er evig jomfru bærer hun også tilnavnet, Parthenos, ‘Jomfru’. Etter at Athenerne hadde slått tilbake angrepet fra den persiske kongen, bestemte de seg for å bygge et storslått bygg til gudinnens ære, og kalte det Parthenon, ‘Jomfru-kammerset’.

På Parthenon-templet var Athenes fødsel avbildet på østgavlen over hovedinngangen. Kampen mellom rivalene Poseidon og Athene var synlig på vestgavlen. Inne i templet sto Athenes elleve meter høye statue i gull og elfenben, skapt av kunstneren Feidias. Her er hun utstyrt med våpen og i hånden står Nike, ‘Seier’ i liten figur. På sokkelen var Pandoras fødsel foreviget, på skjoldet kampen mellom athenerne og amasonene.

Slik fremsto Athene som sivilisasjonens makt, som vernet samfunnet og ledet menn og kvinner i deres daglige virke. Midt på Akropolis sto en høy bronsestatue av Athene Promakhos, ‘Frontkjemperen’. Hennes lanse var forsynt med en forgylt odd som kunne sees fra havet på milevis avstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg