De første buddhistiske munkene bodde ikke i klostre, men vandret omkring uten fast bopel. Bare i regntiden samlet de seg i huler eller små hytter. Allerede på keiser Ashokas tid (200-tallet f.Kr.) var imidlertid munkene etablert i permanente klostre, og fra de første århundrene e.Kr. finner vi klostre og templer hogd inn i klippevegger en rekke steder i Nord-India (Ajanta, Bhaja, Ellora, Karli, Nasik osv.). Mønsteret er åpenbart frittstående bygninger; man finner imiterte treribber som skal gi inntrykk av å bære takhvelvet. Med sine skip, avdelt ved søylerader, og sin apsis (ofte med en liten stupa) minner de sterkt om hellenistiske basilikaer, men den historiske sammenheng er usikker.
Fra senere epoker er det bevart rester av frittliggende klostre, bygd i murstein, bl.a. Nalanda og Sarnath; Nalanda, i provinsen Bihar, var nærmest et universitet med flere hundre lærestoler og tusener av studenter. Også frittliggende templer ble bygd, f.eks. i Buddh Gaya, det eneste buddhistiske tempel som er bevart i India (utenom Himalaya-områdene) til i dag.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.