Guru Nanak gjengitt av den indiske kunstneren Raja Ravi Varma (1848-1906).
.

Sikhisme er et religionssamfunn som ble stiftet i Punjab i India på 1500-tallet av Guru Nanak (1469–1539) og konsolidert under hans ni etterfølgere som kalles guruer (lærere). Sikhene utgjør i dag flertallet av befolkningen i Punjab og rundt 2 prosent av Indias befolkning. Det lever betydelige antall sikher i andre deler av verden, blant annet i Storbritannia og Canada. I Norge bor det rundt 5000 sikher.

Faktaboks

Uttale
si:k
Etymologi
av sanskrit shikshya, hindi sikh, ‘elev, disippel’

Lære

Sikh

Sikhismens regler oppfordrer sikhene til å bære uklippet hår og skjegg. Av praktiske grunner binder de ofte opp skjegget, og håret bindes i knute som dekkes av en turban. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sikhenes religiøse lære oppsto i et nordindisk bhakti-miljø, som forkastet hinduismens ritualer og kastesystemer og i stedet la vekt på yoga, et indre liv preget av mystikk og forestillingen om en enhetlig, altomfattende guddom. Sikhismen deler imidlertid grunnleggende trekk med hinduismen, for eksempel læren om karma og gjenfødsel. Den deler også noen trekk med islam, spesielt sufismen: fremhevingen av monoteisme, den sentrale betydningen av én hellig bok, oppfatningen av de troende som ett folk og fraværet av presteskap.

Guru Nanak forfattet et stort antall hymner som er samlet i sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib (Adi Granth). I disse hymnene fremsettes sikhismens grunnleggende lære. Målet for det religiøse livet er forening med Gud som er én, evig, allvitende og allmektig. Gud er å finne i det enkelte menneskets sjel, men foreningen er likevel bare mulig ved en nådeshandling fra Guds side fordi mennesket er dominert av begjær, egoisme og uvitenhet. Når mennesket frelses, frigjøres det fra gjenfødsel og oppnår en tilstand av evig og uendelig lykksalighet.

Sikhenes gudshus, gurdwara, er i likhet med moskeer først og fremst forsamlingshus, men må alltid inneholde et eksemplar av Guru Granth Sahib, som æres som den levende guru. Ved gurdwaraen skal sikhenes gule flagg være heist på en flaggstang. Menn og kvinner deltar sammen i gudstjenesten, som består i lesning eller sang av hymner fra Guru Granth Sahib. Musikk har en helt sentral plass i sikhismen. Sikhene har religiøse fester, for eksempel feiring av Guru Nanaks og Guru Gobind Singhs fødselsdager. Feiringene består ofte av prosesjoner og høytlesning fra Guru Granth Sahib. Sikhene avstår fra tobakk, men har ikke absolutte matforskrifter.

Historie

Sikher
Rundt 1,7 prosent av Indias befolkning er sikher. Her tar noen unge sikher selfie foran det hellige tempel Harmandir Sahib i Amritsar.
Av /AP/NTB Scanpix.

Sikhismen ble under Guru Nanak og de ni etterfølgende guruene (til 1708) utviklet til en stor religiøs bevegelse med sentrum i Punjab. Under den fjerde guruen, Guru Ram Das (aktiv 1574–1581), ble Amritsar («nektardammen») grunnlagt. Den femte guruen, Guru Arjan (1563–1606), påbegynte byggingen av Det gylne tempel i Amritsar, som med dette ble sikhenes hellige by. Guru Arjan samlet Adi Granth. Guru Gobind Singh inkluderte diktene til Guru Tegh Bahadur, ga boken tittelen Guru Granth Sahib og utnevnte den til den ellevte guruen.

Under presset fra muslimske herskere organiserte sikhene seg etter hvert som et krigersamfunn (khalsa). Denne utviklingen begynte under den sjette guruen, Guru Hargobind (død 1645), og ble fullført under den tiende og siste menneskelige guruen, Guru Gobind Singh (død 1708). Medlemmene av krigersamfunnet ble pålagt å bære fem kjennetegn:

  1. uklippet hår og skjegg, skjult under en turban
  2. en kam
  3. et armbånd av stål
  4. et sverd
  5. en kortbukse

De skulle også bære tilnavnet Singh («løve») og kvinner tilnavnet Kaur («prinsesse»).

Sikhene førte stadig kamp mot mogul-styret i Delhi. Under Ranjit Singh (1780–1839) grunnla de et eget rike med sentrum i Lahore. I 1849 ble de militært beseiret av britene, og riket ble innlemmet i Britisk India. Sikhene forble lojale mot det britiske styret under det store opprøret i 1857 og kom derfor til å spille en viktig rolle i hæren, politiet og administrasjonen. De beholdt slike posisjoner også etter Indias frigjøring i 1947. Frigjøringen innebar imidlertid en deling av Punjab mellom India og Pakistan. Mange sikher ble drept, og 2,5 millioner sikher flyktet til den indiske delen av Punjab. I 1966 ble Punjab delt i et hindudominert Haryana og et sikhdominert Punjab.

Nyere tid

Norske sikher under arrangementet «Turbandagen» på Rådhusplassen i Oslo i 2014.

/NTB Scanpix.

På 1980-tallet fikk bevegelsen for en uavhengig sikhstat, Khalistan-bevegelsen, økende støtte. Ranjit Singhs rike var blitt erobret av britene, men da britene trakk seg ut av India, fikk ikke sikhene riket sitt tilbake. Landområdet hadde vært del av Britisk India og ble delt mellom Pakistan og India. Khalistan-bevegelsen godtok ikke dette og ønsket et selvstendig Punjab for sikhene slik de hadde hatt under Ranjit Singh. Den karismatiske forkynneren Jarnail Singh Bhindranwale (1947–1984) og hans tilhengere drev bevegelsen i en voldelig retning. Flere av hans militante tilhengere hadde våren 1984 søkt tilflukt i Darbar Sahib i Amritsar, og den daværende statsministeren Indira Gandhi beordret hæren å innta templet. Kampene varte i 76 timer, og uoffisielle tall tilsier at kanskje flere tusen sikher mistet livet. Mange av disse var uskyldige pilegrimer og besøkende som ble fanget i kryssild. Den indiske statens angrep på Darbar Sahib i Amritsar i 1984 ble hevnet ved at Indira Gandhi ble drept av to av hennes livvakter 31. oktober samme år. Dette utløste så pogromer mot sikher, flere utført av ledere av Kongresspartiet. Ingen av dem ble dømt for dette. Antakelig ble rundt 10 000 sikher drept i volden som fulgte i Punjab.

Etter hendelsene i 1984 støttet flere sikher en voldelig kamp for et selvstendig Khalistan, men bevegelsen mistet etter hvert støtte fordi den rammet økonomien og ble svært voldelig. De indiske sikkerhetsstyrkene nedkjempet i løpet av 1990-tallet opprørerne med hard hånd. Volden i Punjab på 1980- og 1990-tallet ledet til økt utvandring av sikher.

Sikhismen i Norge

Gurdwaraen Shri Guru Nanak Niwas i Lier.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge bor det rundt 5000 sikher. Det er gurdwaraerAlnabru og i Lier og en gurdwara-organisasjon i Bergen. Gurdwaren i Lier er bygget fra grunnen og er blant de flotteste og mest forseggjorte i Nord-Europa utenom England.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Iris Keser OD

Hvilke rolle og virkning har sikhene i det norske samfunnet idag?

skrev Knut A. Jacobsen

Se bøkene Sikhismen (Høyskoleforlaget 2006) s. 107-18; Sikhs in Europe (Ashgate 2012) s. 19-38; og Young Sikhs in a Global World (Routledge 2016) s. 149-166.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg