Angkor

Angkor Wat («Byen som ble et tempel») er det største og mest spektakulære byggverket i Angkor-området og i hele Kambodsja. Tempelet med de fem berømte maiskolbe-lignende tårnene ble bygd i kong Suryavarman 2s regjeringstid (1113–1150). Hele tempelområdet er på 200 hektar, mens selve tempelet Angkor Wat opptar en flate på ni hektar og når en høyde på 65 meter. Byggearbeidene pågikk over fire tiår. Steinene ble hentet fra fjell femti kilometer borte ved hjelp av elefanter og flåter som fraktet bygningsmaterialene ned elven.

Angkor Wat ble opprinnelig viet til hindu-guden Vishnu, skaperverkets beskytter, og er full av symbolikk. Det sentrale tempelet skal representere Meru-fjellet, med fem topper, som er gudenes bolig i hinduismen. De ytterste av de fire store forsvarsmurene symboliserer verdens ytterkanter, og vollgraven er det kosmiske hav som omslutter verden. Vanlige borgere fikk ikke gå lenger enn til den innerste muren. Innenfor den var det bare kongen og hans hoff som fikk gå. Dit gikk kongen for å ære og tilbe Vishnu, og etter sin død skulle han gravlegges der og bli ett med guden. En tre meter høy statue av Vishnu med åtte armer står like innenfor hovedinngangen til Angkor Wat.

Ikke bare selve byggverket med de karakteristiske tårnene imponerer i Angkor Wat. Stedet er også kjent for sine mange og mangfoldige veggrelieffer, som dekker veggene rundt tempelet i en lengde på 700 meter og en høyde på to meter. Relieffene avbilder religiøse motiver og historiske begivenheter. Blant annet finner man detaljerte illustrasjoner av hinduismens to mest berømte sagn, Ramayana og Mahabharata. På et annet felt utpensles i rystende detalj lidelsene som synderne utsettes for i helvete, men også gledene i himmelen for dem som har skikket seg slik at de kommer dit.

Relieffene gir også plass til kong Suryavarman 2s liv og kamper, noe som gir et verdifullt innblikk i en tid som vi nesten helt mangler skriftlige beretninger om. Angkor Wat inneholder i tillegg en del Buddha-statuer, blant annet restene etter «Salen med de tusen Buddhaer», som minner om at Angkor Wat ble en buddhistisk helligdom etter hvert som hinduismen vek plassen.

Angkor Wat er blitt Kambodsjas nasjonale symbol. De fleste av landets nasjonalflagg opp gjennom tidene, uansett regime, har hatt tempelanleggets velkjente tårnsilhuett som et sentralt element.

Storbyen Angkor Thom, Khmer-rikets hovedstad i dets storhetstid, ble bygd opp over flere århundrer og nådde toppen av sin prakt på 1100-tallet. Den er på nærmere ett tusen hektar og omgitt av en mur som er åtte meter høy. I vollgravene utenfor lå krokodiller og voktet byen mot inntrengere. Byen ble restaurert, bygd ut og ferdigstilt av kong Jayavarman 7 etter at Cham-folket hadde plyndret den i 1177. Byen og nærmeste omegn kan ha hatt nærmere en million innbyggere, noe som ville ha gjort den til verden største i sin tid. Iallfall mener eksperter at Angkor Thom kunne ha brødfødd en så stor befolkning.

De fem portene inn til byen er på over tjue meter, og er alle prydet med fire gigantiske ansikter uthogd i stein. Teorier om at ansiktene skal forestille Buddha selv eller buddhistkongen kong Jayavarman 7, er ikke blitt bekreftet, men de kan ha likhetstrekk med samtidige statuer av kongen. En trehodet steinelefant er identifisert som hindu-guden Indras transportdyr. Indra var himmelens gud og gudenes konge. Dette tyder på at hinduismen og buddhismen levde side om side i Khmer-samfunnet på denne tiden.

Den dominerende bygningen i Angkor Thom er Bayon-tempelet, som ligger i byens midtpunkt, og er dit alle veier fører. Bayon preges av 37 tårn, av de opprinnelige 49, nesten alle bærer de samme enorme ansiktsportrettene i stein som man finner over portene til byen. Relieffer på tempelveggene gjengir scener fra Kambodsjas historie, som det dramatiske sjøslaget på Tonle Sap, og fra dagliglivet. Etter Jayavarman 7s død i 1219 sørget hans hinduistiske etterfølger, kong Jayavarman 8, for å ødelegge mest mulig av buddhistiske symboler, men sparte gigantansiktene i Bayon, som ble omgjort til et hinduistisk tempel, inntil buddhismen for godt ble kambodsjanernes religion.

Elefant-terrassen ligger i nærheten av Bayon og ble brukt av kongen og hans hoff til parader og seremonier. Terrassen er over en lengde på tre hundre meter smykket med dekorasjoner som viser elefanter i nesten naturlig størrelse, tigere, løver og andre dyr, også fra hinduistisk mytologi.

Det spøkelsesaktige buddhist-klosteret Ta Prohm («Brahmas stamfar») het egentlig «Det kongelige kloster» og ble bygd av kong Jayavarman 7 (mannen bak Angkor Thom og buddhist-tempelet Bayon) i midten av 1180-årene. Ta Prohm er i dag mest kjent for de forvridde giganttrærne som har fått vokse fritt i den forlatte klosterbyen opp gjennom århundrene og som med sine digre røtter har veltet en stor del av de enorme steinblokkene, med det resultat at Ta Prohm ligner en spøkelsesby. Den er da også populær som innspillingsområde for spenningsfilmer. Ta Prohm hadde 39 tårn, men ingen av dem er bevart i sin helhet.

Ta Prohms tempel dekker ett hektar av hele byområdet på seksti hektar. På det meste rommet selve byen en befolkning på over 12 000 mennesker, av dem atten yppersteprester og seks hundre tempeldansere, apsaraer. Klosterets rikdom avspeiles både i tempelbygningene, som nå stort sett ligger i ruiner, og listen over grunnleggeren kong Jayavarman 7s velstand, der 35 diamanter og 40 000 perler inngår.

Rikdommen ble tilført av de over tre tusen landsbyene som klosteret eide. Landsbyenes 80 000 innbyggere hadde til oppgave å forsyne klosteret med alt det trengte av tjenester, produkter og vedlikehold. På den måten kunne Ta Prohm også skaffe forsyninger og medisiner til de over ett hundre sykehusene som Jayavarman 7 bygde opp rundt om i sitt kongerike.

Trærnes røtter hadde gjennom århundrene gravd seg under og mellom steinblokkene som murene og bygningene var bygd opp av, og veltet dem hulter til bulter. Da arkeologene fra den franske kolonimakten fant fram til stedet på slutten av 1800-tallet, fant de en by som så ut til å være herjet av en fremmed hær med kraftige våpen. Arkeologene fant ut at det ville være en uoverkommelig oppgave å restaurere stedet til dets opprinnelige prakt. De sørget i stedet for å bevare det som det stod etter en begrenset restaurering, som blant annet bestod i å fjerne noe av den tette jungelen som skjulte mye av Ta Prohm.

I dag er det tidligere buddhistklosteret en av Angkors store turistattraksjoner, der naturens utemmede vekst og dens dramatiske følger for tempelet imponerer like mye som selve ruinene, der man også finner både bilder av Buddha og veggrelieffer som viser tempeldanserne i virksomhet.

Et av de eldste og minste, men vakreste templene i Angkor. Det ligger 20 kilometer nord for Angkor Thom, ved foten av Kulen-fjellet, der de første Angkor-kongene holdt til fra begynnelsen av 800-tallet. Banteay Srei oversettes ofte med «Kvinnenes citadell» eller «Skjønnhetens citadell», et navn det sannsynligvis har fått på grunn av sin yndighet og harmoni. Banteay Srei er et av de få templene som ikke er bygd av en konge, men av to velstående adelsmenn og viet til hindu-guden Shiva 22. april 967. Det ble ikke gjenoppdaget av franskmennene før i 1914 og restaurert i 1930-årene.

Banteay Srei er det mest omfattende og utsøkt dekorerte av alle templene i Angkor. I den sentrale delen av templet er så godt som alle flater dekorert. Mange av veggrelieffene blir betraktet som blant de fineste i Khmer-kunsten. Mye av det man ser, er reproduksjoner, siden originalene ble fjernet i den franske kolonitiden. Forsøk på å få dem returnert har ennå ikke ført fram. Andre originaler blir oppbevart i Nasjonalmuseet i hovedstaden Phnom Penh.

Motivene i de livfulle dekorasjonene er nesten utelukkende hentet fra hinduistisk mytologi, som det store eposet Ramayana, og fortellinger om gudene Shiva, som hoveddelen av tempelet er viet til, og Vishnu og hans jordiske inkarnasjon Krishna, som den nordlige delen av tempelet er viet til.

Et fremtredende trekk ved khmerenes hinduistiske religionsutøvelse på denne tiden, var fruktbarhetskultusen. I Banteay Srei finner vi derfor en rekke steder som er innrettet for å plassere linga, en høy og rund stein som symboliserer fallos, mannens kjønnsorgan. Den ble satt ned i et hull som symboliserte vulva, kvinnens kjønnsorgan. Når vann ble helt over fallos, skulle dette vannet bli hellig og fruktbarhetsfremmende.