Akropolis i Athen sett fra vest, med Parthenon til høyre, det lille Niketempelet i midten og Propyleene til venstre.
Akropolis på Perikles' tid
Restaureringsarbeider på Parthenon, 2009
{"bounding_box": {"max_latitude": 37.97586815961326, "max_longitude": 23.732314109802246, "min_latitude": 37.96774877989781, "min_longitude": 23.718581199645996}, "description": "Kartutsnitt", "map_type": 2, "markers": [{"position": {"latitude": 37.97130111902334, "longitude": 23.72626304626465}, "description": ""}]}
Akropolis, tempelanlegg og høyde i Athen, nær byens sentrum. Dette borgfjellet, 270 m i retning øst–vest, 156 m i retning nord–sør, reiser seg bratt 90 m over sletta med byens bebyggelse. Bare fra vest er det tilgjengelig. Fjellet var bebodd alt i steinalderen og mykensk tid (ca. 1500 f.Kr.). Siden var det dels festning, dels helligdom. Peisistratidene bodde på borgen og begynte reisningen av praktbygninger, som ble herjet og ødelagt av perserne i år 480 f.Kr.
Ved gjenoppbyggingen etter seieren over Xerxes gikk Akropolis over til utelukkende å bli tempelplass. Grunnflaten ble utvidet og planert, og i fyllmassene som da ble brukt, har nyere utgravninger brakt for dagen viktige levninger av arkaisk kunst fra tiden før perserkrigene, bl.a. en rekke yndefulle kvinnestatuer.
Under Perikles og i Peloponneserkrigens tid fikk Akropolis sin klassiske utforming. Midtpunktet var Athene Parthenos' tempel Parthenon, bygd i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates i årene 448–438 på samme sted som et ufullført tempel, som skulle ha avløst borggudinnens eldre helligdom, det såkalte Heka tompedon.
Mnesikles var arkitekt for de nye bygningene i dorisk og jonisk stil, de såkalte Propyleene (437–432), som smykker atkomsten til området. På en bastion sør for Propyleene ble det lille Nike-tempelet reist for seiersgudinnen Athene Nike. Innenfor Propyleene var Feidias' kolossalstatue av Athene Promakhos stilt opp; i Parthenon stod en annen Athene-statue av ham, laget av gull og elfenben.
Nord for Parthenon lå Akropolis' annet hovedtempel, Erekhtheion, oppført 420–407 og viet Athene, Erekthevs og Poseidon, som etter myten var Athenes medbeiler til herredømmet over byen. Med sin Korehall, med tak som bæres av ungpikefigurer, de såkalte karyatider, er Erekhtheion en av perlene i klassisk arkitektur.
I middelalderen omdannet en tid frankiske grever Propyleene til sin residens. Parthenon ble til kirke og under tyrkerherredømmet moské. Erekhtheion gjorde tjeneste som bolig for en tyrkisk kommandants harem. Da venetianerne under den svenskfødte general Königsmarck beleiret Athen 1687, eksploderte et kruttmagasin og ødela Parthenons midtparti. 1802 tok lord Elgin med seg til England det meste av det som var igjen av Parthenons skulptur (nå i British Museum).
I senere år er det drevet utgravninger på Akropolis, og funnene er samlet i det nye Akropolismuseet ved foten av høyden. Her er en samling original skulpturer og relieffer fra Akropolis. Museet har også laget kopier av Elgin-marmoren som nå er i British Museums eie.
Vedlikehold. Den sterke luftforurensningen i Athen har ført til store skader på bygningene. Som en følge av dette ble Erekhtheion i 1980-årene demontert og ødelagt marmor ble skiftet ut. Det diskuteres hva som videre skal gjøres for å beskytte bygningene. Akropolis ble i 1987 ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.