Bønn, samlebetegnelse for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker og høyere makter. Bønn kan defineres som henvendelser fra mennesker til overnaturlige makter, guddommer, forfedre eller andre åndelig vesener, og den kan ha ulike formål, f.eks. å oppnå noe eller å takke og lovprise guddommen.

Bønnen kan være spontan og bli fremført uten ytre ord eller gester; i enkelte grupper er dette den eneste form for bønn (f.eks blant kvekerne). Det er likevel mer vanlig at bønn ledsages av bestemte bevegelser eller kroppsstillinger, og der den fremføres i fellesskap har den gjerne faste, liturgiske former. Dette er tilfelle i de største kristne kirkesamfunn, i jødedommen og i islam. I en rekke religioner blir korte, gjentagende bønneformler et middel for å oppnå forening med guddommen, f.eks. Jesus-bønnen i den ortodokse kirke, eller dhikr-bønnen blant sufiene i islam.

Bønner kan ha stor betydning for å sikre kulturell kontinuitet i et samfunn. Det å be synes å være et allment menneskelig behov og utgjør, med få unntak, et trekk i alle kulturer. I den vestlige verden regner en med at ca. 50 % av befolkningen ber mer eller mindre regelmessig.

I theravada-buddhismen understrekes det at Buddha etter å ha nådd nirvana strengt tatt ikke eksisterer, og at man derfor ikke kan be til ham. Tilbedelse, bønn og offer tjener likevel til å rette oppmerksomheten mot sentrale sannheter, som alle tings forgjengelighet, eller til å ære Buddhas minne som den store veiviser. I mahayana-buddhismen er bønn, spesielt til bodhisattvaer og visse buddhaer (spesielt Amitabha), en viktig del av det religiøse liv. Også mantraer er viktige, på samme måte som i hinduismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.