Marduk, opprinnelig en lokalgud i Babylon, sønn av søtvannets gud, Enki/Ea, og gudinnen Damkina. Marduk er omtalt allerede i tekster fra 2000-tallet fvt. Men først på 1700-tallet fvt., da  Hammurabi gjorde Babylon til hovedstad i Det gammelbabylonske riket, ble han opphøyd til nasjonalgud i Babylonia.

Opphøyelsen til nasjonal hovedgud førte med seg at Marduk overtok funksjonen til en lang rekke andre guder. Foruten å være vegetasjonsgud og guddommelig dommer, ble han guddom for visdom, besvergelse og helbredelse. Hans best kjente kultsted var hovedtempelet i Babylon, Etemenanki, som var en ziggurat, og i Esagila, der nyttårsfesten, akitufesten, ble feiret til hans ære.

Det hersker noe uklarhet om når og hvordan Marduk fikk rollen som hele landets og verdens hersker og alle gudenes konge. Hans styrkede betydning medførte at den gamle hellige byen, Nippur, mistet sin betydning som guden Enlils hovedsete og landets religiøse hovedstad.

Skapelseseposet Enuma Elish gir den teologiske begrunnelsen for Marduks lederstilling i gudekretsen. Eposet er vanskelig å datere, enkelte forskere mener at den første versjonen kan ha oppstått allerede på 1700-tallet fvt., andre mener Enuma Elish ble skrevet på 1400-tallet fvt., eller så sent som tidlig i første årtusen fvt. 

Enuma Elish forteller om hvordan urgudinnen Tiamat, personifiksjonen av saltvannet og havet (ofte beskrevet som en drage) ble beseiret av guden Marduk i en voldsom generasjonskamp mellom de yngre og de eldre gudene. Av hennes døde kropp skapte Marduk himmel og jord. Av hennes sønn, Kingus, blod skapte han menneskene for at de skulle arbeide for gudene.

Marduk omtales også hos profetene i Den hebraiske bibel, (Jeremia 50,2 og 51,44) og Jesaja 46,1), der han kalles Merodach eller Bel (Herre). I disse tekstene dreier det seg om israelittenes gud, Jahves, straff over Babylon og slutten på Det nybabylonske riket (ca. 620–539 fvt.) 

  • Enuma Elish: Den  gang der oppe, oversatt fra akkadisk av Jens Braarvig, i: T.Å. Bringsværd og J. Braarvig (red.): I begynnelsen. Skapelsesmyter fra hele verden. Oslo Bokklubben 2000, 49–84.
  • The Creation Epic: oversatt av E.A. Speiser og A.K. Grayson, I James B. Pritchard (Red.) : Ancient Near Eastern Texts. Relating to the Old Testament. 3. Edition with supplement. Princeton 1969. 60–72 og 501–503.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.