Etemenanki

Babels tårn av /Google Art Project. Falt i det fri (Public domain)

Etemenanki, betegnelse på den store zigguraten, det vil si tempeltårnet, i Babylon, bygget av brent teglstein. Etemenanki lå i byens tempelområde, på Eufrats østre bredd, rett nord for Marduk-tempelet Esagila. Bygningen skal, ifølge den greske historieskriveren Herodot, ha hatt sju eller åtte avsatser og vært cirka 90 meter høt. På toppen lå et tempel med flere rom. I det ene sto et alter og en seng viet til Babylons hovedgud, Marduk.

Det mektige byggverket kan ha gitt opphav til forestillingen om Babels tårn (Første Mosebok 11, 1–9).

Funksjon

Det er uklart hvilke ritualer som ble feiret i Etemenanki. Herodot (400-tallet fvt.) beskriver både bygningen og ritualene som ble feiret i tempelet, men det er uenighet om hvorvidt han selv faktisk besøkte Babylon, og hvilke ritualer som i så tilfelle fremdeles ble utført på hans tid. Ifølge Herodot (Bok 1, 181) ble det feiret et hellig bryllup (et såkalt hieros gamos), mellom en guddom og en prestinne i Etemenanki. Også innenfor religionshistorisk forskning var dette lenge en utbredt oppfatning, men den er nå i stor grad forlatt. Slike hellige bryllup ble imidlertid feiret i Sumer i tidlig tid.

Historien

Fra Robert Koldeways (1855–1925) utgravninger i Etemenanki.

Stele med bilde av konge og ziggurat av /wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Den opprinnelige zigguraten, som kanskje ble påbegynt allerede på Hammurabis tid (1700-tallet fvt.) ble etter alt å dømme ødelagt av assyrerkongen Sanherib i 689 fvt. Gjenoppbyggingen startet allerede under hans etterfølger Asarhaddon. Den virkelige utvidelsen skal likevel ha funnet sted da Nabopolassar som regjerte cirka 625–605 fvt., seiret over assyrerne. Hans sønn, Nebukadnesar 2, satte i gang enorme bygge- og utsmykningsarbeider i den hensikt å gjøre Babylon til datidens mest praktfulle by.

Det finnes flere beskrivelser av Etemenanki. Forskere mener den mest pålitelige kilden er en kileskrifttavle fra cirka 229 fvt., som igjen er en kopi av en enda eldre beskrivelse. Her angis både sidenes lengde og høyden til å være cirka 92 meter.

Babylon ble erobret av den persiske kong Kyros i 539 fvt. Byen ble ikke ødelagt, og kulten fikk fortsette i hans regjeringstid. Under hans etterfølgere forfalt imidlertid både byen og templene, og på Aleksander den stores tid (300-tallet fvt.) lå Etemenanki i ruiner. Aleksander ønsket å bygge den opp igjen, men døde før prosjektet kunne gjennomføres. Etter hvert lå hele området under tykke lag med teglstein og sand. Da utgravningene av Babylon tok fart, på slutten av 1800-tallet, klarte man likevel å finne fundamentene. Disse viser at veggene faktisk var cirka 90 meter lange ned ved grunnen slik kileskrifttavlene beretter.

Litteratur

  • Herodotus: The Histories. Oversatt av Aurbrey de Sélincourt. Revidert av A.R. Burn. Penguin Classics. 2003.
  • Koldewey, Robert: Das wiedererstehende Babylon. 5 Utgave. Berlin 1990.
  • Leick, Gwendolyn: Mesopotamia. The Invention of the City. Penguin books 2002.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg