Teotihuacán
Teotihuacán med Dødens aveny, Solpyramiden til venstre.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Teotihuacan. Solpyramiden.
Solpyramiden i Teotihuacán. Med sine opprinnelig høyde på 75 m (tempelet på. toppen er borte, i dag åler den 65,5 m) sies den å være verdens tredje største, etter Kheopspyramiden i Egypt og pyramiden i Cholula, Mexico, som er større i volum enn begge de to andre. Solpyramiden sto første gang ferdig rundt år 200. Den var opprinnelig dekket av et lag gips påført fargerike murmalerier. Vi vet ikke hvilke guder den var viet til. Navnet "solpyramiden" har vi fra aztekerne.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Teotihuacán er et ruinkompleks i Mexico, som var en av de største og mest imponerende byene i førkolumbisk Amerika. I sin storhetstid mellom år 100 og 550 evt. hadde byen et sted mellom 125 000 og 200 000 innbyggere. Kulturelle impulser og gjenstander herfra gjenfinnes over hele Mesoamerika i denne perioden. Etter Teotihuacáns nedgang fortsatte stedet å øve sterk innflytelse gjennom legender og tradisjoner fra den store byen hvor man trodde at gudene og sola ble til. For aztekerne var stedet et viktig pilegrimsmål.

Faktaboks

Uttale
teotihua'kan teoti'wakan
Etymologi

Stedet hvor gudene ble til

I vår tid er ruinene Mexicos mest besøkte turistmål med over fire millioner besøkende hvert år. Det kom på UNESCOs verdensarvliste i 1987.

Arkeologiens Teotihuacán

Månepyramiden i Teotihuacán
Utsikt mot månepyramiden med De dødes aveny i forgrunnen. Pyramiden er 43 m høy, sto første gang ferdig i år 100 vt, og siden ombygd seks ganger, hver gang med rike ofringer av dyr og mennesker. Vi tror den var innviet til Teotihuacáns egen "store gudinne". Nord for Månepyramiden (ikke på bildet) ligger fjellet Cerro Gordo. Pyramidens profil etterligner fjellet som på náhuatl heter "beskytteren" (tenan). Sørover strekker De dødes aveny seg med elitens boligkomplekser og templer på begge sider.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Patio i boligkompleks i Teotihuacán
Bilde av innvendig gårdsrom i et boligkompleks langs De dødes aveny i Teotihuacán. Det har fått navnet "Quetzalpapálotls palass" (fjær-sommerfuglens palass), etter relieffene på søylene. Bygningen ble reist en gang mellom 450 og 500. Sannsynligvis har den tilhørt en høytstående prest.
Teotihuacáns Store Gudinne
Murmaleri av Teotihuacáns "Store gudinne", avdekket i boligkomplekset Tepantitla noe utenfor sentrum. Vi antar at Den store gudinnen først og fremst var knyttet til fruktbarhet og vannets kretsløp, kanskje en variant av regnguden Tlaloc. Aztekernes Cihuacotl ("slangekvinnen") kan være en etterkommer. Cihuacotl representerte mer spesifikt barsel og var tittelen som ble gitt til herskerens medregent med ansvar for bystatens forsvar. Det er ettertiden som har gitt mesoamerikanske guddommer et fast kjønn.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Teotihuacáns Store Gudinne
Bildet viser nedre del av murmaleriet av Teotihuacáns Store gudinne (se over), avdekket i boligkomplekset Tepanitla. Tepanitla ble bygd på 500-tallet og har 25 rom. Maleriet viser et fjell med bekker og elver og kan være en stilisering av "by" eller "bystat", som på náhuatl heter altépetl, et ord som er satt sammen av "fjell" og "vann". Fra menneskenes munner kommer snakkebobler.

Teotihuacán ligger 42 kilometer nordøst for Mexico by, 2300 meter over havet, der hvor skogen i dalsidene glir over i våtmarksområdene rundt Texcocosjøen og der hvor den fruktbare Mexicodalen møter det tørre høylandet i nord. Arkeologer kan spore fremveksten av stadig større bosetninger basert på jordbruk og handel i Mexicodalen gjennom 6000 år. Ved år 100 fvt. var Teotihuacán en landsby med 5000 innbyggere nær elva San Juán og en rekke kilder. Ved år 350 evt. hadde stedet blitt sentrum for hele dalen. Så mye som 60 prosent av alle innbyggerne var nå bosatt i storbyen.

I storhetstiden dekket byen et område på 20 kvadratkilometer. Den strekker seg ut på begge sider av en 8 kilometer lang og 40 meter bred gate som løper fra nord til sør kalt «De dødes aveny». Midt på krysses De dødes aveny av en annen gate som løper fra øst til vest sammen med elva San Juán. Fordelt på de fire kvadrantene ligger rester av rundt 2000 rektangulære, innmurte boligkomplekser. I sentrum ligger et festningslignende anlegg ettertiden har gitt navnet «Citadellet», en innmurt plaza som kunne romme 100 000 tilskuere og en like stor markedsplass på motstående side av De dødes aveny. Midt inne i Citadellet finner vi Quetzalcóatls pyramide, en tempelplattform som fungerte som sentrum for byens politiske makt.

I nordenden av De dødes aveny reiser den 45 meter høye Månepyramiden seg. På østsiden av avenyen, midt mellom Månepyramiden og Citadellet, ligger den 63 meter høye Solpyramiden. Med en grunnflate på 225 x 225 meter og en masse på 1,3 millioner kubikkmeter er den blant verdens største i sitt slag. De omkring 2000 boligkompleksene består av flere gårdsrom med omkringliggende oppholdsrom og kan ha huset mellom 60 og 100 mennesker fordelt på flere hushold. Innvendige vegger er dekket av frodige murmalerier med motiver som sommerfugler, ørner, jaguarer og fjærkledte coyoter, foruten scener fra mytologi og religion.

Mellom kompleksene løper trange gater. Oftest er de gruppert omkring torg og danner slik ulike kvarterer. De er også bundet sammen med kollektive vann- og kloakksystemer.

Boligkompleksene blir større og mer forseggjorte jo nærmere de ligger De dødes aveny. Langs avenyene ligger elitens palasser, hvor adel og prester holdt til, samt en rekke templer. Elitens byggverk var alle rikt dekorert med murmalerier, og skulpturerte søyleganger løp rundt gårdsrommene. Det finnes også dusjer og toaletter.

Lenger vekk fra avenyene og i byens utkanter har kompleksene like mye karakter av å være verksteder som boliger. Teotihuacán produserte redskaper (pilspisser og kniver av obsidian) og smykker, foruten fint malt keramikk og bomullstøy, i stor skala. De arkeologiske utgravningene (som har pågått siden 1930) vitner om at kompleksene ofte dannet en slags etnisk baserte kvarterer hvor innbyggerne kom fra forskjellige deler av Mesoamerika. Noen kvarterer tilhørte en type fjernhandelsmenn (såkalte pochteca), hos dem ble det lagret varer fra hele regionen.

I årene 2009–2021 avdekket arkeologer en 97 meter lang tunnel med fire saler innerst, mer enn 14 meter under Quetzalcóatls pyramide. Tunnelen hadde da ligget forseglet siden år 200 evt. En av salene inneholder en miniatyr av et fjellandskap hvor kvikksølv i fordypningene tjener som innsjøer. Veggene er dekket av magnetitt, pyritt og hematitt som gir fint gjenskinn fra de besøkendes fakler. Det er funnet tusener av offergjenstander i de fire salene. Det er nærliggende å tro at hulesystemet er en representasjon av underverdenen og et sted hvor herskere og prester mottar sine insignier. Det finnes lignende tunneler under Solpyramiden, men de ble plyndret før arkeologene kom til.

Vi vet ikke hvordan Teotihuacán ble styrt, men utgravingen av hulene er et sterkt indisium på at storbyen ble til som et valfartssenter. Man antar at Quetzalcóatls tempel opprinnelig tjente som sete for et teokratisk begrunnet dynasti, slik som for eksempel i olmekisk og klassisk mayakultur. Senere adopterte byen en mer kollektiv styreform hvor forskjellige slektslinjer delte makten, som i toltekisk og aztekisk tid. Palassene langs De dødes aveny, den store plazaen overfor Citadellet og den rutenett-lignende byplanen som vokste fram etter år 350 hinter om en type aristokratisk republikk.

Da Citadellet ble bygd, ble Quetzalcóatls tempel lukket inne. På den nå lukkede plassen ble det reist 13 mindre templer, og det er funnet over 200 graver med menneske- og dyreofre. Menneskeofringer var vanlig i forbindelse med tempelinnvielser og når gamle templer ble utvidet i forbindelse med store markeringer. På denne tiden vokste også boligkompleksene raskt, og funn herfra tyder på at levestandarden økte. Varer fra Teotihuacán, ikke minst de karakteristiske røkelseskarene, ble spredd over hele Mesoamerika. Folk utenfra dalen (maya, totonak, zapotek, mixtek) etablerte selv kolonier i Teotihuacán.

En multietnisk storby?

Teotihuacán
Teotihuacán i Mexico
Av /Unsplash.
Lisens: CC BY 2.0

Fra utgravinger av boligkompleksene ser vi at mayaer og zapoteker benyttet sine egne skriftsystemer i sin egen virksomhet. I et ordinært kompleks bebodd av lokale folk er det funnet materiale med skrifttegn av lignende (logografiske) type, men det er ikke spor av at Teotihuacáns variant ble tatt i bruk i offentlige sammenhenger, som i mayaenes Tikal og zapotekernes Monte Albán hvor herskere forteller om sine erobringer og sin avstamning.

Tilsvarende har vi ingen sikker kunnskap om hvorvidt byen tilhørte et spesielt folk eller om den var multietnisk. Vi vet heller ikke hva den het på det lokale språk. Navnet Teotihuacán skriver seg fra aztekisk tid og forteller at aztekerne (liksom mange andre grupper i postklassisk tid på 1400-tallet) trodde at det var her gudene og den femte skapelsen var blitt til. Vanlige antagelser er at lokalbefolkningen talte otomí, náhuatl eller totonak. Det er også uklart om Teotihuacán hersket over et imperium (slik europeere forstår ordet) eller om det kulturelle herredømmet man ser spor av først og fremst besto i handelsnettverk og religiøs inspirasjon. Det finnes avbildninger og statuer av krigere og krigsguder, men de tallrike og fint tilvirkede murmaleriene har oftest mytiske og religiøse motiver.

Religion

Reproduksjon av detalj av Quetzalcóatls tempel i Citadellet i Teotihuacán
Reproduksjon av detalj av Quetzalcóatls tempel i Citadellet i Teotihuacán, utstilt i Mexicos nasjonale arkeologiske museum. Tempelet hadde opprinnelig sju lag eller etasjer i såkalt talud-tablero-stil, hvor innrammede felt (tablero) med plass til gudebilder i gips avløses av en talud, skrånende avsats. I Teotihuacáns storhetstid spredte denne måten å bygge en trappepyramide på seg over hele Mesoamerika. Figurene er Quetzalcóatl (den fjærkledte slangen) og Tlaloc, ansiktet med utstående øyne. Fargene tilsvarer de opprinnelige.

Ved siden av Quetzalcóatl står skikkelsen som nåtidens historikere har gitt navnet «Den store gudinnen» som den fremste av byens guddommer. De mange murmaleriene av henne viser en figur med en fugl (gjerne en quetzal) som hodeplagg og en neseplugg med hengende klør. Fra hendene faller det vann, frø og jadesmykker. Fra hodeplagget skyter det opp vegetasjon, i grenene løper edderkopper og sommerfugler og det drypper vann ned til gudinnens hender. Sannsynligvis er dette en representasjon av livets tre, en axis mundi, som vi gjenfinner over hele Mesoamerika. Den store gudinnen representerer vannets kretsløp og underverdenens sentrale rolle i fornyelsen av livet, og oppfattes ofte som en variant av regnguden Tlaloc eller dennes ektefelle. Teotihuacáns store gudinne er unik for byen, men kan gjenkjennes i aztekernes Xochiquetzal som representerer kreftene i graviditet, fødsel og moderskap. Som guddom for jordbruk og natur kan det være at hennes forløper i Teotihuacán var mindre bundet til kjønn, for Den store gudinnenes klesdrakt er ikke spesifikt feminin.

Den fjærkledde slangen er ikke unik for Teotihuacán, men gjenfinnes overalt i mesoamerikansk historie. Slangen forbinder natur og kultur, himmel og jord, visdom og håndverk og den materialiseres i røyken fra offerilden. Mye av det moderne mennesker oppfatter som sosialt, politisk og religiøst liv var integrert i tallrike ritualer hvor prester og herskere forrettet. Ved siden av offerkniver av obsidian, var røkelseskar Teotihuacáns store eksportartikkel.

Imperium?

Teotihuacán

Solpyramiden i Teotihuacán er et av verdens største byggverk.

Av /KF-arkiv ※.

I innskrifter fra Tikal og andre mayabyer omtales byen som Puh, som betyr «sivstedet» og viser til hvordan menneskene lever tett som siv, som i en storby. Det tilsvarende ordet på náhuatl er Tula (eller Tollan) som også kan bety «storby». Teotihuacán var simpelthen den første i sitt slag.

I år 378 besteg Siyah K'ak' tronen i Tikal, den da største byen i mayalandene. Han er avbildet med klesdrakt og insignier fra Teotihuacán. Innskriftene forteller at han ble innsatt av sin onkel Jatz'om Kuy (náhuatl: Atlatl Cauac) som opprinnelig kom fra Teotihuacán. Denne slektslinjen fra Teotihuacán hersket over Tikal til 476. Selv ble Jatz'om Kuy drept i et angrep på Monte Albán i 439. Man har lenge benyttet denne episoden i mayahistorien som belegg for at Teotihuacán var et imperium, ikke minst da innskrifter i mayabyene Copán og Quiriguá beretter om ætlinger av Jatz'om Kuy på sine troner. Det er imidlertid også mulig at den antatte stormannen fra Teotihuacán drev sine egne felttog etter å ha blitt kastet ut av hjembyen.

I årene mellom 550 og 650 begynte Teotihuacán å miste sin dominans. Vi må tro at klimaforstyrrelsene som rammet hele verden i årene 535–536 også rammet Mexicodalen hardt. Skjelettrester vitner om økende underernæring. Det er spor etter opprør, branner og militære angrep. Ødeleggelsene ser ut til å ha begynt rundt de store palassene langs De dødes aveny. Ved år 650 var folketallet sunket med en fjerdedel. I 850 var stedet redusert til en landsby med 5000 innbyggere. Flyktninger fra storbyen slo seg ned på andre steder i Mexicodalen. Regionale sentra utenfor dalen (El Tajín, Cholula, Cacaxtla) overtok handelsnettverkene.

Det mytiske Teotihuacán

Teotihuacáns fall rundt 650 og den kanskje enda bråere nedgangen til de store mayabyene i lavlandene i sør omtrent 100 år senere markerer et tidsskille i regionens historie. Mesoamerika går inn i såkalt postklassisk tid hvor militaristiske bystater dominerer. Fremst blant dem regnes toltekernes hovedstad Tula i Hidalgo og mayabyen Chichén ItzáYucatán. I krigermytene som dominerer offentlige byggverk og innskrifter fra denne tiden spiller fortellingene om gudeskikkelsene Quetzalcóatl og Tlaloc en vesentlig rolle. Quetzalcóatl, den fjærkledde slangen, assosieres i stor grad med den militariserte herskerklassen, foruten til all slags håndverk og urbane aktiviteter, mens Tlaloc, regngudene, representerer jordbruket.

I Tula så vel som i Chichén Itzá og de andre postklassiske mayastatene i sør, regnet herskerne seg som innvandret fra Tula og forvaltere av toltekiske insignia de hadde mottatt i «De syv hulene». I mesoamerikansk historieforskning var det lenge uklart hvor og hva Tula var. Nå mener stadig flere at nettopp Teotihuacán var det opprinnelige Tula.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg